Nasa deler nye detaljer om månebase

For bare halvannen måned siden ble den amerikanske Artemis II-oppdraget avsluttet etter en vellykket reise rundt månen.

Nasa har for lengst gått videre og har nå siktet innstilt på permanent opphold på månen.

Under en pressekonferanse nylig, presenterte de en rekke tiltak som skal danne grunnlaget for byggingen av en månebase, skriver BBC og The Washington Post.

Nasa slo blant annet fast at de håper på en ny månelanding i 2028, og å kunne gjennomføre oppdrag hvert år etterpå.

– Med Moon Base vil Artemis-astronautene bli lenger, utforske lenger unna og utføre den typen vitenskapelig forskning som fremmer selve utforskningen, sa Lori Glaze, fungerende visedirektør for Nasas Exploration Systems Development Mission Directorate.

Hun la til:

– Vi er i ferd med å bygge menneskehetens første utpost utenfor Jorden. Gjennom Artemis drar vi av gårde. Og med Moon Base blir vi der.

Milliardkontrakter på plass

Under pressekonferansen presiserte Nasa også hvem som skal levere nødvendig materiell på månen.

Blue Origin, som eies av milliardæren Jeff Bezos, skal stå for å levere månekjøretøy, mens selskapene Astrolab og Lunar Outpost skal bygge kjøretøyene.

De tre selskapene har til sammen fått 627 millioner dollar for å fullføre oppgavene. I tillegg skal Blue Origin levere nyttelast til månen fram mot 2028, noe som ifølge Illustrert Vitenskap innebærer en last på fire tonn som skal leveres gjennom 21 landinger.

Det omfatter hoppende droner, stereokameraer, laserutstyr og annet utstyr, som blant annet skal studere hvordan rakettmotorer påvirker månens overflate.

Totalt planlegger Nasa å bruke 20 milliarder dollar, 185 milliarder norske kroner, på å bygge basen.

Månerovere og dronesystem

Selskapene er dermed en del av månebaseprosjektet, som Nasa overordnet har delt inn i tre nivåer.

Mens den første delen (som varer til og med 2028) først og fremst handler om å utforske området og sende utstyr til Månen, handler den andre delen også om å klargjøre en faktisk base og utstyret til den.

Til dette har Nasa presentert autonome månelandingsfartøy, som etter planen skal utformes slik at de kan frakte to astronauter om gangen over ulendt terreng.

Carlos García-Galán, programsjef for Moon Base, forklarte ifølge Chron at kjøretøyene skal kunne kjøre opptil 200 kilometer over måneoverflaten.

Deretter satser Nasa tungt på å utvikle et månedronesystem som skal lete etter landingsplasser, vannis og bidra til å kartlegge terrenget ned på centimeternivå.

– En av de viktigste tingene vi vil utstyre disse dronene med, er teknologi som sikrer at de kan overleve natten, sa García-Galán med henvisning til månens lange og ekstremt kalde netter.

Energiforsyning – hva er mulig?

Én ting er at basen skal bygges. Noe annet er å sikre at den kan være i drift.

Sollyset som treffer månen, gjør at overflaten kan bli rundt 120 grader celsius varm, noe som er grunnen til at basen i utgangspunktet skal drives av solenergi.

Men for å kunne bo på månen – også når det er iskaldt – er ikke solenergi nok, heter det. Derfor har de også delt planer om å bygge et kjernekraftverk. Det omtalte Ingeniøren også i august. Noe som også Russland og Kina jobber med.

Fagfolk tviler likevel på planene.

– Jeg tror det verst tenkelige scenarioet kan være at vi, i jakten på å være først, hopper over viktige design- og sikkerhetstrinn. Det er bra å være først – konkurranse er bra – men vi må gjøre det riktig, sier Bhavya Lal, professor i rompolitikk ved RAND School of Public Policy til Scientific American. Lal har fortid som sjeftekniker og visedirektør for teknologi, politikk og strategi i Nasa.

Andre har likevel et annet syn.

– Jeg mener det er teknisk mulig. Jeg mener at vi ikke ville hatt en sjanse til å skyte opp en romreaktor i 2030 hvis det ikke hadde vært for den jordbaserte innovasjonen som pågår, sa Alex Gilbert i fjor, og viste blant annet til utviklingen innen SMR-reaktorer.

«Nasa er nødt til å si noe»

Nasa og USA ønsker å etablere seg på månen av flere grunner: muligheten for vitenskapelige eksperimenter, eventuelle funn av verdifulle ressurser og en enklere reise til Mars, skriver BBC.

Samtidig har Kina planer om å sende mennesker til månen innen 2030.

Men i USA handler det også om et ønske om å vinne «romkappløpet».

Håpet hos Nasa er dermed at basen kan være i drift rundt 2032, og at man også her kan huse astronauter i «semi-permanente» boliger. Det kjøper Simeon Barber, måneforsker ved Open University, likevel ikke, sier han til BBC.

– Det avgjørende steget er å få astronautene ned på overflaten. Det høres for meg ut som om Nasa føler at de er i en situasjon der de er nødt til å begynne å si at de har planer. Så jeg tror det ligger mye politisk drivkraft bak dette, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.