Fire universiteter skal få 40 romfartsmillioner:
– Vi skal bli en sterk romnasjon

– Det er et mål om at vi skal bli en sterk romfartsnasjon, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) til NTB.

Statsråden er klar på at Norge lenge har vært flinke til å bygge betong, ramper og utstyr, mens selve hjernekraften har havnet litt i skyggen.

– Vi har gode forskningsmiljøer, men vi må bevilge mer penger til å styrke det forskningsmiljøet vi har i Norge, sier Fugelsnes.

Deles likt

For å bøte på dette spytter regjeringen inn 40 millioner kroner i 2027 i sitt forslag til statsbudsjett. Fra 2028 dobles potten til 80 millioner i året.

Pengene deles likt mellom landets fire største universiteter: Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Tromsø (UiT) og NTNU – med 20 millioner kroner årlig på hver.

– Alle de fire universitetene sitter på en unik kompetanse på romteknologi som komplementerer hverandre godt. Vi tenkte at det var fint å styrke alle fire, for vi vet at de samarbeider veldig tett og driver mye samarbeid mot Norden, sier Fugelsnes.

– Hva skal pengene konkret gå til? Rakettforskere og astronauter?

– Ja, helt sikkert det òg, men det er opp til institusjonene selv å vurdere hvordan de bruker de pengene, svarer statsråden.

Et solid norgeslag

– Vi synes det er veldig klokt og på tide. Sammen kan vi lage et solid norgeslag innen romteknologi, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.

De fire universitetsrektorene er strålende fornøyd med pengestøtten, som de fikk presentert under et arrangement på Teknisk Museum i Oslo fredag.

– Vi skal først og fremst være positive til at de har tatt det skrittet og satser på det. Det er bra at alle fire er med, vi har komplementære styrker, sier NTNU-rektor Tor Grande.

Han avviser et romkappløp blant universitetene.

– Det er ikke et norgesmesterskap. Skal vi ha et verdensledende forskningsmiljø, må vi styrke oss som en nasjon og ikke bare enkelte institusjoner.

Rektorene sier pengene skal gå til forskning, som de knytter tett til utdanningen. De håper at regjeringens nybakte fokus på området vil appellere til elevene.

– Vi håper at dette bidrar til økt interesse for realfag, sier prorektor ved Universitetet i Oslo, Bjørn Jamtveit.

Fugelsnes peker på at Norge tross alt har drevet med romforskning helt siden tidlig på 1900-tallet – og har noen naturgitte fordeler andre land bare kan drømme om.

– Vi har en fantastisk geografisk plassering rett under nordlyset, som er en stor fordel. Vi har også bygd ut infrastrukturen sterkt og har mye internasjonal aktivitet sammen med Esa. Så da er det egentlig bare å styrke den andre biten som ikke har vært løftet like mye, og det er da romforskningen.

Målet er også å skape verdier.

– At vi er opptatt av at vi ikke bare skal være med på aktiviteten og bygge oss opp innenfor infrastruktur, men at vi også skal se på mulighetene for verdiskaping, næringsutvikling, som vi nå gjør ved å styrke forskningsmiljøene, sier hun.

– Bare starten

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) understreker at satsingen henger tett sammen med det som allerede skjer på bakken her hjemme.

– Norge er blitt en romnasjon, og senest på onsdag kunngjorde vi midler til økt rakettoppskytningskapasitet på Andøya. Men for å sikre denne framtida, så må vi ha riktig kompetanse, sier hun til NTB.

Statsrådene planlegger nå innspillsmøter om kompetanse inn mot den nye rommeldingen, som etter planen legges fram i 2027.

– Dette er et kjempeviktig arbeid, og de tingene vi gjør nå, er bare starten for det eventyret romfart har vært og kan bli for Norge, lover Myrseth.

Har meldt inn enorme kjernekraftplaner