romfart
Norges første astronaut er ferdig utsjekket – nå venter karantene
Jannicke Mikkelsen blir første nordmann i verdensrommet når Dragon-fartøyet til Fram2-oppdraget sendes opp – trolig i mars. Ferden har til nå blitt utsatt to ganger.
– Raketter er raketter, sier den norske astronauten og filmskaperen Jannicke Mikkelsen. Hun er blant de fire besetningsmedlemmene som deltar i det som blir verdens første bemannede romferd med en polar bane.
Egentlig skulle det har skjedd i desember i fjor, men Fram2-oppdraget er nå blitt utsatt til en gang i mars.
Hun forteller at det er flere årsaker til at oppskytningen ble utsatt, ikke bare én, men to ganger.
– Dette har delvis å gjøre med at polar bane ikke har blitt fløyet før, så vi har restriksjoner med tanke på hvor mye varme vårt fartøy blir utsatt for. Den andre delen er at raketter er raketter. Disse Falcon 9-rakettene blir jo skutt opp annen hver dag, men det er strengere regler når du setter mennesker på toppen av en rakett. Derfor er vi nå ute i mars, forteller Mikkelsen.
TU intervjuet også Mikkelsen om den kommende romferden i september i fjor.
Hindret av presidentordre
Etter den første utsettelsen hadde Fram2 5. mars som ny oppskytningsdato.
– Men så kom det en presidentordre, og det må så klart bli prioritert før oss i køen. Samtidig er vi ganske heldige, for Fram2 må ikke møte og dokke med romstasjonen. Når du dokker med romstasjonen, er det kun ett launchvindu i døgnet, med pluss/minus to sekunder. Det er alt de har per døgn.
Fram2 skal ikke møte noe annet fartøy, så teamet har oppskytningsmulighet hvert 93. minutt. Ifølge Mikkelsen er det en fleksibel ferd, noe som gjør at de vil ha mulighet til å hoppe inn på en plass i køen dersom noe andre må utsette sin ferd.
Forskningsprosjektet
Under ferden skal Fram2 delta i et forskningsprosjekt som heter Solar Max. Det dreier seg om å studere lysemisjoner som ser ut som nordlys, men som man ennå ikke vet hvordan oppstår.
– Det at vi skytes opp i mars, har noen utfordringer. Da begynner det å bli lyst på Nordkalotten. Men man har alltids sørlyset. Katie Herlingshaw, som er forskningslederen her, har selvsagt tatt hensyn til at fenomenet kan skje når som helst og hvor som helst på jorda, forteller Mikkelsen.
– Herlingshaw har aktivert alle observatorier rundt omkring på jordkloden, slik at de er forberedt på vår ferd når vi endelig får den oppskytningsdatoen. Da vil det også være hobbyfotografer som møter i grupper i områdene hvor det er observatorier. De vil ta bilder av nord- eller sørlyset idet vi flyr over det og tar bilder ovenfra. I tillegg bidrar observatorier med målinger som vil inngå i disse dataene.
Besto til sin egen overraskelse
Før treningen til oppdraget begynte, måtte Mikkelsen og de andre besetningsmedlemmene gjennom en medisinsk utsjekk.
– Dette pågikk i USA over flere dager og netter. Jeg besto til min egen store overraskelse. Det var kanskje slik at de restriksjonene jeg hadde satt på meg selv, ikke egentlig fantes. Det var litt befriende og sjokkerende å høre, sier Mikkelsen.
Som barn ble hun nemlig utsatt for en alvorlig ulykke og måtte lære seg å gå på nytt.
– Jeg trodde jeg hadde et handikap, og så viser det seg at det ikke er der lenger. Og det var nok til å kvalifisere til romferd. Jeg vet at målet til SpaceX er at alle skal kunne fly til rommet. Men per i dag, med et fartøy som var designet for å fly til ISS, så er ikke det realiteten akkurat nå, forteller Mikkelsen.
– Jeg kjenner selv på at det å ha litt dårlig syn, er nok handikap til at enkelte ting kan bli vanskelig, legger hun til.
Fravær av trivsel
– Fravær av trivsel har vært en stor del av treningen vår, blant annet overlevelsestrening i Alaska. Vi var klissblaute i ti dager. Vi la oss klissblaute, sovnet og våknet med litt varme i kroppen. Og så ble vi klissblaute igjen umiddelbart. Bare det å legge seg med vått undertøy og sokker – der tenkte jeg at det blir ikke særlig verre enn overlevelsestrening. Men det blir det, sier Mikkelsen og ler.
Hun mener man må ta det på strak arm og se hvordan man håndterer det.
– Du må ha en positiv innstilling til det meste. Jeg tenker at vi egentlig er ganske heldige som er i denne situasjonen. Det kunne jo vært verre.
Psykisk sterk av fysisk styrke
For Mikkelsen er dessuten fysisk trening viktig for å kunne håndtere den psykiske utmattelsen. Hun trenes av forloveden, Rolf-Harald Haugen, som også er en del av teamet.
– Han pusher meg til å trene når jeg egentlig ikke har lyst. Men man får mye igjen for det. Det at du er fysisk aktiv og fysisk sterk, leder til at du blir psykisk sterk.
Psykisk sterk blir du også av rutiner, ifølge Mikkelsen. Hun forteller at hun og teamet hennes har ryddet opp alt i livet hennes som kan skape stress, for at hun skal kunne gjennomføre treningen.
– Det handler om småtteri som studielånet og at du ikke har byttet postadressen på et ukeblad du abonnerer på. Vi måtte rydde opp i de minste detaljer for at jeg skal fjerne alt stress, som akkumulerer og bare blir større.
Skal snart i karantene
Mikkelsen er nå sertifisert som fartøysjef, eller «vehicle commander», som det heter på engelsk. Men treningen er ikke over. Fortsatt bruker Mikkelsen noen timer annenhver dag på studier for å opprettholde det hun har lært. I tillegg skal hun snart i karantene.
– Dette er det siste store arrangementet hvor jeg kan være eksponert for mange mennesker, forteller hun.
– Så jeg går inn i en karanteperiode nå. 14 dager før oppskytningen blir den karantenen veldig streng. Da er det kun de vi vil ha med i vår karantenegruppe, som er med. Det blir meg og teamet mitt med våre kjære. Vi må bo sammen og ikke ha noen som helst fysisk kontakt med omverdenen.