Fem spørsmål og svar om viltvarsling

Mange er redde for å treffe på elg eller andre dyr når de er ute i bil, viser en undersøkelse. Mange tusen dyr blir påkjørt hvert år, og antallet øker.

1. Hvorfor er det så mange viltpåkjørsler?

– Utbredelse av infrastruktur og mobilitet, er Hansens helt enkle svar. – Covid-19 viste at lavere trafikkvolum gir færre kollisjonsulykker mellom vilt og kjøretøy. Vi har lagt store deler av vår veiinfrastruktur gjennom dyrenes habitat. Om vi da ikke er obs og tilpasser farten der dyr er eller kan være, eller ikke tilrettelegger slik at de kan krysse trygt over veien, øker faren for viltpåkjørsler. Vær og snø påvirker også hvor vilt krysser.

2. Hvilke tiltak har man i dag?

– I dag finnes viltgjerder og viltoverganger, som samlet er den beste løsningen for å unngå viltkollisjoner. De gir ca. 90 prosent reduksjon i påkjørsler hvis det er gjort rett, ifølge partner Statens vegvesen. Men det er svært kostbart og ikke minst naturinngrep, påpeker hun.

– Da kan man se til hvordan man varsler – enten dyr eller sjåfør. For dyr har mye vært prøvd, for eksempel reflektorer for å skremme rådyr, uten å vise god nok effekt. Et pågående prosjekt med blant annet Bane Nor og Ruralis undersøker skremming av dyr med lyd.

– For varsling til sjåfører på vei er statiske skilt som viser økt sjanse for vilt vanlig, og noen steder har blinkende skilt vært prøvd. Testing av begge typer har vist lav effekt. Noen nyere biler bruker kamera og radar for å varsle fører om vilt. Det er likevel selve fartsreduksjonen, etter varsling, som vil stoppe kollisjonen – hvis den er stor nok.

3. Hvilken ny teknologi trengs?

– Ny teknologi for å varsle dyr kan være nyttig, men en bør forsøke å ikke skremme dyr unødig, og på et tidspunkt må dyrene krysse veien eller jernbanen. Noe av svaret kan være å forbedre selve datagrunnlaget ved bruk av ulike sensorer eller kamera for direkte deteksjon ute i terrenget. I prosjektet Wildetect jobber vi blant annet med kunnskapsgapet og hvilke teknologier som kan brukes til dette, sier Hansen.

4. Hvordan testes ny teknologi?

– Mens Norsk institutt for naturforskning (Nina) skal øke prediksjonsnøyaktigheten av hvor dyrene er og kollisjoner skjer, skal Høgskolen på Vestlandet og deres doktorgradprosjekt innen informatikk undersøke deteksjon ved bruk av dronebilder og automatisk gjenkjenning av både elg og hjort. Prosjektet skal forsøke å koble disse dataene konseptuelt og i test for å bedre deteksjon.

– Vi i Sintef planlegger nå kriterier for å teste aksept blant sjåfører basert på dette, både i kjøresimulator og under reelle trafikkforhold. Her ønsker vi å få kjørestrekningen i simulatoren så lik det som skal bli den reelle teststrekningen som mulig. Strekning blir høyst sannsynlig Østerdalen, et av de mest kollisjonsutsatte områdene i Norge for vilt.

5. Hva bør forskningen fokusere på framover?

– Mens vi også skal teste ulik varsling i bil, i app eller med skilt i samarbeid med gründerbedriften IMSA Knowledge Company og Statens vegvesen basert på prediksjon og deteksjon, vil en viktig del også bli det regulatoriske – å teste variable fartsgrenser med Statens vegvesen, sier hun.

– Det er dermed ikke bare nøyaktig deteksjon, men også varslingsteknologi og trafikkregulering, og videre hvordan slike løsninger kan gi effektiv endring i sjåførers atferdsmønster, vi må forske på for å få ned antall viltpåkjørsler.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 4/2024