samferdsel

– Anleggsbransjen når neppe klimamålene innen 2030

Mens både statlige byggherrer og entreprenører har høye ambisjoner om utslippsfrie anleggsplasser, går salget av anleggsmaskiner til dette formålet tregt.

Under byggingen av 509 Sør Tjora – Kontinentalvegen på Nord-Jæren bruker entreprenør Bjelland AS to 25 tonns elektriske gravere.
Under byggingen av 509 Sør Tjora – Kontinentalvegen på Nord-Jæren bruker entreprenør Bjelland AS to 25 tonns elektriske gravere.

Av totalt 4572 maskiner som ble solgt i Norge i fjor, var 208 utslippsfrie. Det viser salgstallene fra Maskingrossisternes Forening (MGF), som består av importører og forhandlere av anleggsmaskiner i Norge.

Administrerende direktør Tone Lindberg Grøstad i MGF synes dette er nedslående tall, og hun er slett ikke optimistisk på bransjens vegne når det gjelder muligheten for å nå målene man har satt seg.

– Jeg er sterkt bekymret for at miljøambisjonene på dette området allerede er i ferd med å sprekke. Takten i skiftet til utslippsfrie maskiner går for sakte, og 2030-målene peker nå mer mot 2040, mener hun.

Entreprenørene må ta kostnaden

Tone Lindberg Grøstad i Maskingrossisternes Forening Foto: Jørn Wad
Tone Lindberg Grøstad i Maskingrossisternes Forening

Hun viser til at en elektrisk gravemaskin fortsatt er to til tre ganger dyrere enn en tilsvarende fossildrevet maskin og peker på en rapport fra Sverige der Sweco har beregnet at en elektrisk maskin med totale kjøps- og driftskostnader først etter seks til syv år vil være billigere enn en tilsvarende dieseldrevet maskin.

– Det er ikke nok insitamenter for å få til innfasingen av utslippsfrie maskiner. I fjor endret Enova tilskuddsordningen, slik at de som nå ønsker tilskudd, må delta i en konkurranse. Forutsigbarheten er blitt lav, og risikoen for entreprenørene er blitt større. For det andre er det ikke lagt mer penger inn i prosjektene for å finansiere det grønne skiftet, og det betyr at merkostnaden må betales av entreprenørene. Det er mange eksempler på at der det i utgangspunktet er satt strenge krav i kontraktsutlysningene, blir dette forhandlet bort før kontrakten er underskrevet. I Oslo kommune har dette imidlertid fungert godt, legger Grøstad til.

Strengere krav i kontraktene

Klimarådgiver Per Harald Fjeldal i Statens vegvesen mener de sender tydelige signaler om omstilling. Foto: Linda Grønstad/Statens vegvesen
Klimarådgiver Per Harald Fjeldal i Statens vegvesen mener de sender tydelige signaler om omstilling.

Klimarådgiver Per Harald Fjeldal i utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen synes ikke at en markedsandel for utslippsfrie maskiner på 4 prosent er spesielt gunstig, men er sikker på at dette vil være et tall som vokser i årene som kommer.

– Statens vegvesens handlingsplan sier klart fra at utbyggingsprosjekter som lyses ut etter 2027, skal stille krav om nullutslippsmaskiner og -kjøretøy der dette er mulig. Det er et tydelig signal til markedet fra byggherrene om hvilke omstillinger som må skje i bransjen i årene som kommer. Oslo kommune var tidlig ute med å stille krav om nullutslippsmaskiner og har vært en pådriver, sier Fjeldal.

– Utviklingen går raskere enn forutsatt

Også andre statlige byggherrer, som Bane Nor og Nye Veier, har satt seg lignende mål om å redusere de direkte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030.

– Erfaringene våre hittil er at utviklingen av elektriske anleggsmaskiner nå skjer raskere enn vi kunne ha forutsett for kun få år siden. Barrierer mange trodde var uovervinnelige, finner nå sin løsning, også innen større maskiner, mener Fjeldal.

Statens vegvesen estimerer et påslag i entreprisekostnaden på i størrelsesorden 1 til 3 prosent i 2023 for en 50 prosent elektrisk anleggsplass. Med økt salgsvolum vil kostnadene for elektriske maskiner gå ned, sier Fjeldal.

Powered by Labrador CMS