Avviser Borten Moes storbykritikk: – Det er de som bruker veiene i Oslo-området som betaler mest bompenger

Mens distriktene må ta til takke med «elendige fylkesveier» og ikke-eksisterende kollektivtilbud, kan storbyregionene «gni seg i hendene over milliardene som fosser inn til bypakker og byvekstavtaler».

Det skriver stortingsrepresentant Ola Borten Moe (Sp) og Tor Valdvik, samfunnskontakt i Kongelig norsk automobilklub (KNA), i et innlegg tirsdag hos NRK ytring.

Bypakker og byvekstavtaler omfatter blant annet kollektiv- sykkel og gangeprosjekter til de store byområdene.

– Bevilges ikke mer til byene

Som eksempler på prosjekter som er kostnadsmessig ute av kontroll, trekker kronikkforfatterne fram Fornebubanen i Oslo og Bærum, samt den ferske sykkelveien mellom sentrum og Fyllingsdalen i Bergen.

Brorparten av regningen for slike dyre byprosjekter sendes til staten og bilistene, skriver Borten Moe og Valdvik. De legger også til grunn at mesteparten av bompengene betales av folk som bor utenfor byene.

Så, hvem betaler egentlig for kollektiv- og sykkelprosjektene i byene?

Bjørne Grimsrud, administrerende direktør i Transportøkonomisk institutt (TØI), svarer med å bruke hovedstaden som eksempel:

– Det er de som bruker veiene i Oslo-området som betaler mest bompenger til byvekstavtalen i Oslo og Akershus, sier Grimsrud.

– Så det å gi inntrykk av noe annet, blir feil.

Det begrunner Grimsrud blant annet med at det er lite gjennomkjøring i Oslo. Om lag 90 prosent av reisene stopper eller ender i hovedstaden, og ikke igjennom den.

Ifølge den nasjonale reiseundersøkelsen for 2018-19 er en gjennomsnittlig arbeidsreise i Norge på 14,5 kilometer.

– Samtidig er det riktig at staten bevilger penger til kollektivprosjekter i byene. Men det bevilges ikke mer penger til transportformål til byene enn til distriktene, legger han til.

Mener det brukes mest på samferdsel utenfor byene

De som betaler mest for samferdsel i forhold til hva de får igjen, er trolig de som ikke reiser, sier TØI-direktøren. Grunnen er at mye av utgiftene til samferdsel, både i byene og ellers, finansieres over skatteseddelen.

– De fleste bruker jo transportsystemet i en heller annen sammenheng. Men om du ikke reiser så mye, verken kollektivt eller med bil, og samtidig betaler skatt, kan man si at du bidrar til et fellesskap som du ikke får så mye ut av selv. Men det gjelder også på andre samfunnsområder.

– By eller land - hvem får mest av samferdselsmidlene?

– Av statens midler blir det nok brukt mest per transportbruker utenfor byene, svarer Grimsrud.

Det er jo også statens oppgave å binde landet sammen, legger han til.

– Så det er ikke sånn at byene blir prioritert her. Det kan man på ingen måte si.

– Ikke urimelig

Blant dem som har stemt i kritikken på X, tidligere Twitter, er Ulrik Eriksen. Han er forfatter og journalist, og har gitt ut boka «Et land på fire hjul - hvordan bilen erobret Norge».

Av de drøyt 1300 milliardene i den ferske Nasjonale transportplanen (NTP) som fordeler seg over de neste 12 årene, går 88 milliarder til byvekstavtaler og belønningsordninger, påpeker han.

Det tilsvarer rett i underkant av syv prosent av totalen.

– De 11 byene som får disse midlene, utgjør om lag halvparten av Norges befolkning. Faktisk så bor de aller, aller fleste av oss i byområder. Så det er ikke helt urimelig at det går noen midler til kollektiv, sykkel og gange til stedene der folk bor, sier Eriksen til TU.

Borten Moe stemte for dyrt Oslo-prosjekt

Han påpeker at Borten Moe og Sp har stemt for veiprosjekter i Oslo med minst like høy meterpris, til tross for stor lokal motstand. Et av dem er senking av ring 1 under det nye regjeringskvartalet. Et annet er ny og utvidet E18 til Bærum og Asker.

– Store byer fungerer ikke med bare bil. Arealregnskapet går ikke opp, og det har vi akseptert for lenge siden. At Ola Borten Moe og KNA vil ha den diskusjonen, er kunnskapsløst, sier han.

Eriksen peker på et kjent fenomen innenfor trafikkplanlegging som tilsier at en økning av en veikapasiteten, eksempelvis med flere felt, etter noen år vil fylles opp av tilsvarende mer trafikk og kødannelse.

– En by som bruker veldig mye penger på vei vil nødvendigvis grave sin egen grav, sier han.

Han viser til utviklingen i mange amerikanske byer.

– De har brukt helt enorme ressurser på å ødelegge byene sine ved hjelp av motorveier, og satse på at forstedene skal fungere som nye byområder. Jeg har litt vanskelig for å se at det er et ideal som Norge bør satse på.

– Oppsiktsvekkende

Borten Moe og Valdvik har blitt forelagt kritikken som fremgår i artikkelen.

– Gode transportløsninger, inkludert velfungerende kollektivtransport og sykkelveier, er et gode både for de som bruker det og for de som bruker bilen, skriver de i et svar på e-post.

Duoen understreker at deres kritikk hovedsakelig går på organiseringen og de «manglende finansielle incitamentene» som de mener bidrar til svak kostnadsstyring og høy pengebruk på prosjektene tilknyttet byvekstavtalene.

I tillegg kommer «det faktum at det særlig er staten og bilistene som tar nesten hele regninga», skriver de

– Det er oppsiktsvekkende at ikke flere er opptatt av hva vi faktisk får igjen for enorme beløp og mangel på kostnadseffektivitet i store prosjekter. Det blir fort sånn når de som prioriterer ikke betaler.