Første del av ny ringvei over havet

I 2028 åpner den 1,4 kilometer lange Nordhavnstunnelen med to løp for trafikk, i hvert fall ifølge planene.

Prognosene tilsier at over 8000 kjøretøy kommer til å bruke den hver dag.

Den er en viktig lenke til et storstilt utbyggingsprosjekt, med nye boliger og nye kontorer ut mot Øresund.

Københavnerne gjør som de har gjort i århundrer – de bygger ut i vannet. Nå også for å sikre mot økende vannstand og stormflo, som kan få større konsekvenser enn før.

Perspektivene strekker seg flere tiår fram i tid.

Nordhavn i Østerbro

Et par drøye kilometer nord for Den lille havfrue og Langelinie ligger halvøya Nordhavn, som ble laget på 1800-tallet. Den er omtrent to kvadratkilometer stor.

I Nordhavnen finnes fergeleier, containerterminal og fisketorv, samt lagre og industrielle virksomheter. Den er sentral for havnevirksomheten i byen.

Nå kalles Nordhavn for Nordeuropas største byutviklingsprosjekt. Her skal det fylles og bygges i flere tiår, kanskje fram til 2060.

Når det hele er ferdig, kommer området til å ha bygninger på nærmere fire millioner kvadratmeter i alt. Da vil det bo 40.000 mennesker her, og det skal være kontorlokaler for like mange.

Til sammenligning: I 2016, da Nordhavnen fortsatt var nesten bare havn og industri, bodde drøye 200 personer her.

Åtte år senere, i 2024, hadde innbyggertallet økt til nesten 4500.

En del av alt det nye skal bygges på den landjorda som allerede finnes. Men i den nordøstlige delen av Nordhavn blir det nybrottsarbeid: Fyllinger på 18 millioner tonn jord skal bli 1000 dekar med ny by.

Visjonen for Nordhavn er at det skal bli fremtidens bærekraftige bydel i København.

Og med så mange innbyggere og arbeidsplasser trengs det ikke bare ny veitunnel til Nordhavn, men også T-bane og bedre sykkelforbindelser.

Enda en kunstig halvøy

Like sørøst ligger havtomta for en annen av Københavns nye, kunstige halvøyer, Lynetteholm. Den skal være med på å sikre byen mot stormflo og økning i havnivået. Egentlig er den en utvidelse av Refshaleøen, også i sin tid en delvis kunstig skapt øy.

Lynetteholm er ikke liten med sine 2,75 kvadratkilometer. Når den er ferdig utbygd, rundt 2070, skal det bo snaue 50.000 mennesker også her. Og 30.000 kontorplasser skal finnes.

Første del av omkretsen (perimeteren) av Lynetteholm sto ferdig i 2023. Det er en steindemning, bygd opp fra sjøbunnen, og den stikker 2,5 meter over havet.

I år skal andre og siste del av denne rammen rundt den framtidige øya være ferdig.

Deretter vil det ta et par tiår å fylle opp området med overskuddsmasser fra byggeprosjekter i byen og omlandet.

Den prioriterte delen av nye Lynetteholm er fronten mot havet og Øresund. Her kommer et 2,7 kilometer langt buktende og variert kystlandskap. Den første lille delen åpner for publikum i 2029.

Ut mot havet

På lang sikt kan det bli en ny ringvei ut mot havet – Østlig Ringvej, som den vil hete (som den nye tunnelen i så fall blir en del av). Det er også snakk om ny T-bane i samme område øst for Københavns bysentrum.

Nordhavnstunnelen bygges så den kan bli en del av denne framtidige ringveien for biltrafikk.

I vest kobles Nordhavnstunnelen sammen med Nordhavnsvejtunnelen fra 2017, også den med fire felt.

Trafikantene vil oppleve de to som én tunnel.

Med den nye trafikkåren vil mye av tungtrafikken til og fra havneområdene forsvinne fra resten av veinettet på Østerbro.

Under planleggingen var det spørsmål om det skulle bli senketunnel av prefabrikkerte betongelementer eller plasstøpt tunnel i tørr byggegrop. Spørsmålet gjaldt særlig strekningen der tunnelen blir liggende under vann, under Svanemøllehavnen og Kalkbrænderiløbet.

Etter omfattende utredninger ble konklusjonen å støpe hele tunnelen i grop på stedet. Anleggstiden var beregnet til fem år.

Tunnelen er et av Københavns største infrastrukturprosjekter.

10.000 tonn med spuntvegger er rammet ned i grunnen. Her fra starten i mai 2023.

I oktober samme år hadde entreprenøren skapt den kanskje største sandbanken i Østerbro.

Først ble mye av småbåthavna Svanemøllehavnen nærmest fylt opp med sand og masser, levert på kjøl.

Etter komprimering ble spunt satt, samt armerte betongpeler og jordankere som fundamentering.

Over 10.000 tonn med spunt er gått med, ifølge Vejdirektoratet.

Utgravingen av den opptil 18-20 meter dype byggegropa startet i april 2024.

Her blir tunnelskroget nå støpt. Så skal det fylles opp med masser rundt den, før det kommer et lokk på toppen. Overskuddsmassene skal vekk, og til slutt kan småbåteierne bruke havneområdet som før.

Grunnvannsproblemer

I januar 2025 meldte Vejdirektoratet at tunnelen ville bli forsinket.

Hovedårsaken er problemer med synkende grunnvannsnivå.Egentlig skulle den åpne sommeren 2027, men entreprenøren hadde kommet til at den først kunne åpne våren 2028.

Kort etter var første bunnplate i tunnelen støpt.

Tunnelen støpes med en forskalingsvogn hvor bunnplaten støpes først, deretter midtveggen, og så vegger og toppdekke. Så flyttes forskalingsvogna til neste bunnplate.

I oktober i fjor gikk entreprenøren over til seksdagersuke og betongstøping i flere skift for å hente inn noe av forsinkelsen.

Vanskelig vintervær

Denne vinteren bygger entreprenøren tunnelen under Kalkbrænderiløbet, altså seilingsleden for småbåtene til og fra Svanemøllehavnen. Planen var å stenge leden i fem måneder fra og med oktober.

Men arbeidene har vist seg mer kompliserte enn ventet. Og vinterens vær i Danmark, med uvant store snømengder og sterk vind, har skapt ekstra problemer.

I januar meddelte Vejdirektoratet at leden vil åpne tidligst den 1. april, og kanskje ikke da heller.

Kilder: Vejdirektoratet, byoghavn.dk, lynetteholm.kk.dk, oestligringvej.dk