Brua i Austin ble rustet opp i 1980.
Og ble svært populær hos en noe uventet brukergruppe.
Flaggermus.
Meksikanske bulldogflaggermus.
Hver sommer holder flere hundre tusen av dem til under brua.
samferdsel
Denne brua har sitt eget flaggermus-show
Skinnvengene kom litt skjevt ut i starten. Nå er de en attraksjon.
Gjennom byen Austin i Texas renner elva Colorado, som ikke skal forveksles med sin store og langt mer kjente slektning med samme navn i vest.
Akkurat denne Colorado-elva ligger i sin helhet i Texas.
Den første brua over elva i Austin var ei flytebru, bygd rundt 1870, men den ble raskt erstattet av mer varige konstruksjoner i tre og jern.
I 1910 åpnet brua som skulle bli så attraktiv for flyvende insektspisere: Congress Avenue Bridge. I 2006 ble den omdøpt til Ann W. Richards Congress Avenue Bridge. Hun var den 45. guvernøren i Texas.
Brua med det lange navnet er ei 288 meter lang buebru i betong med seks spenn, den har seks kjørefelt og gangvei på begge sider.
Nye brukere
I 1980 ble den rehabilitert og deretter svært populær blant disse skapningene: Tadarida brasiliensis.
Med andre ord: Meksikanske bulldogflaggermus eller mexican free-tailed bat.
Flaggermusene likte seg noe veldig oppe i betongen under brudekket.
De kan kalles trekkflyvere, siden de tilbringer somrene i Texas og vintrene i Mexico.
Brua i Austin er en ynglekoloni, hvor drektige hunnflaggermus får unger om våren.
Skakk start
Få år senere var flaggermuskolonien blitt særdeles upopulær, og den sto nærmest i ferd med å bli utryddet.
Så evnet skinnvengtilhengere fra nær og fjern å snu stemningen. Brua ble en attraksjon.
Nå kalles den verdens største urbane flaggermuskoloni, og om sommeren står folk i kø i timevis før solen går ned.
– Godt hengefeste
Jeroen van der Kooij kan trygt sies å være en flaggermus-kjenner. Ikke bare setter han pris på dem. Han sitter også i den norske Artsdatabankens ekspertkomite for pattedyr.
Van der Kooij forklarer hvorfor brua er blitt populær: – De finner godt hengefeste, det er passe mørkt, og de har god fallhøyde for å starte flygingen, sier han til TU.
– Og de er godt beskyttet mot rovdyr og rovfugler.
Om dagen henger de oppned i ru og ruglet overflate og små sprekker i betongen.
Brulegemet tar opp solvarmen. Dermed holder ungene seg varme om natten, mens mødrene er ute på jakt.
Og elva sikrer mat: Insekter som klekkes i vannet.
– Vi kjenner til flaggermuskolonier i bruer både på kontinentet og i Norge, forteller van der Kooij.
Flaggermusvennene
Interesseorganisasjonen Bat Conservation International mener at det lever et sted mellom 750.000 og 1,5 millioner flaggermus under brua hver sommer.
I hvert fall før, da det bodde rundt 750.000 personer i Austin, kunne man ganske sikkert si at byen til tider huset flere flaggermus enn mennesker.
Men innbyggertallet har vokst raskt og nærmer seg millionen.
Det skal være en spektakulær opplevelse når tusener på tusener av flaggermus flyr ut fra brua om kvelden, vanligvis rundt solnedgang.
Visit Austin oppgir at det kan ta så mye som 45 minutter før alle flaggermusene har forlatt brua.
Selskapet har følgende planleggingsråd til menneskene: Kom tidlig for å finne parkering og sikre deg plass.
For fortauene blir fort fulle.
Kilder: austintexas.org, Wikipedia