Annonse
romfart
Europa skal lande på månen for første gang i 2028
Den europeiske romfartsorganisasjonen (Esa) blir med i kampen om månen.
Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.
For første gang planlegger Esa å lande en rover – et fjernstyrt kjøretøy – på månen. Målet er å finne is, men også andre mineraler.
– Astronauter som lander på månen, trenger vann. I tillegg kan vann brukes som rakettdrivstoff for videre ferder i rommet, forklarer professor Svein-Erik Hamran ved Universitetet i Oslo.
Han forteller at det er dyrt å ta med det man trenger fra jorden. Derfor er det viktig å se etter kilder til vann og drivstoff på månen. Månen har mindre atmosfære og tyngdekraft, noe som gjør det veldig mye lettere å dra videre derfra, for eksempel mot Mars.
Helium-3-muligheter
– I fremtiden kan det være aktuelt å se etter helium-3, fortsetter Hamran.
Helium-3 (3He) er en form for helium som mange forskere mener kan brukes i en fusjonsreaktor. Helium-3 er ikke radioaktivt og gir ikke farlig avfall. Derfor er det en svært gunstig energikilde.
Det finnes ikke helium-3 på jorden, men forskere tror at det er gode sjanser for å finne mye av det på månen fordi den ikke er beskyttet av et magnetfelt.
– Månen kan få mye heliumpartikler fra sola med solvinden, forklarer Hamran. Over tid tror vi at det kan ha hopet seg opp mye helium der.
Annonse
Første gang på månens sørpol
– Det er første gang noen lander på månens sørpol, forklarer Hamran. Det vi vet om sørpolen er gjort ved observasjoner fra jorden eller orbitere, romfatøy som har gått i bane rundt månen.
Noe av grunnen er at sørpolen er ekstremt kald. Det ødelegger elektronikken.
– Vi planlegger at roveren skal overleve i én månedag, sier han. Det vil si at den skal klare seg i cirka to uker i jordtid.
Når sola går ned på månens sørpol, vil temperaturen kunne synke ned til 70 kelvin, det vil si -203,15 °C.
Ny georadar ligner Rimfax
Hamran har tidligere vært ansvarlig for georadaren Rimfax om bord på Mars-roveren Perseverance. Han forklarer at georadaren de skal bygge til måneferden, skal ligne – men med noen klare forskjeller:
– Vi benytter andre deler siden den skal være mindre, forklarer han.
Annonse
I tillegg skal den bare overleve i to uker, så det er andre krav til hvor lenge den skal fungere.
Han forklarer videre at en georadar er et instrument som kan «se» ulike geologiske lag under bakken. På Mars ble georadaren brukt til å undersøke hvilke områder som kunne ha inneholdt flytende vann en gang i tiden.
Der sola aldri skinner...
Et av de spennende oppdragene blir å undersøke såkalte kuldegroper på månen. Det er områder hvor det aldri er sollys og hvor det er veldig kaldt. Forskerne tror at dette er områder hvor det er større sjanse for å finne frosset vann.
Øvrige instrumenter
Prosjektet er ledet av Esa, og det er det private selskapet Ispace-Europe som har fått oppdraget med å koordinere og å bygge roveren. Hamrans oppgave er å lage en georadar.
I tillegg til georadaren vil det være flere andre instrumenter om bord: En nøytrondetektor som skal finne hydrogen og en drill som skal bore et stykke ned i bakken og samtidig varme opp et lite område til gass. Gassen undersøkes med et massespektrometer.
Hamran forteller at Esa avgjør hvilke prosjekter som får videre finansiering i november 2025. Han håper at dette er noe Esa vil satse på å gjennomføre.
Annonse
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
