USA skjerper kravene til rom-partnere

Kampen mellom USA og Kina om å etablere en menneskelig tilstedeværelse på månen, fortsetter. Og kappløpet om å komme først gjør at Nasa må være nøye med hvem de samarbeider med.

Det gjorde Nasa-sjef Jared Isaacman klart da han talte på konferansen Air, Space & Cyber, som nylig ble holdt i Maryland i USA.

Og selv om månen i seg selv er stor, er det sørpolen begge supermaktene vil ha.

– Der finnes det bare et begrenset antall ruter, et visst antall gode parkeringsplasser. Så hvorfor dra dit? Det er der vannisen finnes, i de permanent skyggelagte områdene ved sørpolen, sier Isaacman i talen.

Han forteller at målet blant annet er å utvikle evnene som trengs for senere å kunne reise til Mars. Og at det nettopp er begrensningen i antall steder som gjør denne treningen mulig, som gjør at det haster med å komme dit før Kina.

Italienere på månen

Historisk har verdensrommet vært en arena for samarbeid for USA, og slik vil det forbli. Men ifølge Isaacman har det vært en tid der Nasa forsøkte å «gjøre alle glade» for å kunne samle så mange flagg som mulig til gode pressemeldinger. Det har i enkelte tilfeller belastet romoppdrag i stedet for å få fart på dem, mener han. Noe Nasa ikke har råd til i dag.

– Vi gjør bare gode avtaler, sier Isaacman.

Som eksempler på land som har kommet med gode tilbud, trekker han fram Italia og Japan.

– Italia er et godt eksempel. De satser over fem milliarder dollar på å bygge en av de første boligmodulene, sannsynligvis den første reelle boligmodulen som kommer seg ned på månens overflate. Som et resultat av det vil dere se to italienske astronauter på månen, sa Isaacman under konferansen.

Også Japan bidrar med noe USA mener er viktig: En trykksatt rover som skal fungere som en mobil månebase. Også astronauter fra den japanske romorganisasjonen Jaxa vil lande på månen, ifølge Isaacman.

– Det er forventningen vi har til alle. Vi trenger meningsfulle bidrag. Forutsetningene har endret seg, sier han.

Uklar Esa-rolle

Selv om Italia nå altså ser ut til å sikre seg reiser til månen, er Den europeiske romorganisasjonens (Esa) rolle i måneprogrammet fortsatt uklar, skriver avisen Ars Technica. Esa hadde en stor rolle i Gateway, en planlagt romstasjon i bane rundt månen. Tidligere i år strøk Nasa det prosjektet.

Gjennom sitt bidrag til Gateway skulle Esa sikre seg plasser på framtidige måneferder. I løpet av sommeren ble det imidlertid klart at en italiensk Esa-astronaut skal være med på Artemis III-ferden, der flere av systemene som skal brukes til framtidige månelandinger, skal testes.

Esa-sjefen Josef Aschbacher har sagt at han vil se Esa-astronauter på månen i framtiden og at Esa ser etter måter å bidra til målet om å få på plass en månebase.

Den italienske avtalen som altså vil sende to italienere til månen, er inngått utenfor Esa, skriver Ars Technica.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik

Slik kom vi til månen