Flere byer vil presse ut bilene med selvkjørende busser og midlertidige fortau

Hvis magen er blitt for stor til beltet, er den enkleste løsningen å lage enda et hull i beltet. Den smarte løsningen, derimot, ville være å spise sunnere og trene.

Slik forklarer Claes Kanold, som er sjef for radikal innovasjon i Oslos kollektivselskap Ruter, trengsel på veiene i sin presentasjon på årets EIT Urban Mobility North Summit i Helsinki.

Kanold forklarer at den enkle løsningen for å unngå trafikkork er å bygge enda en vei. Men en smart løsning vil være å få flere til å bruke kollektivtransport, slik at det blir færre biler på veiene. Han peker på en fremtid med flere førerløse busser, noe som både vil lette trafikken og økonomien.

– Det er bra for både luftkvaliteten og støynivået i Oslo at 93 prosent av alle solgte biler er elektriske. Men elbiler tar like mye plass som en vanlig bil. Derfor er køene enda verre, fordi man oftere kjører i en elbil enn hvis man har en vanlig bensinbil, sier Kanold og kaller personbilen kollektivtrafikkens største konkurrent.

På årets EIT Urban Mobility North Summit deltok over 75 beslutningstakere, trafikkselskaper, forskere, startups og fagfolk som jobber med mobilitet i byer over hele Nord-Europa for å bli oppdatert på de nyeste trendene innen kollektivtransport, samt hvilke utfordringer fremtidens mobilitet kan by på.

Førerløse busser

Selv om Kanold i Ruter sier at bilen er deres største konkurrent, er det viktig å se på hva konkurrenten har å tilby.

Blant annet peker Kanold på Google-selskapet Waymos førerløse taxier, som kjører rundt i San Francisco, som en del av fremtidens mobilitet.

– Men det er ikke fremtiden å frakte én passasjer om gangen, slik de gjør. Man må dele plassen, sier han og forklarer at taxiene bidrar til trafikkork på veiene, noe busser ikke gjør, da flere kjører sammen.

Derfor jobber Ruter med å få flere førerløse busser på veiene. Ifølge Kanold er noen av fordelene med de førerløse kjøretøyene at de ofte kjører bedre enn «ordentlige bilister». Sjåføren er innspart, som betyr at pengene kan brukes til å øke frekvensen på bussene.

Bedre bussopplevelse

Selv om både Waymo og Ruter har hatt problemer med at kjøretøyene foretar harde, unødvendige oppbremsinger, er Ruter ikke alene om å prøve førerløse busser i Norge. I Stavanger-området jobber trafikkselskapet Kolumbus med selvkjørende busser.

På North Summit presenterte Kolumbus også sin nye reiseplan-app, som har fokus på å ta brukeren enkelt fra A til B.

Appen er en såkalt Mobility as a Service (MaaS)-app, som skal gjøre kollektivtransport mer attraktiv.

I Kolumbus-appen skriver du bare inn reisemålet, deretter blir du guidet hele turen. Appen beregner selv kostnaden for hele turen, slik at man ikke trenger å bekymre seg for om man har kjøpt riktig billett til ruten. Man betaler når turen er slutt.

Siri Hamre Von Krogh, som er prosjektleder for mobilappen, forteller at man i appen kan følge med på bussen man skal ta. Når du nærmer deg stoppestedet ditt, sender appen automatisk et signal til bussen. På den måten trenger du ikke vente lenge.

Gradvis endring av byrommet

For at kollektivtransport skal lykkes i fremtiden, må man endre hvordan man ser på mobilitet i dag, konstaterte flere av møtedeltakerne.

For mens Ruter og Kolumbus prøver å gjøre bussturen mer attraktiv, arbeider Helsinki med gradvis å endre byens infrastruktur.

– Vi har fornyet vår CO₂-nøytrale helse- og handlingsplan og gjort en rekke tiltak for å redusere utslippene våre. Vårt nye mål er å være CO₂-nøytral i 2030. Deretter vil vi være CO₂-negative, forteller prosjektleder Leena-Maija Kimari i Helsinki kommune.

Kommunen har fremskyndet målet sitt med fem år, der tiltakene blant annet inkluderer en fotgjengerstrategi som skal endre bymiljøet slik at det i større grad støtter gåing. I år har kommunen flere prosjekter, som å utvide fortau og sette opp midlertidige sykkelveier på byens brede veibaner.

– Vi kommer til å ha flere slike pilotprosjekter i fremtiden, så vi kan finne ut hva som virker og ikke virker, sånn at vi kan lage permanente løsninger, tilføyer Niko Setälä, som jobber med å fremme gange, sykling og forbedre kollektivtransporten i Helsinki.

Windows of opportunities

Det er nemlig et viktig poeng at innbyggerne tar godt imot kollektive mobilitetsinitiativer.

Ifølge professor Milos Mladenovic ved Aalto-universitetet avhenger innovative ideer som førerløse busser og MaaS-apper av at den eksisterende kollektivtransporten presses så mye at beslutningstakere begynner å se mot nye måter å utvikle kollektiv mobilitet på.

Denne effekten kaller han «windows of opportunities» – mulighetsvinduer, der nisjeløsninger har mulighet til å endre det eksisterende systemet.

Men for å lykkes med å endre systemet, må man også lykkes med å endre folks atferd. Det kan for eksempel være å få færre til å ta bilen, noe som vil redusere trafikkork og klimaavtrykk, og i stedet få dem til å bruke kollektivtransport eller eventuelt sykle fra A til B.

– Til syvende og sist kommer det an på enkle følelser, som hvordan folk vil ta imot de ulike innovative mobilitetsløsningene, sier Mladenovic.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.