Halve Norge er elektrisk - én sektor ødelegger statistikken

Kan Norge bli verdens første helelektriske samfunn?

I en fersk oversikt har Bellona og Elektroforeningen (EFO) hentet inn tall som viser at vi er kommet halvveis - 51 prosent av energiforbruket i Norge kommer i dag fra elektrisitet. Oversikten de har satt sammen er i hovedsak basert på statistikk om energiforbruk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Både Bellona og EFO mener at vi både kan og bør bli helelektriske. Og at det kan skje relativt fort.

- Det er artig at elbiler er det eneste området vi har satt inn ekstraordinære politiske tiltak på, og her er vi verdensledende. Det sier meg at vi har et stort potensial for å nå målet vårt om 100 prosent elektrifisering ganske fort, sier Per Øyvind Voie i EFO.

• Les også: Det er en storstilt elektrifisering på gang. Spørsmålet er når den vil gi utslag for oljebransjen (TU Ekstra)

- Gulrot og pisk er eneste løsning

Foreløpig er det særlig én sektor som brutalt trekker ned statistikken. Norge er kanskje kjent som elbil-landet, men når en ser på transportsektoren samlet - land, sjø og luft - er kun seks prosent elektrifisert, viser den ferske oversikten.

- Vi vet det funker å heve avgiftene på fossilt drivstoff og senke dem på fornybare løsninger. For å nå målet trenger vi rett og slett en elbil-politikk for resten av transportsektoren, med gulrot og pisk, mener Voie.

Einar Wilhelmsen i miljøstiftelsen Zero er enig. Det er kun politisk vilje som kan endre statistikken betydelig, og når det kommer til skipsfart går det alt for tregt, hevder miljøforkjemperen.

• Se oversikten: Dette er bilprodusentene som har kommet lengst med elektrifisering (TU Ekstra)

Mener elektrisk samfunn ikke er et godt mål

Til sjøs er det fergene som har kommet lengst. Om alle el-ferger under konstruksjon blir ferdig til planlagt tid, vil en tredjedel av norske ferger gå helt eller delvis på strøm i 2021.

Det er i hovedsak tungtransporten og hurtigbåtene som senker statistikken hva gjelder elektrifisering til sjøs. På land går elektrifiseringen raskere, med omtrent 200 elektriske busser på veiene innen 2020. Elbil-andelen er på rundt 5 prosent i 2018.

Samtidig er ikke 100 prosent elektrifisering noe godt mål, ifølge Wilhelmsen.

- Da er det veldig mange behov som ikke vil dekkes. Vi må ta i bruk flere fornybare energikilder. Men det er likevel nødvendig å utvide bruksområdet til elektrisitet om vi skal nå klimamålene våre, både ved å utvikle bedre batteri- og ladeteknologi og utvide strømnettet.

• Les også: Alle nye Volvoer blir elektriske i 2019 (TU Ekstra)

Investerer opptil 45 mrd.

Det foregår allerede en temmelig massiv oppgradering av strømnettet på landsbasis. Statnett planlegger å investere 35 til 45 milliarder kroner i perioden 2018-2022. I år fokuserer Statnett, som driver rundt 11.000 kilometer høyspentledninger og 150 stasjoner i landet, på å bedre forsyningssikkerheten i særlig tre sårbare områder: Nord-Norge, Stor-Oslo og Stavanger-regionen.

I en e-post til TU forsikrer kommunikasjonssjef Nina Yong Kviberg om at de gjennomfører løpende analyser og investerer der de ser at behovet er størst.

- Både for å legge til rette for ny produksjon og forbruk av strøm, og for å trygge forsyningssikkerheten, skriver hun.

Øyvind Voie i EFO synes imidlertid at store investeringer fra nettselskapene ikke holder. For å sikre en desentralisering av energinettet - at infrastrukturen også blir lagt i utkantnorge der behovene vil bli stadig større - mener han det er nødvendig med en nasjonal plan.

• Kommentar: IEA omfavner solkraft og elektrifisering. Nå må de bare oppdatere rapportene sine

- Denne diskusjonen har vi egentlig ikke startet

Dette er også på ønskelisten til energi- og miljøkomite-leder på Stortinget, Ketil Kjenseth.

- Vi har ingen slik plan i dag, men jeg har det på listen min og vi skal jobbe for dette fremover. Vi har et stort etterslep på flere områder, som for eksempel på det gammeldagse 230 volts én-fasenettet vi har ved de fleste boligfelt i dag. Dette vil etter hvert sette en stopper for elbil-utviklingen, siden det gjør det vanskeligere å lade hjemme. Det er en av de største utfordringene vi har på feltet.

Alle nye boligfelt bygges i dag med moderne tre-fasenett på 400 volt, men om en skal få fart på oppgraderingen av eldre felt vil det koste enorme summer.

- Da må noen betale, men skal nettleien opp, eller må vi ta fra andre steder? Den diskusjonen har vi egentlig ikke startet ennå, men vi trenger en nasjonal handlingsplan for å klargjøre nettop slike spørsmål knyttet til elektrifisering, sier Kjenseth.

• Les også: Elbiler og solceller krever mer av strømforsyningen. Det håper Lyse å løse ved et smartere nett.

Bygg og energi på topp

Mens transportsektoren ligger komfortabelt på sisteplass, er det energi- og byggsektoren som står for den høyeste andelen elektrisk energi, ifølge oversikten.

Begge sektorene kan skilte med en elektrifiseringsgrad på 81 prosent.

Deretter kommer norsk industri, som historisk sett er bygget på vannkraft. Totalt er 57 prosent av norsk industri drevet av elektrisitet.

EFO og Bellona har også samlet primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Her er store deler av energibruken fortsatt fossilt drivstoff, med sjarken Karoline som et eksempel på en flunkende ny elektrisk løsning. Det er verdens første el-fiskebåt.

Totalt sett er sektoren 21 prosent elektrisk.

For mer detaljer om oversikten, se faktaboksen under.

• TU spurte de politiske partiene om elektrifisering, leterefusjon og solkraft-støtte. Se svarene her.