– Det mest kompliserte veiprosjektet

Kristiansand: – Dette er nok det mest kompliserte veiprosjektet som pågår i Statens vegvesen nå, sier prosjektleder Jan-Helge Egeland til TU.

Osen av grillede hamburgere drar seg langsetter fergeområdet sør for Kvadraturen, for akkurat denne junidagen markerer entreprenøren og byggherren en milepæl.

Etter et halvt års arbeid er de ferdige med første del av ny fergeterminal, med billettbuer og alt.

Det var ingen liten jobb, det heller, men i det store bildet: Nå er det lagt noen nye brikker i et enormt puslespill som varer i minst åtte år.

Mangler bare en lufthavn

– Strekningen er et trafikknutepunkt uten like. Her finnes nesten alle typer av samferdsel å ta hensyn til, understreker Vegvesenets prosjektleder.

De mangler egentlig bare flytrafikk.

En container- og fergehavn ligger kloss opp mot tungt trafikkbelastede veier, det er kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere.

Hovedveien krysser jernbanen inn til byens stasjonsområde. Under og langs flere hundre meter av europaveien skal en jernbanestrekning til Clencore Nikkelverk bygges om. Her finnes tungindustri og et drivstoffanlegg.

Så godt som alle aspekter av tilværelsen er med i planleggingen, for like på nordsiden av E18 ligger byens kirkegård.

– Og her skal vi bygge ny vei.

Det er mye å tenke på ved Kristiansand fergehavn. Som for eksempel at her møtes to av Norges hovedveier på litt merkelig vis før de begge forsvinner fra landet.

E18 fortsetter i Newcastle (men siste fergerute dit ble lagt ned for snart 20 år siden) og ender litt vest for Belfast i Nord-Irland.

E39 følger fergeruten til Hirtshals og ender i Aalborg.

Det startet med overvannsrør

I 2021 dro Vegvesenet i gang med den første lille entreprisen, som handlet om å legge et nytt og viktig overvannsrør under bakken i havna.

I alt var det åtte mindre oppdrag som ryddet grunnen for at de store og tunge delene av prosjektet kunne gjennomføres.

Noe dreide seg om å redusere risikoen for de store tiltakene. I fergehavna finnes det kvikkleire, og for å stabilisere området er det lagt 230.000 kubikkmeter stein i terrasser i bassenget.

Men nå er selve veibyggingen i gang, og den blir innfløkt nok. Entreprenøren regner med at trafikken må legges om rundt 100 ganger (faseomlegginger, som det heter i bransjen) i løpet av de fire årene til veien skal være ferdig.

– Et suksesskriterium blir å rive dagens høybru, Vesterbrua, på en effektiv måte mens mange tusen kjøretøy skal forbi byen og inn til byen, sier Egeland.

– God planlegging av anleggsdriften og de forskjellige fasene er helt essensielt.

En trang anleggsplass

– Utfordringene er en trang anleggsplass, med naboer tett innpå og mye trafikk, sier prosjektleder Leonel Galis i Eiffage.

– Rent teknisk er det ikke vanskelig. Vanskene handler om at det er trangt, med alle konsekvenser det får. Det blir konsentrert arbeid på mange små områder, med mye koordinering og mange typer trafikanter.

– Og vi er i en bykjerne, så miljøpåvirkning er et poeng. Dette er et pilotprosjekt for utslippsfri anleggsplass, forteller han.

Den franske entreprenøren var i gang med arbeidet i oktober i fjor. Hittil har det meste skjedd på og rundt fergeterminalen.

– Grovt forklart bygger vi ny fergeterminal fordi vi legger beslag på så mye av det gamle arealet deres med den nye, store rundkjøringen ved Arkivet, forklarer Egeland.

I juni ble første del av den nye fergeterminalen tatt i bruk. Neste sommer skal del to stå ferdig, og da er terminalen komplett.

– Vi har et hektisk år foran oss.

I dag går europaveien forbi sentrum på den såkalte høybrua, 700 meter lang, som her ved Gartnerløkka.

Fra og med 2026 skal entreprenøren rive de gamle bruene i området.

Visjonen for området ved Gartnerløkka, ved hjørnet av Kvadraturen, i 2029.

Enorm midlertidig rundkjøring

Fram til høsten 2026 skal entreprenøren bygge så mye som mulig av veianleggene utenom trafikkerte områder, ved og rundt fergeterminalen: Den nye rundkjøringen ved Arkivet, for eksempel.

På høsten i 2026 kommer den virkelig store trafikkomleggingen. Da blir trafikken tatt ned i et nytt kryss, og dagens lokalvei (Vesterveien) blir provisorisk europavei.

Og så det som prosjektledelsen betegner som kinderegget i denne sammenhengen: Det som kanskje blir Norges største midlertidige rundkjøring på Gartnerløkka.

– Den blir nok like stor som et bykvartal, sier Egeland.

Inni den bygger entreprenøren to midlertidige bruer for E18-trafikk.

– Vi regner med 12 forskjellige faser med trafikkomlegging for å få bygd den midlertidige rundkjøringen, sier prosjektleder Galis i Eiffage.

– Så kan vi begynne rive store deler av dagens høybru og andre konstruksjoner, og kan begynne med å bygge nytt, som bruene over jernbanen, sier Egeland.

Fra høsten 2026 og i to år framover går tiden med til å bygge ferdig kjøreveiene i prosjektet.

Deretter gjenstår å bygge en sykkelekspressvei, og gjøre ferdig sideområdene.

– I 2029 skal vi være helt ferdige. Det ser bra ut nå. Eiffage leverer, sier Egeland.

Holder ikke mål

– Mye av dagens Europavei er ei lang kjørebru med døgntrafikk på opp mot 45.000 biler. Kapasiteten og sikkerheten holder ikke mål, sier prosjektlederen i Vegvesenet.

Det hele handler minst like mye om byutvikling som det handler om firefeltsvei.

– I dag er høybrua med Europaveien en visuell barriere. Når den er borte, kan byen og kvadraturen utvikles videre. Denne utbyggingen legger til rette for gode tverrforbindelser.

Når firefeltsveien er ferdig skal Vegvesenet bygge ny Havnegate, som er viktig for kollektivtrafikken.

To viktige trafikkmaskiner

To store konstruksjoner preger det ferdige prosjektet.

Ved Gartnerløkka, i sørvestre hjørne av kvadraturen, kommer det en stor rundkjøring over E18. Den tar seg av trafikk til sentrum og mot riksvei 9.

Lenger sørvest, rett på den andre siden av fergeterminalen kommer ny rundkjøring ved Arkivet, som det kalles, og den blir liggende under E39. Den skal håndtere trafikken til og fra fergene, samt trafikk i Havnegata.

Akkurat her bygger Eiffage en trafikkmaskin i tre plan, så og si, med jernbane til nikkelverket nederst, rundkjøringen i midten, og firefelts Europavei på toppen.

De 1400 nye meterne forbi Kristiansand får gjennomgående fire felt (som det ikke er i dag) og fartsgrense på 60 km/t. Og litt oppover- og nedoverbakker, men maksimal stigning blir på seks prosent.

Dagens slitne sykkelveier er mye brukt, med 300 passeringer i timen på en vanlig morgen. Om noen år ligger det en ny 5,5 meter bred sykkelekspressvei på oversiden av Europaveien.

– Trafikkmessig blir området langt mindre sårbart?

– Ja, vi får tre felt i hver retning å spille på når vi inkluderer av- og påkjøringsfeltene i kryssene. Og det blir kjørefeltsignaler, som vi ikke har i dag. Her skjer det noe i trafikken relativt ofte, og da blir det raskt kø overalt, sier prosjektleder Egeland.