Finsk start-up kjører førerløse busser i nærmest all slags vær

De er over alt. Men uansett hvor de triller rundt, er det grenser for hva den franske Navya-bussen kan klare – til tross for de mange sensorene den har – når værgudene for alvor begynner å kaste regn, sludd eller andre ubehageligheter mot den.

I Finland er man mye mer selvsikre i forbindelse med lanseringen av matebuss-løsningen Gacha, som har blitt til via et samarbeid mellom den finske bedriften Sensible 4 og den japanske produsenten Muji.

Bussen ble presentert tidligere i vår, og den skal om kort tid begynne å frakte de første passasjerene.

Finske værforhold

Teknologien er testet under finske værforhold, og dette har i stor grad modnet teknologien, mener direktør Harri Santamala, som er medstifter av Sensible 4. Vi treffer ham på en telefon i Finland.

– Grunnlaget vårt er at vi har måttet ta utgangspunkt i finske værforhold i utviklingen av roboter til utendørs bruk, noe vi har jobbet med siden 1985. Og det gir oss en historisk fordel, sier han.

For selv om bedriften bare har noen få år på baken, finnes det ingeniører og forskere i gruppen med erfaringer fra selskapet GIM, Center of Excellence in Generic Intelligent Machines, og en bakgrunn fra Helsinki University of Technology (i dag Aalto University).

Første selvkjørende bil i 1990

Den første av bedriftens selvkjørende biler ble utviklet i perioden 1990 til 1993, og var en ombygd Mercedes-Benz Geländewagen. Den andre bilen, en ombygd Land Rover, så dagens lys i 2004 og deltok i Darpa-konkurransen som ble startskuddet for Waymo og andre selvkjørende biler, slik vi kjenner dem i dag.

For å kunne kjøre i all slags vær, er det ifølge Harri Santamala tre problemer som må løses.

For det første må man kunne finne ut hvor kjøretøyet befinner seg.

– Det vanskelige om vinteren er at du ikke kan se hele veibanen. Så kameraet til kjøretøyet er i seg selv ikke en holdbar løsning, og du kan heller ikke stole på bare GPS-en, så du blir nødt til å kunne lokalisere kjøretøyet ved hjelp av de dataene som du har til rådighet. Robottaxier og skyttelbusser er vanligvis programmert til å kjøre etter et digitalt kart, mens noen kan kjøre helt fritt. Løsningen vår er en blanding hvor vi bruker data fra lidar-sensorene til å kunne håndtere de utfordringene som oppstår underveis, mens vi samtidig kan holde øye med hvor på det digitale kartet bussen befinner seg, sier Harri Santamala.

Programvare og maskinvare

En annen utfordring er at sensorene kan ha problemer med å se noe, og dermed påvirkes sensordataene av de vanskelige værforholdene.

Dette gjelder mer for noen sensorer enn andre, for eksempel vil kameraet ikke være til mye hjelp til å kunne spotte hvitkledde personer i hvite omgivelser. Men heller ikke lidarer takler dette bra, siden de påvirkes av vann og snø. Radaren klarer seg bedre, mener den finske gründeren.

At den finske nysatsingen tør å kalle løsningen sin resistent mot vær og vind, bunner dermed i en spesielt effektiv kombinasjon av programvare og maskinvare som er testet i årevis, heter det.

Men i tillegg finnes det også det tredje krav, nemlig at kjøretøyet skal være forutseende. Så snart hjulene dine registrerer at du er i ferd med å miste veigrepet, kan man argumentere for at det allerede er for sent hvis du kjører for aggressivt, påpeker Harri Santamala.

– Dette problemet finnes det ikke én løsning på. En del av løsningen vil være å utnytte de mange informasjonene som samles inn fra forskjellige OEM-er om veiforhold via V2X, slik at kjøretøyet kan gjøre bruk av dem før det beveger seg inn i et område med risiko for glatte veier, sier Santamala.

Kjører med operatør ombord

I fredagens nyhetsbrev beskrev danske Mobilitytech for eksempel et initiativ fra produsenten Jaguar Land Rover, som har til formål å dele data om for eksempel huller i veiene eller glatt føre.

Sistnevnte er det ikke funnet noen holdbar løsning på ennå, men man kommer langt med gode sensorer som er plassert på en hensiktsmessig måte på kjøretøyet, anser Harri Santamala.

– Sensorkvaliteten og oppløsningen er veldig viktig under dårlige værforhold, og integrasjonen er viktig. For det dreier seg om hvordan du beskytter sensorene, og hvordan de monteres. Dette har vi eksperimentert med i årtier, sier han.

Bussen Gacha, som har fått navnet og designspråket sitt fra det japanske kapsel-leketøyet som du kan kjøpe i automater, har fått tillatelse av de finske veimyndighetene til å kjøre på offentlige veier, og det er ikke påkrevd at det er en sjåfør om bord. Men i likhet med hvordan det er med de aller fleste forsøkene av denne typen, vil det også her være en operatør om bord.

– Vi har det ikke travelt med å bli kvitt sjåføren. Men så snart vi er ferdige med å utvikle, kan vi selvfølgelig unnvære en person om bord.

Byområder

Prosjektpartnerne har fokus på å kjøre i byområder – i første omgang i byen Espoo, hvor Sensible 4 har hovedkontoret sitt. Den eneste spesielle tilpasning som vil måtte gjøres med infrastrukturen, vil være signalanleggene.

– Her bruker vi V2X-teknologi, som er en standard protokoll for å kunne avlese trafikklys. Årsaken er enkel, for hvis du vil være helt sikker på at bussen alltid kan se omgivelsene sine, må det alltid være tre sett «øyne», selv hvis en av de fastmonterte sensorene, radar, lidar og kamera på bussen ikke virker.

Prototypen skulle ha vært ute og kjørt med passasjerer i april, men på grunn av tekniske problemer må det settes en ny dato. Men det tar ikke lang tid, forsikrer Harri Santamala.

Denne artikkelen sto først på trykk hos Ing.dk (krever innlogging).