samferdsel
Først i Europa: Bruker kamera og laser for å samle informasjon om reiser
I 1,5 år skal trikken samle data fra alle Oslos ruter for å utvikle best mulig teknologi for førerassistanse.
Mens biler og busser stadig får flere selvkjøringsløsninger, har den teknologiske utviklingen latt vente på seg når det kommer til andre typer transportmidler som tog og trikk.
Og mens toget endelig er i ferd med å komme etter med nytt signalanlegg som vil gi et kvantesprang inn i teknologien, er det fremdeles kun manuell kjøring på trikken.
Det er det i ferd med å bli en endring på, om alt går som planlagt med de nye Oslo-trikkene.
Skal teste teknologi
Denne uken starter nemlig spesialutstyrt trikk innhenting av data fra alle byens trikkelinjer.
– Målet med datainnhentingen er å få hentet inn et grunnlag som gjør det mulig å utvikle førerassistanseløsninger til de nye trikkene, forteller Even Sollid, som leder kommunikasjons for Trikken hos Sporveien.
Sammen med den spanske trikkeprodusenten CAF deltar Sporveien i et flerårig EU-prosjekt for å teste ut ulike teknologiske løsninger for å bedre den daglige driften og sikkerheten på Oslotrikken.
De neste årene skal de teste ut hvordan ny teknologi kan bistå i den daglige driften og gi økt sikkerhet for både passasjerer og førere.
På trikkeverkstedet på Grefsen ble det derfor denne uken montert informasjon om datainnsamlingen på en spesialutstyrt trikk. Denne trikken har på Lidar (Light Detection and Ranging) og kameraer på en av de nye SL18-trikkene.
Bedre sikkerhet på trikken
Målet er å se på hvordan teknologi kan brukes for å gjøre trikkereiser mykere, tryggere og mer komfortable.
– Teknologi kan bidra til at trikken kjører de reisende like mykt og trygt uavhengig av hvem som kjører trikken, hvilken årstid det er eller hvor mye trafikk det er i byen, sider Sollid.
Informasjonen som hentes inn skal brukes til utvikling av førerstøttesystemer som blant annet kan gi hastighetsbegrensninger i spesifikke områder og automatisk nødbrems ved fare for kollisjon.
I oktober sporet en trikk på vei mot Stortorvet i Oslo av og kjørte rett inn i eplehuset. Det har senere kommet frem at trikken hadde en hastighet på 37 km/t et sted hvor høyest tillatt hastighet var 15 km/t, og at hendelsen skyldtes akutt sykdom hos trikkefører.
– Ville denne type førerassistanse kunne forhindret alvorlighetsgraden av utfallet av denne ulykken?
– Jeg ønsker ikke å spekulere i teoretiske utfall. Men vi jobber blant annet med teknologi som gjør det mulig å programmere øvre fartssperrer for eksempel i kurver og over veksler, forklarer Sollid.
Må utvikle teknologien
Trikken som skal hente inn dataene, er utstyrt med videokameraer som filmer trikkens omgivelser, Lidar og sensorer som registrerer bevegelser rundt trikken.
Dette gjøres for å kunne oppdage hindringer og ulike objekter langs trikkens vei. Datainnsamlingen skal benyttes til å utvikle verktøy for 3D-modellering og simuleringer som muliggjør testing og utvikling av assistansefunksjoner for trikk.
– For å kunne utvikle assistansefunksjoner som er pålitelige og gir en faktisk forbedring av sikkerheten, må systemene trenes med data fra den virkelige verden, forklarer Sollid.
I første omgang er ikke planen å utvikle revolusjonerende teknologiske løsninger som gir en førerløs trikk.
– Målet er i første omgang å utvikle funksjoner som likner de vi finner i moderne biler. De nye trikkene i Oslo kan utstyres med lignende teknologi, men løsningene er ikke ferdigutviklet, sier han.
Data og personvern
Filmingen vil skje i perioden februar 2025 til september 2026 og ikke overstige 90 minutter per dag.
Sollid forteller at trikken som filmer og samler data vil være utstyrt med informasjon langs siden, sånn at reisende og forbipasserende vil være klare over at de kan bli filmet.
– Alle personopplysninger vil bli innsamlet, benyttet, lagret og til slutt slettet i tråd med gjeldende personvernregelverk, forklarer han.
Det rettslige grunnlaget for databehandlingen er den legitime interessen til CAF og Sporveien i å gjennomføre et innovasjonsprosjekt for autonome trikker og videre å utvikle metoder og verktøy for 3D-modellering og simuleringer.
– De innsamlede dataene vil bli oppbevart i maksimalt 6 måneder. Etter denne perioden vil dataene bli anonymisert, sier Sollid.