Avfallsprodukt fra stålindustri skal gjøre veiene grønnere – testes på ny E39

Denne uken ble et helt nytt produkt testet under byggingen av ny europavei i Lyngdal.

1500 tonn med det som tilsynelatende ser ut som grønn stein, erstattet konvensjonell stein på en del av nye E39. Og det er ikke bare fargen på produktet som skal gjøre veien grønnere.

Silikomanganslagg, som er et avfallsstoff som dannes under stålproduksjon, skal redusere klimagassavtrykket for den nye motorveien, dersom alt går etter planen.

Første gang på europavei

Silica green stone, også kalt sigs, er en type slagg som dannes når silikomangan produseres. I dag har ikke produktet noe bruksområde, og det er noe industrien må betale for å bli kvitt. Det består av naturlige mineraler som kalsium, silisium, aluminium og magnesium og blir skilt ut fra manganmalmen i smelteprosessen.

– Dette er første gang produktet testes på en vei med trafikkmengden som er på E39 gjennom Lyngdal, forteller Anne Stine Johnson, som leder avdelingen teknologi og fag i Nye Veier.

Sigs testes som forsterkningslag på en 200 meter lang del av veien, som erstatning for stein.

– I stedet for å knuse ned jomfruelig terreng for å lage pukk og grus, bruker vi her et produkt som allerede ligger ligger klart, men som ikke har noe annet bruksområde. Det vil bedre CO₂-regnskapet for veien og trolig redusere kostnader til veibygging dersom det kan tas i bruk i større skala, sier Johnson.

Del av større prosjekt

Testen gjennomføres i regi av prosjektet «Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging». Prosjektet er finansiert av midler fra «Grønn plattform», som har fått 68 millioner kroner i nasjonale støtteordninger fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA.

Det er Nye Veier som er prosjekteier og Via-klyngen som driver prosjektet. Med seg har de 15 andre samarbeidspartnere, blant annet Sintef, som har gjennomført omfattende tester av produktet i laboratorium i forkant av testen.

– Vi stiller deler av E39 til disposisjon for viktig utvikling og forskning på fremtidens løsninger. Sigs blir liggende i veikroppen i flere år fremover. Når vi skal bygge neste del av E39 vestover, så krever det noe omlegging av forsøkstrekningen med SIGS. På det tidspunktet vil vi da få muligheten til å utforske forsterkningslaget med SIGS etter noen års drift, forklarer Anita Enebakk, prosjektsjef for E39 gjennom Lyngdal.

Åpner for slagg-materialer

Frem til nå har det vært strenge regler for hvilke materialer man kan bruke til veibygging, noe som ikke har tillatt testing av denne typen produkter. Men i år åpner veilederen for norsk veibygging (N200) opp for bruk av denne type slagg-materialer materialer.

– Vi er kjempefornøyd med at Vegdirektoratet nå åpner for permanent bruk av denne type materialer. Det skjer med en oppdatering som kommer i løpet av sommeren, sier Johnson.

Hun legger til at denne type prosjekter er helt essensielt om Norge skal klare å nå myndighetens mål om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030.

– Vi har etter hvert fått god oversikt over omfanget av problemet som må løses på klimafeltet i forbindelse med bygging av infrastruktur. Det vi har sett, er blant annet at materialer er en viktig post på klimagassbudsjettene våre, så her er det mye å hente, sier Johnsen.

Hun viser til at sigs er et godt eksempel her, som både har lavt innhold av miljøskadelige stoffer og er karbonnøytralt sammenlignet med stein fra pukkverkindustrien.

Finnes allerede en standard

Seksjonssjef Kjell Arne Skoglund i Vegdirektoratet forteller at årsaken til at denne type produkter ikke har vært tillatt tidligere, er at det ikke har vært behov for det.

– Norge har hatt rikelig tilgang til relativt billige steinmaterialer av god kvalitet over hele landet. Slagg har i norsk sammenheng vært en marginal ressurs med små volumer, selv om det lokalt har hatt en viss betydning, forklarer han.

Internasjonalt har imidlertid avfallsproduktet hatt et større bruksområde.

– Det skyldes at tilgangen til slagg har vært større i mange andre land. Derfor finnes det internasjonale standarder som inkluderer slagg. Det har vi kunnet dra nytte av nå når også vi innfører slagg som et tillatt materiale, sier Skoglund.

Han legger til at så lenge slagg oppfyller mekaniske krav som andre materialer må oppfylle for den tiltenkte bruken, og det ikke er fare for forurensende stoffer fra det aktuelle slaggmaterialet, ser Vegdirektoratet nytten av å kunne bruke slagg i vegbygging.

– Det er en lokal ressurs som absolutt bør kunne benyttes til et fornuftig formål i stedet for å bli et avfallsproblem. Slik sett håper vi i Vegvesenet å kunne bidra til bærekraft og sirkulærøkonomi, avslutter Skoglund.