energi

EU får pepper for karbontoll – Saudi-Arabia hindrer enighet om utfasing av fossil

Badebyen Antalya har blitt en slagmark idet landene på klimatoppmøtet COP31 sliter med å bli enige om noe som helst innen fredag.

Mange aktivister og utviklingsland ber EU og andre rike land bidra med mer penger for at utviklingsland skal kunne tilpasse seg klimaendringene.

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra mener han reiste til COP31 «klarsynt» og med et «realistisk utsyn».

– Vi er her for et COP som handler om implementering. Vi er her for å svare på rapporten om at vi nå passerer 1,5 grader oppvarming, og vri kurven så langt nedover som mulig, sa Hoekstra på en pressekonferanse fra Tyrkia tirsdag.

Han viste til de alvorlige konsekvensene som lot seg kjenne denne sommeren. Atomkraftverk og vannkraftverk måtte stenge ned deler av sommeren på grunn av varmen, og champagne-druer ble høstet tidligere enn noen gang i Frankrike. Den katastrofale flommen i Nepal i august kobles av flere forskere til global oppvarming.

– Uten handling finnes det ikke nok penger i verden for å rette opp de negative, jeg vil si dramatiske, konsekvensene, fortsatte Hoekstra.

Likevel er det uklart om det i det hele tatt blir noen resultater å vise til fra toppmøtet, som har samlet nesten 100.000 deltakere fra hele verden og minst 94 privatfly.

Sprikende utkast

Det australsk-tyrkiske formannskapet for toppmøtet har gjort et forsøk for å få til en samlende tekst. Alle de 200 landene som deltar på COP, må bli enstemmig enige dersom konklusjonene skal bli vedtatt.

Resultatet er et 18 sider langt utkast som samler 144 punkter, som i det minste kan være et utgangspunkt. Men utkastet samler flere motstridende og kontroversielle punkter, som at landene forplikter seg til å «umiddelbart omstille seg vekk fra fossile brensler», eller at industriland skal avvikle klimatiltak som begrenser handel.

– Vi må starte med et bredt dokument, konsentrere oss om å få til en enighet om noen av de vanskelige sakene, og så koke det ned over de følgende dagene, sa Australias klimaminister Chris Bowen til The Guardian mandag.

Punktet om fossil utfasing blir ansett som en rød klut for oljeprodusenter som Saudi-Arabia, mens EUs nyinnførte karbontoll CBAM står i skuddlinjen for punktet om handel.

– Utkastet går ikke i riktig retning og trenger betydelige endringer, sa Hoekstra tirsdag. Han kaller de 144 punktene for en «handleliste».

Det er Australia som organiserer årets klimatoppmøte i Antalya, i samarbeid med det tyrkiske vertskapet.

Karbontoll og kvotemarked i fokus

EUs karbontoll CBAM ble vedtatt i 2023 og trådte i kraft ved starten av året. Norge innlemmet CBAM i EØS-avtalen i høst og vil dermed pålegge importerte varer en «karbonavgift» dersom de er produsert med høye utslipp. Avgiften gjelder varene stål, sement, aluminium, gjødsel og strøm.

Den grønne tollen er et tiltak som skal gi europeisk industri beskyttelse fra internasjonale konkurrenter som slipper å betale for klimakvoter hjemme. I prinsippet skal innfasingen av klimatollen speiles med en utfasing av gratiskvoter til industrien, men EU-institusjonene er i ferd med å bli enige om å forlenge tildelingen av gratiskvoter.

Tollen er upopulær i land som Saudi Arabia, som har svært utslippsintensiv industri.

– Energitransisjonen krever at vi arbeider uten ensidige handlinger som undergraver handel, uttalte en representant for den saudiarabiske delegasjonen, ifølge Argus Media.

EUs strategi med karbontollen har vært at det vil styrke insentivene andre land har for å kutte utslipp. Tyrkia har for eksempel nylig etablert sitt eget kvotemarked, som priser utslipp av karbon.

EU har også lyktes med å samle en koalisjon land, deriblant Kina, Brasil og Sør-Korea, som vil jobbe for å spre karbonmarkeder. Norge er også med. Koalisjonen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal starte arbeidet sitt i januar.

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra, Irlands klimaminister Darragh O’Brien sammen med Kinas miljøminister Huang Runqiu og klimautsending Liu Zhenmin på COP31.

Kritiseres for manglende klimafinansiering

Mange land ser til EU som en naturlig leder på klimatoppmøtet. Men i år er unionens kapasitet til å få med seg utviklingsland begrenset.

Det skyldes EU-delegasjonens tydelige nei til nye forpliktelser om klimafinansiering og tildelinger av nye penger til klimatilpasning. EUs egen plan for klimatilpasning inneholder heller ingen egne penger, og forhandlingene om EUs langtidsbudsjett er allerede preget av svak vekst, store investeringer i forsvar og strømnett.

Men verden står overfor et enormt finansieringsgap. Dersom utviklingsland skal kunne ruste seg for klimaendringene, trengs det 305 milliarder dollar hvert år frem mot 2035, ifølge tankesmien Climate Policy Initiative.

EU er verdens største bidragsyter til klimafinansiering, men ga i 2025 kun 17,5 milliarder dollar i finansiering til klimatilpasning.

Mangelen på fremdrift om finansiering bidrar også til at forhandlingene går i stampe. – Begge sider spiller et hardt spill: EU om finans, og andre om energi, sier Alden Meyer i klimaorganisasjonen E3G til Financial Times.

Powered by Labrador CMS