Forsker om andelen ulønnsomme samferdselsprosjekter: – Veldig uvanlig

– Når jeg møter fagfolk og myndighetsrepresentanter fra andre land, får jeg ofte høre: «Dere har jo så mye oljepenger at dere ikke behøver å prioritere». Det er nok en del rett i det.

Det sier NTNU-forsker Morten Welde, som i en årrekke har forsket på samfunnsøkonomisk lønnsomhet i samferdselsprosjekter.

Uttalelsen kommer etter at Finanspolitikkutvalget nylig slo fast at rundt 80 prosent av store vei- og jernbaneprosjekter i Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 har negativ netto nytte.

– Veldig uvanlig

Samlet gir prosjektene et beregnet tap på nær 142 milliarder kroner, tilsvarende minus 0,37 kroner per investerte krone.

Ifølge Welde er dette et nivå av negativ lønnsomhet som er høyst uvanlig sammenlignet med andre land.

– Ja, det er veldig uvanlig. I andre land er samfunnsøkonomisk lønnsomhet langt mer styrende for hvilke prosjekter som faktisk blir bygget. Norge skiller seg klart ut, sier han.

Dårlige beslutninger

Finanspolitikkutvalget peker på økte byggekostnader og lavere reisetidsgevinster som viktige forklaringer på den svake lønnsomheten. Welde er enig.

– Det stemmer godt med det vi har funnet i forskningen, sier Welde.

Sammen med forsker Eivind Tveter har han skrevet en av hovedrapportene konklusjonene til utvalget er hentet fra.

I tillegg trekker han frem høyere kvalitetskrav, og ikke minst politiske beslutninger som årsak til de høye kostnadene.

– Det tas mange dårlige beslutninger. Man bygger for høy standard og for store løsninger i forhold til trafikkgrunnlaget, sier oppsummerer han.

Selv om nytte-kostnadsanalyser er et sentralt verktøy i planleggingen, mener Welde at de i liten grad brukes slik de er ment.

– Det er en viss sammenheng innenfor enkeltprosjekter, for eksempel når man velger trase. Men mellom prosjekter spiller lønnsomhet en veldig liten rolle, og for det totale investeringsnivået nærmest ingen, sier han.

– Bordet fanger

Et av hovedpoengene i Finanspolitikkutvalgets kritikk er at prosjekter som først er kommet inn i NTP er svært vanskelige å ta ut igjen, selv når kostnadene øker kraftig. Det kjenner Welde seg godt igjen i.

– Ja, bordet fanger. Når vi først har begynt å planlegge et prosjekt, er det vanskelig å avvise, uansett hvor dyrt og ulønnsomt det etter hvert viser seg å være, sier han.

Ifølge Welde skyldes dette blant annet plan- og bygningslovens prosesser.

– Det bygges opp store forventninger blant lokale interessenter og forpliktelser hos beslutningstakere, sier han.

Og trekker frem Nord-Norgebanen som et eksempel.

– Selv den vanvittige Nord-Norgebanen klarer ikke beslutningstakerne å si nei til.

Ville prioritert annerledes

Dersom samferdselsinvesteringene i større grad ble prioritert etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, ville mange store prosjekter blitt valgt bort, ifølge Welde.

– Mange svært store prosjekter, blant annet deler av ferjefri E39, er svært ulønnsomme. Helt nye jernbanestrekninger som Nord-Norgebanen er ekstremt ulønnsomme, sier han.

I stedet ville han prioritert vedlikehold, målrettede flaskehalsutbedringer, mindre tiltak på ulykkes- og rasutsatte strekninger og et nasjonalt veiprisingssystem.