Derfor brukes så «lite» på vedlikehold av jernbanen

Etter hastemøtet om togproblemene i forrige uke fikk Bane Nor-sjef Agnete Johnsgaard-Lewis spørsmål om hvordan de kan løse alle flokene på jernbanen. Hun svarte:

– Vi har behov for å fortsette det vi holder på med, som er å investere i vedlikehold og fornyelse. Det er det beste vi kan gjøre.

Det brukes mer på vedlikehold nå enn tidligere. Men ikke nok til å holde tilstanden stabil. Ifølge Bane Nor vil vedlikeholdsetterslepet fortsette å øke.

Nå er etterslepet på 132,6 milliarder kroner. Det har økt med 20 milliarder siden 2022.

I år bruker regjeringen rundt 35 milliarder på jernbanen. 7,5 av disse går til drift og vedlikehold.

Prioriterer ikke hardt

– Politikerne snakker om de riktige tingene, men prioriterer ikke hardt.

Det sier Bjørne Grimsrud. Han er administrerende direktør i Transportøkonomisk Institutt.

Grimsrud gir Bane Nor-sjefen rett i at de må gjøre mer av det de gjør. Men:

– Hvis vi ser på behandlingen av Nasjonal Transportplan (NTP) i Stortinget nå sist, så snakker alle om at vi må ta vare på det vi har. Men de går ikke av veien for å fremme nye store investeringsprosjekter.

Dette gjelder samferdselspolitikere generelt, ifølge Grimsrud.

– Det er altfor mye snakk om nye prosjekter. Særlig fra dem som er veldig glad i jernbane. De burde heller støtte Bane Nor-sjefens uttalelser om mer vedlikehold, sier Grimsrud.

Ulønnsomme prosjekter

For mens vedlikeholdsbudsjettet har vært ganske likt de siste 15 årene, har investeringsbudsjettet økt kraftig.

Det viser en gjennomgang og utregning arbeidsgiverforeningen Spekter har gjort og delt med TU.

I februar slo Finanspolitikkutvalget fast at 80 prosent av prosjektporteføljen i gjeldende NTP har negativ netto samfunnsnytte.

Utvalget skriver:

«Hovedprinsippet fremover bør være at nye store prosjekter ikke settes i gang med mindre de er samfunnsøkonomisk lønnsomme.»

I en fersk TØI-rapport er budskapet det samme. De anbefaler politikerne å utnytte eksisterende kapasitet bedre før det bygges nytt.

– Folk vil ha ting

Det mener historiker og Civita-rådgiver Aslak Versto Storsletten at det er mening i.

– Hvorfor har det vært større politisk vilje til å bruke penger på ulønnsomme prosjekter enn til å ta vare på jernbanen vi allerede har?

– Selv om det finnes mange analyser som viser at ingen nye prosjekter lønner seg, er det til syvende og sist et politisk valg.

Han forklarer at det er sterke regionale ønsker i samferdselspolitikken og at det er å imøtekomme disse, som får politikere valgt.

– Folk vil ha ting. Det er ingen overordnet tanke om at samfunnsøkonomi skal legges til grunn for beslutninger.

Påstanden støttes av regjeringens finanspolitiske utvalg:

«Det særnorske høye investeringsnivået bør reduseres kraftig så lenge lønnsomheten er så dårlig som i dag.»

NTNU-forsker Morten Welde kaller Norge «et klart unntak internasjonalt» på dette området.

– Åpenbare feilprioriteringer

Storsletten viser til Sverige. Der ilegges et prosjekts lønnsomhet en helt annen vekt når det skal prioriteres, forklarer han.

– Jeg vet ikke hvordan de får det til, men lønnsomhet vektlegges mer enn i Norge, åpenbart, både i argumentasjon og politikk.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har flere ganger de siste årene sagt at det nå satses på vedlikehold. Fortsatt bevilges det mer penger til nye investeringer.

– Når man ser de enorme utfordringene på jernbanen, skjønner jeg ikke annet enn at absolutt alt man bruker på jernbane, burde gå til vedlikehold. Det nytter ikke å bygge nytt når det som er her, ikke fungerer, sier Storsletten og fortsetter:

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er åpenbare feilprioriteringer.

Storsletten sier at vi ikke trenger å bruker mer penger på jernbane. Hadde alt gått til vedlikehold, kunne man brukt mindre.

– Så kan det plutselig komme et lønnsomt prosjekt. Da bør det bygges ut, men slik ståa er i dag, bør alle nye prosjekter vrakes.

– Må skje gradvis

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) skriver i en e-post til TU at regjeringens viktigste jernbaneprioritering er å ta vare på infrastrukturen som allerede finnes.

Likevel har de bevilget rundt én milliard kroner mindre til vedlikehold i år enn det som i NTP anslås å være behovet.

– Hvorfor?

– Opptrappingen av innsatsen, i tråd med ambisjonene i NTP, må skje gradvis. Dette for å sørge for at ressursene blir brukt effektivt og for at arbeid i sporet ikke går for mye ut over togtrafikken.

– Er problemene vi har sett på jernbanen i det siste, et symptom på politiske feilprioriteringer over tid?

– Mye av dagens infrastruktur er gammel og har ikke blitt tatt godt nok vare på gjennom år og ulike regjeringer. På vår vakt har vi tatt problemene på alvor og satt i gang en stor snuoperasjon for å få bukt med årtier med forfall på jernbanen.

Til Storslettens idé om å bruke alle jernbanemidler på vedlikehold, viser Kroglund til strategien i NTP:

– Vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må.