Forsvarets behov kan flytte jernbaneprioriteringene

Jernbanedirektoratets nye godsstrategi løfter fram militær mobilitet som en viktigere del av jernbanens rolle fram mot 2050.

Samtidig kan det få konsekvenser for hvilke strekninger som prioriteres, og hvem jernbanen faktisk skal frakte.

– Jo mindre kapasitet vi får bygd ut, jo hardere må vi prioritere. Hvis det skal transporteres mye militært materiell over lengre tid, vil det gå på bekostning av sivil transport, sier prosjektleder Helge Drösemeyer.

Nye krav til jernbanen

Bakgrunnen er en endret sikkerhetspolitisk situasjon.

Med Sverige og Finland inn i Nato har Norge fått en ny rolle i transport av militære styrker og materiell.

– Norge har fått en litt annerledes rolle etter at Sverige og Finland ble med i Nato. Vi er ikke bare mottaksland lenger, men også transittland, sier Drösemeyer.

Det betyr at jernbanen i større grad må kunne brukes til å flytte militære ressurser gjennom landet, ikke bare inn til Norge.

Baner får ny betydning

Denne utviklingen påvirker også hvordan jernbanen prioriteres.

Strekninger som kanskje ikke har vært blant de mest trafikkerte i dag, kan få økt betydning fordi de er viktige for militær mobilitet.

– Meråkerbanen har nok fått en litt økt oppmerksomhet som følge av Forsvarets behov, sier Drösemeyer.

Også Ofotbanen i nord og grensekryssende baner på Østlandet trekkes fram som viktige i denne sammenhengen.

På de to sistnevnte er det stor overlapp mellom militære- og sivile behov. Det betyr at investeringer som tas i sammenheng med militære behov også har effekt for sivil godstrafikk.

Vanskelig å erstatte

En viktig grunn til at jernbanen løftes fram, er kapasiteten til å frakte tungt materiell.

– Forsvaret sier jo selv at om de skal frakte militært materiell over 200 kilometer, så er det i realiteten ingen alternativer til jernbane, sier Drösemeyer.

Tog kan håndtere store volum og tung last på en måte som er vanskelig å erstatte med veitransport.

Det gjør jernbanen til en kritisk del av beredskapen.

Samme spor, ulike behov

Utfordringen er at både militær og sivil transport bruker den samme infrastrukturen.

Og kapasiteten er begrenset.

– Jo mindre kapasitet vi får bygd ut, jo hardere må vi prioritere, sier Drösemeyer.

I perioder med høy militær aktivitet kan det føre til at sivil transport må vike.

Direktoratet viser til erfaringer fra Ukraina, der den sivile godstransporten falt kraftig da krigen brøt ut.

Et mer sårbart system

Direktoratet påpeker at jernbanenettet i Norge har svakheter.

– Jernbaneinfrastrukturen sett over hele landet, den ligger jo ganske åpent til, sier Drösemeyer.

Bruer og tunneler trekkes fram som særlig sårbare punkter.

Manglende alternative ruter gjør at enkelte strekninger kan bli kritiske dersom noe skulle skje.

Ikke bare et spørsmål om spor

Beredskap handler heller ikke bare om infrastrukturen.

Godsbransjen opererer i dag med små marginer, noe som kan påvirke evnen til å bidra med transportkapasitet i tilfelle krise og krig. Et velfungerende jernbane­tilbud i fredstid er en forutsetning for et fungerende system i krise og krig.

– Det godsbransjen leverer hver dag er god trening på deres rolle i en krise eller krigssituasjon, sier Drösemeyer.

Samtidig peker direktoratet på at færre lokomotiver og strammere drift kan gjøre systemet mer sårbart over tid.