Gikk mot fagekspertenes råd: Nå forventer de økte kostnader i omstridt veiprosjekt

Regjeringen verner mer natur i nye Rykkhustjønnin naturreservat for å bøte på de 27 dekarene som forsvinner i Lågendeltaet.

Det kom frem under tirsdagens pressekonferanse om E6 utbyggingen gjennom Lågendeltaet naturreservat.

– Jeg er veldig glad for at vi nå har kommet frem til en løsning jeg mener er god som tar innover seg det viktige prinsippet om at når vi skal bygge landet videre må vi passe på den samlede belastningen på naturen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Vil øke totalkostnaden

Sammen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård presenterte Barth Eide en løsning som vil gi om lag 800 dekar kompensasjonsareal med vernet natur. Dette er 29 ganger mer vernet areal enn det som oppheves ved byggingen av ny E6. I tillegg ble det presentert en rekke andre kompenserende tiltak.

Både Barth Eide og Nygård mener de har kommet frem til en løsning som både ivaretar transportbehovet og sikkerheten i regionen samt hensyn til naturen.

– På denne måten oppfyller vi både transportbehovet og sikkerhetsbehovet området trenger og vi klarer å ta vare på naturen, sier Nygård.

Et av tiltakene som ble presentert var en reduksjon av bredden på den planlagte motorveien, men Nygård kan ikke si noe om hvor mye dette bil ha å si for kostnadene knyttet opp mot prosjektet.

– Blir det samlet sett dyrere eller billigere enn den opprinnelige løsningen?

– Prosjektet i sum blir dyrere fordi vi betaler for avbøtende tiltak i større grad enn det var tenkt, sier han.

Og legger til at det blir opp til Nye Veier å svare på detaljene rundt dette.

Fikk nei fra direktoratet

Det var i februar det ble klart at regjeringen overprøvde Miljødirektoratet og åpnet for byggingen av nye E6 gjennom naturreservatet.

Det ble foreslått å ta ut 27 dekar vernet areal fra dagens Lågendeltaet naturreservat for å kunne bygge ny firefelts motorvei forbi Lillehammer.

Miljødirektoratet har tidligere sagt nei til å gi dispensasjon til å bygge E6 gjennom naturreservatet fordi de mener vilkårene for å gjøre unntak fra vernevedtaket ikke er oppfylt.

De har blant annet argumentert for at et tiltak som har så stor negativ samfunnsøkonomisk verdi, ikke kan sies å være en vesentlig samfunnsinteresse, som er vilkåret for å gi unntak fra verneforskriften.

Regjeringen på sin side har ment at løsningen er den beste for lokal- og tungtrafikk, og at utbyggingen av veien i deler av reservatet vil føre til mindre belastning på fuglelivet i andre deler av naturreservatet.

Avbøtende tiltak

På tross av at regjeringen har valgt å gå mot de faglige rådene fra Miljødirektoratet, har de lovet å gjøre tiltak for å gjøre inngrepene i naturreservatet så lite inngripende som mulig. Under pressekonferansen presenterte Nygård og Barth Eide hvilke tiltak de har valgt å gå videre med.

Tiltakene regjeringen har valgt å følge er blant annet at brua skal ha tette støyskjermer for å hindre vannsprut til reservatet og at dyr forstyrres av billykter. All veibelysning skal etableres på innsiden av disse skjermene.

I tillegg skal alt avrenningsvann samles opp og ledes til et rensebasseng på Hovemoen, veibredden inne i naturreservatet skal reduseres fra 23 til 20 meter for å redusere arealbeslaget og tidsperioden for ferdselsforbud i reservatet skal utvides.

Videre skal det etableres en tosidig støyskjerm på Lillehammer bru og vestsiden av dagens vei forbi Lillehammer sentrum og lysene på brua skal slukkes i den sårbare perioden for fuglelivet.

Verner naturområder som det ikke er rift om

Regjeringen har også bestemt seg for å kompensere for naturtapet ved å verne mer natur annensteds. Blant annet skal Rykkhustjønnin, et område på 793 dekar nord for Lågendeltaet vernes.

– Det hender jo at man går inn for å verne områder som ikke er så truet i utgangspunktet. Er det tilfellet her?

– Det har hendt. Men i dette tilfellet er det snakk om veldig verdifulle områder med høy naturkvalitet og viktige verneverdier, sier klima- og miljøminster Espen Barth-Eide til TU etter pressekonferansen.

Det er snakk om volum som alene er 29 ganger så stort som det som fjernes, gjentar Barth Eide. Motorveien vil isolert sett legge beslag på 27 av Lågendeltaet naturreservats 7080 dekar.

– Men er det noen andre interesser som kunne truet disse kompensasjonsområdene?

– De er jo ikke nedbygd nå. Det er derfor de kan vernes. Men det kunnet jo kommet andre planer om landbruk, industri og arealdisposisjoner som vi ikke vet om i dag.

– Men du vet ikke om det foreligger ikke noe konfliktpotensiale per i dag?

– Nei, ikke som jeg vet. Men poenget var mest at vi har jo noen vernemål, og at dette bidrar til å øke verneprosenten i Norge. Akkurat dette vernet skjedde på grunn av dette veiprosjektet.

Et langvarig prosjekt

Arbeidet med en ny E6-trasé forbi Lillehammer har pågått i mange år.

I dag går all trafikken på denne hovedfartsåren mellom Oslo og Trondheim over snart 40 år gamle Lillehammer bru, som i fjor hadde en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på 17.800 kjøretøy.

I 2050 er ÅDT på denne strekningen beregnet til 25.500 om ikke veien legges om, men med ny E6-trasé vil trafikken over denne brua isteden reduseres med 40 prosent, ifølge Nye Veiers konsekvensutredning.

Gjennomgangstrafikken skal ledes utenfor sentrum gjennom en tunnel på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, og krysse elva via nye Lågen bru.