3000 meter riksvei blir ferdig åtte måneder før planen

Evenstad i Østerdalen: Et hovedproblem med gamleveien var Messeltsvingene, hvor det ble problemer for trafikken nesten hver vinter.

– Den opprinnelige planen handlet om å utbedre strekningen. Men med kurver som går i hytt og pine og generelt dårlig kurvatur ble konklusjonen at det var like greit å bygge ny vei, forteller Vegvesenets byggeleder Stig Johansen.

De nye fem kilometerne bygges øst for gamleveien og blir en temmelig rett og bredere strekning. Den er dimensjonert for å tåle en 200-årsflom samt litt til.

Rundt 350 millioner kroner koster det, men etter et drøyt års anleggsdrift er tre kilometer ny vei nå på nippet til å være ferdige, åtte måneder før den opprinnelig planlagte fristen.

26. november skal strekningen være ferdig asfaltert, og trafikken kan settes på med redusert hastighet.

– Det har gått fort. Vi har vært heldige på flere vis. For eksempel kom det ikke noen stor vårflom i år, for første gang på flere år, sier Johansen.

Han framhever en annen årsak til at byggingen har gått raskt: En stor del av de rundt 800.000 kubikkmeterne med masser til veien er hentet ut fra et område som ligger bare et steinkast unna selve veitraseen.

Prosjektleder Frank Mellemstuen kom hit som ansatt i Gjermundshaug Entreprenør, som så fusjonerte med søsterselskapet, slik at han nå arbeider i Anlegg Øst Entreprenør.

– Dette er kanskje den fineste jobben vi har hatt i min karriere, sier han.

– Å bygge ny vei parallelt med den gamle betyr mye bedre sikkerhet for oss som gjør jobben. Vi har drevet mye med utbedringer av riksvei 3, og det kan være langt mer krevende, forteller Mellemstuen.

– Et kjempefint prosjekt med mye masseflytting, og kjempegodt samarbeid med byggherren.

– Det går så godt så det nesten er litt kjedelig, kommenterer byggeleder Stig Johansen i Statens vegvesen.

Han peker på samhandlingsprosessen mellom entreprenør og byggherre før arbeidene startet.

– Viktig for å bli godt kjent. Under den prosessen så entreprenøren muligheten for å bli fortere ferdig med en del av veien og leverte et forpliktende tilbud. Det ga et pluss i konkurransen, sier Vegvesenets byggeleder.

Tipptrucker på 90 tonn har flyttet på mye av massene til den nye veien i Østerdalen.

Utrolig effektive i drift, ifølge entreprenøren. Men mye tid gikk bort i lading.

Tre elektriske tipptrucker

Anlegget har hatt tre elektriske tipptrucker i drift, som med 90 og 110 tonn ikke er av de minste, men heller ikke de største.

De utmerket seg ikke med sjåførkomfort og måtte lades to–tre ganger om dagen, avhengig av skiftordningen. Etter entreprenørens mening bidro de med halv kapasitet i forhold til dieseldrevne maskiner.

– Men de var utrolig effektive når de var i drift, sier Johansen.

– Litt blandede erfaringer, men så var det også en test, sier Mellemstuen.

– De trenger fast grunn å gå på, og det ble litt utfordringer med ladingen, så det ble en del ståtid. Batteriene er på 550 kW, laderen kunne maksimalt levere 320 kW, men det skjedde sjelden. Som regel fikk vi ut 168 kW i timen, og da tok det tre timer å lade en maskin, forteller han.

Under masseflytting lengst nord på strekningen kjørte tipptrucken seg tom på tre timer.

– Her er det ganske flatt, så de genererte heller ikke noe særlig strøm.

Også mye av masseknusingen var basert på elektrisk drift.

– Vi bygde en egen trafostasjon med tilførsel fra høyspentlinja. Vi var nok spent på om vi ville få nok kapasitet på nettet. Men Elvia sa de skulle få det til, og det gikk greit, opplyser Vegvesenets byggeleder.

De beregner at det gikk med mellom 70.000 og 80.000 kWh gjennom et snaut år, fra 1. desember 2024.

– Elektrisk drift er billigere enn diesel, men maskinene koster omtrent dobbelt så mye å lease, sier Mellemstuen.

Tok ut mye masser et steinkast unna

Like ved nyveien, hos Mykleby Kiær, inngikk Vegvesenet en avtale med grunneieren om å ta ut rundt 400.000 kubikkmeter morenemasse som kunne brukes til veikroppen. Dermed måtte det lages en egen reguleringsplan for uttaket.

Veien bygges med standard for 90 km/t i fartsgrense, men selve fartsgrensen blir 80 km/t.

Veikroppen er hevet slik at den skal ligge over vannet om det kommer en 200-årsflom.

– Glomma går ganske stille akkurat her, så her er kanskje sidevassdragene fra fjellene de største flomdriverne, sier Johansen.

– Østerdalen er et kurant område å bygge vei i, men grunnvannet ligger veldig høyt. Vi måtte bygge løsninger for det, sier Johansen.

Noen nødvendige landbruksunderganger er bygd så store som de kan være uten at de dermed rammes av flom. Og en passering over den lille elva Evja (kjent for at den aldri fryser og derved er med på å skape trafikkproblemer i de beryktede Messeltsvingene like ved).

40 meter lange Rogna bru i sørenden av strekningen er den største konstruksjonen i anlegget.

– I bunn og grunn ei vanlig, enkel betongbru, men utfordringen ligger i grunnforholdene, forklarer Johansen.

Her måtte entreprenøren dypt ned med pælene for fundamenteringen, til mellom 32 og 38 meter. Fortsatt traff de ikke på berget, som ligger mer enn 60 meter ned.