Debuterte i 1978: Nå kan vesttysk dieseltog gjøre comeback

Forsyningskrisen i togmarkedet tvinger selskapet Go Collective til å se mot en gammel kjenning for å sikre akseptabel drift på Svendborgbanen på Fyn.

På denne strekningen har selskapet, tidligere kjent som Arriva, fått klager på for få tog, noe som har ført til at pendlere blir stående igjen på perrongen.

Løsningen kan være det gamle dieseltogsettet MR, som fikk sin debut i Danmark i 1978 – nettopp på Svendborgbanen.

Go Collective har nylig testkjørt et MR-tog, bekrefter Mikkel Juul, kommunikasjonssjef i Go Collective. De gamle dieseltogene kjørte sist med passasjerer på danske skinner i 2018, den gang for DSB.

– Vi er nå i gang med å analysere dataene fra denne testen, skriver Mikkel Juul i en e-post.

Siden Go Collective fortsatt vurderer de innsamlede dataene, kan Juul heller ikke si hvor mange tog som eventuelt trengs, hvor mange kilometer de er tiltenkt, eller om det i det hele tatt er tilstrekkelig mange MR-tog tilgjengelige på markedet.

Press på Svendborgbanen

Go Collective kjører med redusert drift på flere av sine strekninger, deriblant på Svendborgbanen. En av årsakene er mangel på materiell.

Selskapet forklarer at lovpålagte vedlikeholdsrutiner tar langt lengre tid enn normalt, blant annet på grunn av utfordringer med å skaffe nødvendige reservedeler fra leverandørene.

Dette betyr at flere av Lint 41-togsettene, som normalt frakter Fyn-beboere frem og tilbake mellom Odense og Svendborg, ikke kan brukes.

Go Collective har også blitt rammet av uhell. I juli falt et eiketre over sporet på Svendborgbanen, og et tog krasjet deretter med treet, noe som satte et togsett ute av drift for en periode. Andre strekninger har også vært rammet: i juni kolliderte et Lint 41-tog med en traktor ved Silkeborg på en annen av Go Collectives strekninger.

Få alternativer

MR-toget er trolig ett av få alternativer Go Collective har til togbusser, sier sivilingeniør Tommy O. Jensen. Han er medlem av Ingeniørforeningens fagtekniske utvalg IDA Rail og har tidligere jobbet i mange år som ingeniørrådgiver innen jernbaneområdet.

Generelt er det svært få ledige tog på det europeiske togmarkedet som er egnet for kjøring i Danmark. I tillegg bør toget helst være utstyrt med det danske sikkerhetssystemet ATC for å unngå en omfattende ombygging og en etterfølgende lang godkjenningsprosess. De få MR-togene som fortsatt er i bruk, har dette systemet.

MR-toget utgjorde i flere tiår ryggraden i regionaltogtrafikken på Fyn og Jylland, og DSB hadde opptil 98 togsett i sin flåte. De fleste er i dag hugget opp eller solgt til utlandet, men en «liten håndfull» har overlevd og blir ifølge Tommy O. Jensen brukt til arbeidskjøring og opplæring av personale og gjennomgår derfor løpende vedlikehold.

– Togene vil nok virke noe gammeldagse innvendig, men fordelen er at de oppfyller de grunnleggende myndighetskravene, sier han.

God i en birolle

I 2018, det siste året MR-toget var i passasjerdrift, var det blant de mest ustabile i DSBs flåte, hvis man ser på antall kjørte kilometer mellom verkstedsbesøk. Den gangen kjørte MR i gjennomsnitt omtrent 12.000 kilometer mellom besøkene. Dette var riktignok bedre enn IC4 (omtrent 6000 kilometer), men langt fra IC3, som kunne kjøre nesten 40.000 kilometer.

For Tommy O. Jensen kan det likevel gi mening å sette toget inn igjen.

– Jeg antar at det ikke skal inngå i en fast ruteplan, men eventuelt fungere som reserve eller et supplement i rushtiden, sier han.

MR er ikke utstyrt med ERTMS og kan derfor bare settes inn på Go Collectives strekninger som har det gamle signalsystemet og det analoge trafikksystemet ATC. I tillegg til Svendborgbanen gjelder dette Tønderbanen.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.