ESA starter etterforskning av Vy buss

Det skriver ESA i en pressemelding.

ESA, som har til hensikt å overvåke at EFTA-landene overholder regler fastsatt i EØS-avtalen, skriver at de i dag har besluttet å innlede en formell undersøkelse av mulig statsstøtte gitt av norske myndigheter til Vygruppen AS og dets heleide datterselskap Vy Buss AS.

ESA skriver at de har mottatt to klager som hevder at transaksjoner mellom Vygruppen og datterselskapet Vy Buss kan være uforenlige med EØS-reglene for statsstøtte:

• Den ene klagen skal handle om en kapitalinnførsel på én milliard kroner til Vy Buss fra hovedselskapet Vygruppen AS i 2018.
• Den andre klagen gjelder et lån gitt av Vygruppen til Vy Buss for oppkjøp av Flygbussarna AB.

Vygruppen opplyser til TU at de på nåværende tidspunkt ikke ønsker å kommentere etterforskningen.

ESA skriver videre at de er i tvil om disse overføringene er i samsvar med reglene for statsstøtte, og at de vil etterforske om penger gitt i statsstøtte til Vygruppen AS har blitt brukt til disse tiltakene.

Erling Hjelmeng, professor ved Institutt for privatrett ved UiO, forklarer at granskningen ESA har igangsatt handler om å finne ut om midler gitt av staten har blitt brukt til å øke konkurranseevnen til Vy Buss AS.

– Hvis et selskap mottar støtte til drift av en virksomhet som ikke er konkurranseutsatt, men velger å bruke de ubrukte statsstøttede midlene på drift av konkurranseutsatt virksomhet, er dette et brudd på ESAs reglement, slår han fast overfor TU.

Hjelmeng forklarer videre at det i slike tilfeller handler om å finne ut om Vygruppen har brukt midler tildelt drift av jernbanevirksomheten til å sette Vy Buss AS i en konkurransemessig gunstig situasjon. Slike overføringer kalles kryssfinansiering.

– Vi har hatt mange lignende saker de siste årene, der vi ser at for eksempel kommuner utnytter overskuddskapasitet i offentlig infrastruktur til å sette egne, konkurranseutsatte virksomheter i en bedre posisjon. Det er ulovlig, konstaterer han.

– Det er ikke lov å bruke disse midlene til å finansiere ulønnsom drift.

Ingen sanksjoner

Hjelmeng forklarer videre at etterforskningen nå vil vurdere hvorvidt en privat investor ville gjort det samme – den såkalte "private investor-testen."

Testen går ut på å finne ut om en investor fra det private markedet ville hatt mulighet til å operere på samme vilkår. Hvis lånet gitt fra Vygruppen til Vy Buss viser seg å ikke ha de samme vilkårene som en privat investor kunne fått, vil det være et brudd, opplyser han til TU.

– Og så går det andre veien. Når en privat investor gir et lån til en bedrift, for eksempel en datterbedrift, forventer man en viss fortjeneste på lånet. Om en privat investor ikke ville godtatt lønnsomheten på dette lånet, får heller ikke Vygruppen lov til å godta disse vilkårene.

– Hva slags reaksjon kan selskapene forvente dersom de blir dømt?

– Det er ikke vanlig med sanksjoner i slike saker, men man blir tilbakebetalingspliktig. Støtten som blir funnet ulovlig må betales tilbake, og lån gitt fra Vygruppen til Vy Buss må få markedsmessige vilkår.

Hjelmeng forteller at tilbakebetalingsprosessen ofte skjer som ekstraordinære utbytter, og at selv om selskapene ikke får noen bot, vil en slik dom være smertelig for Vy Buss. Det kan dreie seg om mye penger.

Flere liknende saker

Selv om ESA i dag opplyser at de igangsetter en formell undersøkelsesprosedyre, betyr det ikke at ESA har konkludert med at det foreligger ulovlig støtte.

For omtrent ett år siden innledet ESA en lignende etterforskning, der de den gang var i tvil om direkte tildelte PSO-kontrakter (Public Service Obligation contracts) fra 2018 utgjør eksisterende eller ny statsstøtte.

Dette er avtaler inngått mellom staten og et selskap for å sikre levering av viktige tjenester som ikke nødvendigvis ville blitt levert på kommersielle vilkår.

Etterforskningen pågår fortsatt, og ESA undersøker om kompensasjon gitt til Vygruppen for PSO-kontraktene for ulønnsomme jernbanetjenester, kan brukes til å dekke kollektivtransportbehovet de skal levere. Liknende saker har også blitt ført mot selskaper som Posten, SAS og flere kommuner.