samferdsel

Ble tipset av konkurrent om regelbrudd hos Killingmo

– Hvis tipsene stemte, så ville ikke regelbruddene kunne avdekkes gjennom kontrollene, forklarte Vegvesenet under rettssaken.

- Vi var noe skeptiske til tipsene fra konkurrenten til Killingmo Freseservice, fortalte seniorrådgiver Leif Holst-Larsen (tv.) i krimenheten i Statens vegvesen. Tirsdag la han fram noe av det etterforskningen har kommet fram til. T.h. aktor Sigbjørn Arneberg.
- Vi var noe skeptiske til tipsene fra konkurrenten til Killingmo Freseservice, fortalte seniorrådgiver Leif Holst-Larsen (tv.) i krimenheten i Statens vegvesen. Tirsdag la han fram noe av det etterforskningen har kommet fram til. T.h. aktor Sigbjørn Arneberg.

En arbeidstaker kunne jobbe i nesten 17 timer, ta fem timer fri, og så jobbe i 19 timer igjen. Så arbeidsfri i drøye seks timer før en ny arbeidsøkt på 16 timer.

Det er et konkret eksempel på hvordan brudd på arbeidstidsbestemmelsene kunne se ut i Killingmo Freseservice, ifølge opplysningene til påtalemyndigheten og Vegvesenet.

Tirsdag redegjorde seniorrådgiver Leif Holst-Larsen i Vegvesenets Krimenhet først for hvordan etaten har håndtert etterforskningen i straffesaken mot to ledende ansatte i Killingmo Freseservice.

– Det begynte i 2018 med at Krimenheten fikk tips om at det forekom brudd på lønns- og arbeidsvilkår hos Killingmo Freseservice, sa Holst-Larsen i sin forklaring.

Vegvesenet la så opp til koordinerte kontroller i flere kontrakter, der hovedentreprenørene kontrollerte firmaet og rapporterte til byggherren.

– Det kom fram mange avvik, forklarte han.

20 Vegvesen-kontrakter i 2023

Fresefirmaet har jobbet i mange kontrakter for Vegvesenet, alltid som underleverandør til hovedentreprenøren.

– Siden 2016 har Killingmo Freseservice deltatt i 61 Vegvesen-kontrakter. I 2023 var firmaet inne i 20 kontrakter for Vegvesenet, blant annet sju asfaltkontrakter og sju utbyggingskontrakter, sa Holst-Larsen.

Senere i 2018 kom det dokumentasjon som tydet på at firmaet hadde rettet på problemene. En rapport fra Veidekke i oktober 2018 opplyste at Killingmo hadde fått bedre systemer for kontroll av blant annet lønns- og arbeidsvilkår.

– I 2020 fikk vi nye tips om brudd på lønns- og arbeidsvilkår hos firmaet, sa Holst-Larsen.

– Hvis tipsene stemte, så ville ikke regelbruddene kunne avdekkes gjennom kontrollene til Vegvesenet, sa Leif Holst-Larsen. Foto: Thomas Bjørnflaten
– Hvis tipsene stemte, så ville ikke regelbruddene kunne avdekkes gjennom kontrollene til Vegvesenet, sa Leif Holst-Larsen.

Tips fra konkurrent

Her handler det blant annet om tips fra en person i en konkurrerende bedrift til Killingmo Freseservice. Men Krimenheten hadde også andre kilder som pekte på ulovlig lange arbeidsdager, ulovlige timelister, ulovlige bonusutbetalinger og manipulering av timelister, etter det Holst-Larsen forklarte i retten.

– Vi sjekket tipset fra konkurrenten, og var litt skeptiske. Det kom også mange andre påstander fra samme person, og ikke alt var like troverdig, sa Krimenhetens representant.

Vegvesenet gikk gjennom tipsene i møter med politiet og Arbeidstilsynets spesielle enhet for arbeidslivskriminalitet.

– Alle var noe skeptiske, men var også enige om at det var noen interessante ting her. Hvis tipsene stemte, så ville ikke regelbruddene kunne avdekkes gjennom kontrollene til Statens vegvesen, fortalte Holst-Larsen.

I et møte i 2021 fortalte tipseren fra konkurrenten til etterforskerne at han hadde vært inne i Killingmos system. Deretter begynte han å sende flere timelister fra Killingmo til etterforskerne.

– Materialet var av forskjellig slag, og deler av det kunne opprinnelig være sendt fra flere steder. Vi forutsatte at alt var hentet ut på lovlig vis, sa Holst-Larsen i retten.

Timelistene som tipseren hos konkurrenten oversendte var i Excel-format, og ble brukt som grunnlag for anmeldelsen av Killingmo Freseservice og de to ledende ansatte. I oktober 2021 ble timeregistreringssystemet til Killingmo beslaglagt, og senere er det brukt som grunnlag for etterforskningen, ifølge Holst-Larsen.

571 arbeidsdager på over 16 timer

Krimenhetens representant fortalte at etterforskningen har konsentrert seg om brudd på reglene for daglig arbeidstid pluss overtid og hvile, og har ellers tatt noen stikkprøver på ukentlig arbeidstid.

Han sa at de har latt være å gå gjennom eventuelle brudd på reglene for lengre perioder eller for gjennomsnittsberegning. De har heller ikke sett på skiftarbeid og lønn.

– Når det gjelder brudd på maksimal daglig arbeidstid så har vi totalt funnet 571 arbeidsdager på over 16 timer, fortalte Holst-Larsen.

Han la fram flere eksempler fra bedriftens eget timeregistreringssystem på daglig arbeidstid på 19 og endog mer enn 20 timer.

Ett eksempel: En arbeidstaker startet klokka 05.51 en dag i august, og avsluttet arbeidsperioden klokka 01.38 dagen etter. Det er en arbeidstid på 19 timer og 47 minutter. Med fradrag for tre pauser på en time hver, og de skal først ha blitt opprettet i registreringssystemet flere uker senere, så ender det med 16 timer og 47 minutter.

Noen regelbrudd kan vel å merke også ha vært markert som "avvik" i bedriftens system.

–Tallene er resultater av manuell gjennomgang av nesten 90.000 linjer med opplysninger, så det kan være feil her. Men hovedbildet er ganske klart, mente Holst-Larsen.

– Må komme med nye bevis

– Dataene i basen til Killingmo er manipulert i stor stil. Aktors tall er upålitelige som bevis, sa advokat Anders Brosveet på rettssakens første dag på onsdag i forrige uke.

Forsvareren til Killingmo Freseservice mente under innledningen at etterforskningsgrunnlaget er uegnet for en rettssak:

– Vi må drive utredning fra dag til dag, og må sikkert komme med nye bevis som vi ikke vet om nå.

Den eldste av de to tiltalte forklarte i forrige uke blant annet at ledelsen i selskapet gjorde det de kunne for å holde seg til arbeidstidsbestemmelsene.

Det var i august 2023 at politiet tok ut tiltale mot to ledende personer i selskapet for grov, forsettlig arbeidslivskriminalitet. Selskapet ble også ilagt foretaksbot på 6,2 millioner kroner og inndragning av 1,95 millioner kroner til staten.

Powered by Labrador CMS