romfartbilder

En romstasjon blir til

Slik ser ISS ut nå - tre år før den skal være helt ferdig.
Slik ser ISS ut nå - tre år før den skal være helt ferdig.
DESEMBER 1998: Den russiske modulen Zarya (t.v. når bildet sees horisontalt) og den amerikanske modulen Unity ikke lenge etter de forlot lasterommet på Endeavour.
DESEMBER 1998: Den russiske modulen Zarya (t.v. når bildet sees horisontalt) og den amerikanske modulen Unity ikke lenge etter de forlot lasterommet på Endeavour.
JUNI 1999: Svevende over Kina er arbeidet som er gjort tydelig flere steder på romstasjonen. Blant annet kan du se to nye kraner, en amerikansk og en russisk (Strela).
JUNI 1999: Svevende over Kina er arbeidet som er gjort tydelig flere steder på romstasjonen. Blant annet kan du se to nye kraner, en amerikansk og en russisk (Strela).
SEPTEMBER 2000: Forsyningsfartøyet Progress er på plass ¿ på toppen av ISS i dette bildet. Ved siden av er service-modulen Zvezda, som ble sendt til romstasjonen i en Proton-rakett to måneder tidligere.
SEPTEMBER 2000: Forsyningsfartøyet Progress er på plass ¿ på toppen av ISS i dette bildet. Ved siden av er service-modulen Zvezda, som ble sendt til romstasjonen i en Proton-rakett to måneder tidligere.
SEPTEMBER 2000: 18. September 2000 returnerte Atlantis til Jorden, etter at mannskapet hadde klargjort romstasjonen for de første ¿beboerne¿.
SEPTEMBER 2000: 18. September 2000 returnerte Atlantis til Jorden, etter at mannskapet hadde klargjort romstasjonen for de første ¿beboerne¿.
OKTOBER 2000: Romstasjonen har fått enda mer å vise frem. De siste monterte modulene er gitterstrukturen Z1, med antenne - og den nye festemodulen PMA-3, som du ser fremst i bildet.
OKTOBER 2000: Romstasjonen har fått enda mer å vise frem. De siste monterte modulene er gitterstrukturen Z1, med antenne - og den nye festemodulen PMA-3, som du ser fremst i bildet.
DESEMBER 2000: De 73 meter lange og nesten 12 meter brede 'vingene' med solcellepanel er montert.
DESEMBER 2000: De 73 meter lange og nesten 12 meter brede "vingene" med solcellepanel er montert.
FEBRUAR 2001: Det amerikanske laboratoriumet Destiny er montert av STS-98-mannskapet.
FEBRUAR 2001: Det amerikanske laboratoriumet Destiny er montert av STS-98-mannskapet.
APRIL 2001: Robotarmen Canadarm2 er montert. Du ser den helt i front på bildet - pekende ned mot Jorden.
APRIL 2001: Robotarmen Canadarm2 er montert. Du ser den helt i front på bildet - pekende ned mot Jorden.
JULI 2001: Luftslusen Quest er på plass. Denne gjør det mulig for astronauter å gjennomføre romvandringer uten at en romferge er dokket til ISS. På bildet ser det ut som om Canadarm2 (SSRMS) peker mot luftslusen på romstasjonens styrbord side. Andre fase i ISSs byggeprosess er fullført.
JULI 2001: Luftslusen Quest er på plass. Denne gjør det mulig for astronauter å gjennomføre romvandringer uten at en romferge er dokket til ISS. På bildet ser det ut som om Canadarm2 (SSRMS) peker mot luftslusen på romstasjonens styrbord side. Andre fase i ISSs byggeprosess er fullført.
APRIL 2002: Etter over en uke med tett samarbeid er den 12 tonn tunge S0 (S-null) konstruksjonen montert inntil Destiny laboratoriumet.
APRIL 2002: Etter over en uke med tett samarbeid er den 12 tonn tunge S0 (S-null) konstruksjonen montert inntil Destiny laboratoriumet.
JUNI 2002: Det mobile transportsystemet (MBS), som gjør at Canadarm2 kan bevege seg langs S0, er synlig midt i bildet.
JUNI 2002: Det mobile transportsystemet (MBS), som gjør at Canadarm2 kan bevege seg langs S0, er synlig midt i bildet.
OKTOBER 2002: Et nytt rammeverk, Styrbord 1 (S1), er på plass ¿ og vises her midt i bildet.
OKTOBER 2002: Et nytt rammeverk, Styrbord 1 (S1), er på plass ¿ og vises her midt i bildet.
DESEMBER 2002: S1 har fått selskap av P1 (Port One).
DESEMBER 2002: S1 har fått selskap av P1 (Port One).
AUGUST 2005: Et av mannskapene ombord i Discovery tok dette bildet da de forlot ISS 6. august 2005.
AUGUST 2005: Et av mannskapene ombord i Discovery tok dette bildet da de forlot ISS 6. august 2005.
SEPTEMBER 2006: Atlantis har fraktet nok et par 73 meter lange solcellepaneler, batterier, elektronikk og en gigantisk dreibar kobling til romstasjonen. Når de nye solcellepanelene ble satt i funksjon tre måneder senere, doblet de stasjonens strømtilførsel.
SEPTEMBER 2006: Atlantis har fraktet nok et par 73 meter lange solcellepaneler, batterier, elektronikk og en gigantisk dreibar kobling til romstasjonen. Når de nye solcellepanelene ble satt i funksjon tre måneder senere, doblet de stasjonens strømtilførsel.
DESEMBER 2006: STS-116-mannskapet (inkl. Christer Fuglesang) har klappet sammen solcellepanelet på stasjonsdel P6, lagt til en ny P5-del og rekonfigurert hele det elektriske systemet.
DESEMBER 2006: STS-116-mannskapet (inkl. Christer Fuglesang) har klappet sammen solcellepanelet på stasjonsdel P6, lagt til en ny P5-del og rekonfigurert hele det elektriske systemet.
Mona Strande
romfart romfartbilder

Les flere artikler









Powered by Labrador CMS