samferdsel

Frykter Norge blir sinke: Vil firedoble andelen biodrivstoff i fly

Mens EU øker kravet til biodrivstoff i luftfarten fra nyttår, utsetter regjeringen å innføre tiltaket. Miljøstiftelsen Zero advarer om konsekvenser for bedrifter som satser på grønnere drivstoff.

– Nå havner vi bakerst og blir dårligst i klassen, sier Ingvild Kilen Rørholt i Zero om å utsette økning av andelen biodrivstoff i fly.
– Nå havner vi bakerst og blir dårligst i klassen, sier Ingvild Kilen Rørholt i Zero om å utsette økning av andelen biodrivstoff i fly.

Kortversjonen

  • Fra 1. januar øker EU kravet til andel biodrivstoff i luftfarten fra 0,5 til 2 prosent. Norge skulle opprinnelig gjøre det samme, men regjeringen har utsatt å øke innblandingskravet inntil videre.

  • Regjeringen begrunner utsettelsen med at de frykter for norske flyselskapers konkurranseevne, i hovedsak fordi Norge mangler tilgang til EUs database.

  • Miljøstiftelsen Zero mener at regjeringen uansett bør heve biodrivstoff-kravet til 2 prosent fra 1. januar, både av hensyn til klimaet og av hensyn til norske bedrifter som satser på bærekraftig drivstoff.

  • Tønsberg-bedriften Biozin vurderer et nytt biodrivstoffprosjekt med Equinor, og understreker viktigheten av politisk forutsigbarhet for slike investeringer.

– Norge har vært tidlig ute med biodrivstoff i luftfarten. Nå havner vi bakerst og blir dårligst i klassen, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i miljøorganisasjonen Zero.

Bakgrunnen er at Norge enda en gang utsetter å øke kravet til andelen avansert biodrivstoff i fly.

Mens resten av EU øker biodrivstoffandelen i luftfarten fra 0,5 til 2 prosent fra 1. januar, vil regjeringen beholde det gamle innblandingskravet på 0,5 prosent «inntil videre».

I tillegg til de ekstra klimagassutslippene det vil medføre, frykter Rørholt konsekvensene for norsk biodrivstoffindustri.

– Flere aktører i Norge ønsker å produsere e-fuels og biodrivstoff til fly og annen transport. De utsetter stadig sine investeringsbeslutninger, forteller hun.

Avansert biodrivstoff

Avansert biodrivstoff framstilles i hovedsak av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer fra råstoff som ikke kan utnyttes som mat eller dyrefôr.

En annen betegnelse som har blitt brukt om dette, er andre generasjons biodrivstoff.

Kilde: Miljødirektoratet

Først i verden med biodrivstoffkrav

I 2020 var Norge det første landet i verden som innførte krav om biodrivstoff i luftfarten. Da lød omsetningskravet, som det heter på fagspråket, på at minst 0,5 prosent biodrivstoff skulle blandes inn i drivstoffet.

I 2022 ble SV og regjeringspartiene enige om å trappe opp omsetningskravet til biodrivstoff i luftfarten til to prosent.

I 2023 måtte Biozin skrinlegge planene om å produsere avansert biodrivstoff i Åmli, men har siden gjenopptatt tråden. Administrerende direktør Thomas Skadal understreker viktigheten av langsiktighet for de som investerer i grønnere teknologier. Foto: Biozin
I 2023 måtte Biozin skrinlegge planene om å produsere avansert biodrivstoff i Åmli, men har siden gjenopptatt tråden. Administrerende direktør Thomas Skadal understreker viktigheten av langsiktighet for de som investerer i grønnere teknologier.

Økningen skulle egentlig tre i kraft i sommer, men ble utsatt til 1. januar 2025 for å synkronisere oss med resten av EU.

Så, i slutten av juni, varslet regjeringen at de utsetter opptrappingen til to prosent, denne gang på ubestemt tid.

Norge utestengt fra database

I meldingen begrunnes utsettelsen med at regjeringen frykter for konkurransesituasjonen for norske flyselskaper.

Norske myndigheter har nemlig ikke fått tilgang til EUs database der flyselskapene kunne fått registrert og godkjent bruk av biodrivstoff i EUs kvotesystem.

Uten godkjenning i databasen må norske flyselskaper, i motsetning til sine europeiske motparter, betale klimakvoter for biodrivstoffet de bruker. De kan heller ikke motta EU-støtte for ekstrakostnader knyttet til bærekraftig biodrivstoff.

Regjeringen frykter derfor at en opptrapping av biodrivstoffkravet kan føre til at norske flyselskaper miste konkurransekraft på det europeiske markedet, der andre aktører nyter godt av database-tilgangen.

At myndighetene ikke får tilgang til databasen, skyldes Norges årelange utsettelse av EUs fornybardirektiv.

– EU vil veldig gjerne at Norge innfører direktivet, så de har prøvd å sette hardt mot hardt, sier Rørholt.

I meldingen oppgir regjeringen at de «arbeider med» EUs fornybardirektiver.

– Flyselskapene tåler det

Database-tilgang eller ei – Rørholt mener at regjeringen uansett burde jekke opp omsetningskravet til to prosent fra nyttår.

– Jeg tenker at en økning på 1,5 prosent uansett er såpass liten at flyselskapene tåler det. De har heller ikke fått noen kompensasjon for de 0,5 prosentene med biodrivstoff de allerede opererer med, sier hun.

Hun mener regjeringens stadige utsettelser av klimamål, i dette tilfellet for luftfarten, stikker kjepper i hjulene på norsk næringsliv som satser på det grønne skiftet.

– Hvis man stadig skyver på alle klimatiltak og utsetter alle frister, blir det vanskeligere for flybransjen, og ikke minst produsentene av fornybart drivstoff, å satse.

Noe av det viktigste for disse aktørene er forutsigbarhet, understreker hun.

Da Ap- og Sp-regjeringen la fram sin felles Hurdalsplattform høsten 2021, lovet de en «storstilt satsing» på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff.

– Nå er det ikke så lenge igjen til valget, så nå må de snart komme med den storstilte satsingen sin, bemerker Rørholt.

Vurderer biodrivstoff-prosjekt med Equinor

Tønsberg-bedriften Biozin skulle bygge verdens første fabrikk for storskala produksjon av avansert biodrivstoff basert på hydropyrolyse-teknologien IH2, men la planene på is da Shell trakk seg ut av prosjektet i fjor vår.

Bedriften studerer nå muligheten for et nytt biodrivstoffprosjekt i samarbeid med Equinor.

– Når du vurderer milliardinvesteringer hvor man må hensynta risiko knyttet til både teknologi og politisk styrte rammebetingelser, er man avhengig av langsiktighet i det myndighetene foretar seg, sier Thomas Skadal, administrerende direktør i Biozin til TU.

Skadal understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Innblandingskrav for avansert biodrivstoff er viktig. Både for at målene for reduserte klimagassutslipp skal nås, og for aktørene som vurderer produksjon av bærekraftige, fornybare drivstoff.

– Opptatt av å gjøre ting i riktig rekkefølge

Klima- og miljødepartementet har blitt forelagt uttalelsene fra Rørholt og Skadal.

– Vi er også utålmodige etter å få opp farten i omstilling i flybransjen, skriver statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland i en e-post.

– Omsetningskrav også for norsk flybransje vil øke, men vi har vært opptatt av å gjøre ting i riktig rekkefølge av hensyn til forutsigbarhet for luftfarten. Vi arbeider nå med å gjøre grundige vurderinger av innholdet i og konsekvensene av fornybardirektivet for Norge.

Powered by Labrador CMS