De mener korridoren kan redde liv i gamle tunneler. Nå er patentet deres godkjent

Å havne i en brann i en tunnel er selve marerittet for de fleste. Beredskapen i dag er lagt opp til at man må redde seg selv.

Men tenk deg en løsning der en trygg rømningsvei med frisk luft og lys foldes ut fra tunnelveggen dersom det skulle begynne å brenne.

I slutten av januar fikk Kongsberg-firmaet BMO Entreprenør innvilget patent på en slik løsning.

– Jeg tror og håper at det kan være interesse for et slikt produkt som øker sikkerheten i gamle tunneler, sier daglig leder Jeppe Raaholt.

– Det er bare et spørsmål om tid før det skjer noe alvorlig i en slik tunnel. Det er ingen som vet helt hvor ille det kan bli, legger han til.

Selvlukkende skyvedører og friskluftanlegg

Patentet beskriver en redningskorridor for en tunnel som er foldet sammen når den ikke brukes. Når korridoren er sammenfoldet, skal den ikke bygge mer ut enn 30 centimeter fra tunnelveggen.

De fleste tunneler som er bygget i Norge er såkalte T8 eller T8+ tunneler, det vil si at de har en bredde på åtte meter, der veibanen utgjør 6 meter og det er en grøft eller veiskulder på omtrent én meter på hver side av veibanen.

Redningskorridoren skal kunne installeres i eksisterende ettløpstunneler, uten å måtte utvide dem.

Korridoren skal videre ha selvlukkende skyvedører og være forsynt med frisk luft fra et vifteanlegg.

Ideen ble første gang omtalt av NRK Vestland i 2017. Patentsøknaden var den gang akkurat levert, men det var før BMO hadde kjøpt rettighetene og før patentet var godkjent.

(artikkelen fortsetter under filmen)

Oppfinner i Sogn

Bak ideen står oppfinneren Asbjørn Nes i Luster. Han er oppfinneren bak en rekke andre patenter, blant annet på et flytende vindkraftverk og et konsept for ilandføring av personell og materiell fra skip.

– Jeg bor i Sogn, og det er mange tunneler her og det har vært stygge ulykker, forteller Nes til Teknisk Ukeblad om bakgrunnen for redningskorridor-oppfinnelsen som han patentsøkte i 2017.

«Det har de senere årene vært en rekke svært alvorlige ulykker i norske tunneler og det er ren flaks at ikke menneskeliv har gått tapt i disse ulykkene», heter det om oppfinnelsens bakgrunn i patentet.

Nes nevner spesielt brannen i Gudvangatunnelen i 2015. Da tok en turistbuss tok fyr og fire personer ble alvorlig skadet.

Nes mener sikkerheten i dagens tunneler er for dårlig, og er kritisk til om systemer der lys og lyd skal vise veien ut av tunnelen er tilstrekkelig til å bedre sikkerheten.

– Skjer det noe i en tunnel som blir fylt med røyk, så hjelper det lite om det er noen lys og piler som blinker. Du omkommer likevel, mener han.

Han mener at det er helt nødvendig at trafikantene kan evakuere til et sikkert rom og fremhever at oppfinnelsen er mer enn et sikkert rom – det er en trygg vei ut.

Nes ser for seg at løsningen skal ha en selvlukkende dør for hver tiende meter. På den måten kan man lett komme seg videre i tunnelen, dersom en del av den skulle bli sammenklemt av en bil.

– Det er greit at det er kort vei til nærmeste dør. Ved en brann må man forvente full panikk, sier oppfinneren.

Kjøpte rettighetene

Jeppe Raaholt, som leder BMO Entreprenør, forteller at oppfinneren tok kontakt med ham for to–tre år siden og fortalte at han holdt på med noe han synes var spennende.

– Jeg synes det var spennende selv, forteller Raaholt.

I 2018 kjøpte de rettighetene til patentet av Nes.

– Spesielt at det kan ettermonteres i eksisterende ettløpstunneler, gjør løsningen interessant, legger kollegaen Marius Hartmann Dietrichson til.

Han er avdelingsleder for driftsstøtte i entreprenørselskapet. Avdelingen han leder ser blant annet på ny teknologi som selskapet kan bruke.

Dietrichson understreker at det også kan være et marked for redningskonseptet utenfor Norge.

BMO Entreprenør driver hovedsakelig med rehabilitering av kaier, bruer, dammer, tunneler og kraftverk. I tillegg er de opptatt av teknologiutvikling.

– Alt slikt nybrottsarbeid er spennende i en litt konservativ bransje. Det er morsomt å få være med på dette for de ansatte, sier Raaholt.

Aluminiumskonstruksjon

Redningskorridoren er planlagt konstruert i aluminium. Utfordringene med aluminiumskonstruksjonen har de diskutert med Norsk Hydro.

– En av kostnadsdriverne er aluminiumen. Jo slankere konstruksjon du kan lage, jo rimeligere vil det bli, forteller Raaholt.

Entreprenøren har også vurdert ulike løsninger for å folde korridoren ut fra tunnelveggen. En stund vurderte de trykkluft, men nå mener de elektromotorer vil være det beste valget.

– Hele tanken med oppfinnelsen er at det skal være en slank konstruksjon som det er plass til i en enkeltløpet tunnel, forteller Raaholt.

Tar en sjanse

Entreprenørfirmaet har diskutert løsningen med Vegdirektoratet og Statens vegvesen. De er den potensielt største kunden for løsningen i Norge. Raaholt forteller at tilbakemeldingene fra etatens folk i Sogn har vært positive. Men om det er en løsning de kunne tenkt seg, gjenstår å se.

var _mqRT = _mqRT || []; _mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo-976098412', '976098412',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]); require(['https://www.tu.no/filer/regnskapstall.js'], function() {});

Han innrømmer gladelig at de tar en sjanse ved å utvikle løsningen. Vegdirektoratet har til nå satset mest på å utvikle varslingssystemer for å bedre sikkerheten i eksisterende tunneler.

– Vi vet ikke helt om det er et produkt som er ønsket av kunden. Det anser vi for den klart største risikoen, sier BMO-sjefen.

Også Raaholt er i likhet med Nes kritisk til om sikkerhetssystemer som viser veien ut alene bedrer sikkerheten nok i tunneler ved brann.

– Det er ikke så mye lettere å puste, selv om du vet hvilken vei du skal, sier han.

Han understreker at den aller beste løsningen er tunneler med dobbeltløp, der bilister kan rømme gjennom tverrslag og ut via det parallelle tunnelløpet. Kun et fåtall norske tunneler er bygget på denne måten.

Planlegger pilot-tunnel

Entreprenørfirmaet har frem til nå avventet Patentstyrets behandling av patentsøknaden. I slutten av januar ble søknaden godkjent og patentet meddelt, altså godkjent.

– Nå som patentet er innvilget, ser vi for oss at vi skal gå videre med det, forteller Raaholt.

Planen videre er å lage en 50 meter lang pilot av løsningen og montere den i en gammel tunnel på tidligere riksvei 55 i Sogndal kommune, som går under navnet Rubbeskallen tunnel.

Intensjonen med å lage et demonstrasjonsanlegg er både å kunne kjøre fullskalatester, optimalisere produktet, gjennomføre demonstrasjoner med brann og røyk og gi bedre prisestimater

– Vi må prøve å montere det før vi ser om tallene er riktige, sier Raaholt.