Siste salve har gått.
Duften av sprengstoff synker bort.
Tunneldriverne er gjennom.
samferdsel
Endelig åpning i en kinkig tunnel
For et snaut år siden raste tusenvis av kubikkmeter med knust fjell inn. Tunneldriverne måtte svinge seg rundt. Men nå er det åpning i alle tre armer.
Grytidlig fredag 31. oktober smalt det.
Varaordfører Espen André Ludviksen (Sp) i Harstad kommune hadde en pangstart på arbeidsdagen. Han fikk fyre av et halvt tonn med sprengstoff.
Nå er det åpning i en trearmet tunnel gjennom Gullberget, rett vest for Tjeldsundbrua i Troms.
– Viktig å få hull på denne tunnelen. En stor milepæl, sier prosjektsjef Reidar Johansen i Statens vegvesen til TU.
Varaordfører Espen Ludviksen (t.v.) skal sprenge berg. Sprengningsbas Terje Mustadlien forklarer.
Geolog Julie Tønnesen og tunneldriver Bjørn Kjetil Presthus er lykkelige over å være ferdige med Gullbergtunnelen.
Han forteller at denne tredje lengste tunnelen i hele prosjektet også var den mest krevende når det gjelder bergkvalitet.
– Nå har vi ganske god kontroll på den kritiske framdriften i hele prosjektet.
Tunnelen er 4580 meter lang og blir et trafikknutepunkt på det store OPS-prosjektet Hålogalandsvegen.
Tre tunnelarmer møtes i en rundkjøring inne i fjellet.
Slik binder tunnelen sammen disse tre strekningene: Den nye delen av riksvei 83 mot Harstad, dagens E10 over Tjeldsundbrua – og ny E10 mot Lødingen, Lofoten og Vesterålen.
Gullbergtunnelen vil løse mange av trafikkproblemene som oppstår på vestsiden av sundet når for eksempel sterk vind gjør at Tjeldsundbrua må stenge.
– Her kan det bli kilometerlange køer på dårlig vei i dag, sier prosjektsjef Johansen.
Gjennomslaget er en etterlengtet milepæl for tunneldrivingen, som er tre-fire måneder på overtid.
Det store raset
8. januar gikk det ras i Gullbergtunnelen, rundt 1000 meter inn fra den sørlige enden. Etter en salve raste det ut store mengder med knust fjell fra tunneltaket.
– Enorme mengder. Tusenvis av kubikkmeter med knust berg, og mye vann og finstoff, så det var jo nesten som ei suppe, forteller prosjektsjefen i Vegvesenet.
Verken folk eller materiell ble skadet, men tunneldrivingen stoppet opp.
Problemet ble løst med å drive en såkalt bypasstunnel rundt rasstedet, cirka 100 meter lang.
Dermed kunne mye av det planlagte arbeidet pågå parallelt til tross for raset. Entreprenør Skanska kunne for eksempel sikre den dårlige sonen (en tidkrevende jobb) samtidig som de fortsatte med hovedtunnelen videre mot nord.
– Det har vært en utfordrende og tidkrevende jobb for våre tunneldrivere, sier prosjektdirektør Are Eliassen i Skanska i en melding.
– Her har vi lært mye underveis i prosessen, alle som en.
Ifølge Vegvesenet vil ekstraarbeidet gjøre at tunnelen blir dyrere, men det er for tidlig å si hvor mye.
På grunn av raset ble selve tunnelsprengningen forsinket med noen måneder. Men det påvirker ikke ferdigstillingen av tunnelen eller prosjektet.
