Får bonus for å innfri klimakrav

Da Statens vegvesen lyste ut den 82 kilometer lange E10 Hålogalandsvegen som offentlig-privat samarbeid (OPS) i 2021, representerte anbudet en milepæl for vekting av klima- og naturforhold kontra økonomi. Pris utgjorde to tredeler av vektingen, mens generell kvalitet, klimautslipp og gode løsninger for å begrense naturinngrep utgjorde resten av tildelingskriteriene.

Vegvesenets målsetning var å redusere mengden CO₂-utslipp med 30 prosent målt mot hva som har vært vanlig for vegbygging fram til nå.

Kontrakten inneholder en rekke konkrete krav til gjennomføring, men ikke minst insentiver til å finne enda bedre løsninger etter hvert som prosjektet skrider frem, med bonusordning dersom man greier å oppnå større besparelser enn først planlagt.

Ved at Vegvesenet kun har gjort reguleringsarbeidet, og overlatt til entreprenøren å prosjektere veien inn i den utpekte linja, har planleggerne fått relativt frie tøyler for å gjøre valg som sparer både penger, utslipp og natur.

Betydelige besparelser

Ingrid Marie Sandøy, som er kontakt for OPS Hålogalandsvegen hos hovedentreprenør Skanska, sier dette gjør det enklere for planleggerne å finne arbeids- og klimabesparende tiltak, som for eksempel å minimere inngrep i myr eller planlegge veglinjer ut fra hva som gir de beste løsningene for transport og disponering av masser. Underveis i prosessen har man også økt andelen gjenbruk av dagens veglinje istedenfor å legge ny.

– Dette handler om at planleggerne har en stor grad av frihet i prosjekteringen og planleggingen av arbeidet. Vi har gjennom godt samarbeid mellom oss, underentreprenør og Vegvesenet gjort betydelige innsparinger både i prosjekterings- og gjennomføringsfasen, sier hun.

Skanska anslår ifølge Sandøy at prosjektets reduserte naturinngrep representerer et mulig utslipp på 62.000 tonn CO₂. I tillegg kommer besparelser fra selve anleggsdriften gjennom materialvalg og klimasmart drift, men Sandøy kan ikke gå konkret inn i måloppnåelsen på det nåværende tidspunkt, da dette oppsummeres senere som en del av kontraktsforholdet med Vegvesenet.

Elektriske maskiner

Selv om de største klimaeffektene oppnås gjennom prosjektering og planlegging, får bruken av elektriske maskiner mye oppmerksomhet. Vegvesenet har kontraktsfestet at det skal benyttes minst fem elektriske maskiner over 20 tonn, samt at 10 prosent av de tyngre kjøretøyene skal være elektriske.

Hos Skanska blir tre batterielektriske lastebiler faset inn i løpet av våren. I tillegg er frontlasterne som skuffer stein på tre av fem tunnelstuffer, elektriske. Disse maskinene er hybride og går på diesel under forflytning, men kobles til strømnettet på samme måte som boreriggene med 1000 volts kabel under arbeid inne i tunnelen.

– Vi kommer også til å kjøre hele flåten som senere kommer inn, for å drive vann- og frostsikring helelektrisk. Det handler om bolteboringsrigg, bakstuffbiler med plattformer og sprøyterigg, alt blir koblet til strømnettet. Før var det mye forurensning i tunnelen med dieseleksos, men nå får folk bedre arbeidsforhold, sier anleggsleder Roar Sve.

Han sier Skanska utviklet konseptet med elektrisk utstyr til vann- og frostsikring som følge av kravene som ble stilt i Hålogalandsveg-kontrakten, men er så fornøyde med konseptet at de også har tatt det i bruk på andre anlegg, blant annet E16 på Sollihøgda.

Streng kraftdisponering

I tillegg til elektriske maskiner tilknyttet strømnettet er også batterimaskinene på full fart inn. Hos underentreprenøren Hæhre har man kjørt en beltegående gravemaskin på batteri fra prosjektstart, og i løpet av våren ankommer også en hjulgående gravemaskin, en hjullaster og to lastebiler som går på batteri.

Lading av industrimaskiner krever mye effekt, noe som er mangelvare også i dette prosjektet. Entreprenørene har fått tilgang til langt mindre effekt enn de hadde ønsket seg og må husholdere strengt med den tilgjengelige effekten ute på byggeplassen.

– Vi har faktisk nedprioritert en ekstra brakkerigg for å ha nok strøm til ladinga av batterimaskinene. Vi har heller innlosjert arbeidsfolk rundt omkring på bygda, sier Hæhres prosjektdirektør, Jostein Nordstrøm.

Viktig erfaring

Fordi nettkapasiteten er begrenset, har Hæhre satset på en løsning med store batteribanker som lader jevnt og trutt fra nettet hele døgnet for å samle nok strøm til å levere hurtiglading til maskinene. Løsningen er langt mer kostbar enn om man kunne ladet direkte fra strømnettet, og Nordstrøm ser ikke for seg at eventuell bonus for oppnådde klimamål vil dekke inn alle merutgiftene ved batteridriften.

– En vanlig fossil hjulgraver koster 300 kroner mindre per time enn batterimaskinen, i tillegg til at den er dyrere å kjøpe inn. Dersom vi når klimamålene og får bonus, så får vi igjen for en del av dette. Men dette handler også om å oppnå resultater vi kan bruke i regningen på fremtidige kontrakter, dette handler om «karakterboka» vi opparbeider oss her. Det handler om å vise at vi faktisk gjør det vi sier vi skal gjøre, sier Nordstrøm.

Han er ikke i tvil om at batterielektriske maskiner vil utgjøre en vesentlig del av maskinparken i årene som kommer, og sier det er viktig for Hæhre å høste erfaring med bruken av dem.

Har doblet jenteprosenten

Mens kvinneandelen i bransjen ligger på 9 prosent, er hele 18 prosent av Hæhres arbeidsstokk på Hålogalandsvegen kvinner.

– Årsaken til at vi har mange damer på dette anlegget, er at vi har plukket de beste søkerne vi hadde tilgjengelig, og da har det blitt mange damer her. Så for oss handler kvinnesatsingen om å få opp en god base med potensielle søkere, sier Hæhres prosjektdirektør Jostein Nordstrøm.

Maskinfører Live L. Bertelsen (19) og stikningsingeniør Ida Marie Bredal Pedersen (26) har bare fulgt den veien de følte var naturlig og synes ikke det bør være noen sensasjon at det jobber jenter ute på anlegg.

– Vi bør vel ha kommet dit i 2024 at folk oppfatter det som vanlig, ja. Men det er kanskje lettere for folk i vår alder å tenke slik, vi har jo tatt utdanning i klasser hvor det har vært både gutter og jenter, og hvor det ikke ses på som noe veldig spesielt at jenter velger slike yrker.

Like fullt tenkes det på høygir i anleggsbransjen for å rekruttere flere kvinner. Som en del av konsernet Infra Group deltar Hæhre i initiativet «Jenter i Anlegg», et kvinnenettverk for alle kvinner i selskapene Hæhre, Isachsen og Contur. Tanken bak er å legge til rette for uformell nettverksbygging slik at alle skal føle seg inkludert på jobb.

– Det er vanskelig å rekruttere, for alle ønsker seg flere damer. Jeg vet ikke om dette prosjektet hjelper konkret på kvinneandelen, men vi håper det, sier Nordstrøm.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 2/2024