samferdsel
Drivakselen er plassert bakerst på nesten alle Ruters elektriske leddbusser
Kun 17 av Ruters 305 elektriske leddbusser har drift på mer enn de to bakerste hjulene.
Ruters elbusser har slitt med fremkommeligheten i Oslo og Akershus i vinter. Nå bekrefter Ruter overfor TU at nesten alle de 305 elektriske leddbussene som kjører i Oslo og Akershus kun har drivaksel på de bakerst hjulene – altså bak leddet på bussen.
– Alle har drivaksel bakerst. MAN-bussene på linje 25 har også driv på midten, skriver kommunikasjonssjef i Ruter Cathrine Myhren-Haugen i en e-post til TU.
I Oslo har Ruter 283 elektriske leddbusser, mens tallet for Akershus er 22. Kun 17 av disse har drift på to aksler, og alle opererer på linje 25 mellom Majorstuen og Haugerud.
Saksing
Myhren-Haugen forteller at plasseringen av drivakselen bak leddet av bussen stiller krav til sjåførens ferdigheter.
– Særlig ved igangkjøring på glatt føre. Hvis bakre ledd spinner og sklir sidelengs, oppstår lett ‘saksing’, skriver hun.
Overfor NRK har Bussmagasinets redaktør Tom Terjesen karakterisert drift på bakerste ledd som å sette motoren i tilhengeren på en bil.
Unibuss´ tekniske direktør Henrik Anderberg bekrefter at busser med drivakselen bak leddet har en tendens til utskyving av andre aksel i sving på glatt føre.
– Våre nyeste busser fra MAN har drift på aksel 2 og 3. Disse har bedre fremkommelig, sier Anderberg til TU.
– Har vært enerådende siden 90-tallet
– Hva er bakgrunnen for at drivakselen sitter bak leddet på elektriske leddbusser?
– Tradisjonelt er motoren bakerst i bussen, og gir god vekt på bakre aksel. El-leddbusser har batterier i og på bakre vogn, svarer Myhren-Haugen i Ruter.
Anderberg i Unibuss sier at drift på bakerste aksel har vært standard i mange år og enerådende fra lavgulvsbusser ble innført tidlig på 90-tallet. Han forteller at det var en naturlig plassering på grunn av bussene hadde hekkmotor – altså motoren bakerst i bussen. Dermed var det også størst vekt på bakerst akselen.
Overfor Bussmagasinet har Anderberg fortalt at de for anbudet for indre Oslo by fikk leverandøren til å omgjøre leddbussmodell fra dieseldrift til batteridrift for å møte Ruters materiellbeskrivelse. De elektriske leddbussene var altså ikke egentlig bygget som elbusser.
– Kunne ikke kjøpes da
– Elektriske motorer er jo som kjent mindre komplekse, veier mindre og tar mindre plass enn forbrenningsmotorer. Hvordan bidrar dette til kjøreegenskapene på elektriske leddbusser med drift kun på bakerste aksel?
– Jeg ser ikke at vi kan dra noen absolutte slutninger om det du spør om. Det blir mest synsing, sier Anderberg.
Han vil heller ikke svare på hvor mye dårligere fremkommelighet elektriske leddbusser med drift kun på bakre aksel har sammenliknet med tilsvarende diesel-leddbusser. Han unnlater også å svare på hvordan plasseringen av drivakselen har påvirket Unibuss´ vurderinger om å innstille bussavganger i vinter.
Anderberg sier imidlertid at det var ytterst få busser tilgjengelig med driv på to akslinger ved anbudene for indre Oslo by.
– MAN-bussene som vi har 17 av i dag kunne for eksempel ikke kjøpes da, sier han.
Ruter: – Vi stiller funksjonskrav
I kontraktene stiller ikke Ruter spesifikke krav til hvor mange drivakslinger bussene skal ha, eller hvilke hjul som skal drive bussene.
TU har spurt Ruter om de vil endre fremtidige operatørkontrakter for å spesifisere dette nærmere.
Ruter svarer at de stiller funksjonskrav i anbudsutlysningene og at tilbyderne/markedet svarer med løsninger de mener skal tilfredsstille behovet til drift året rundt.