Robotene gjør inntog på dansk supersykehus

– Vær oppmerksom. Selvkjørende trafikk, heter det med alvorlig og dyster stemme.

Vi står i kjelleren under Sjællands Universitetshospital, også kjent som det nye supersykehuset i Køge. Noen meter foran oss bremser en stor flat mobil robot mens den blinker.

Vi står i veien for robotens plan om å returnere til en ladestasjon. Det siste året har 20 mobile roboter fra italienske Oppent distribuert alle varer til sykehusets første åtte avdelinger. Det kan være alt fra medisin til plasthansker og kluter. Stort sett alle gjenstander som hver dag brukes for å utføre nødvendig behandling av pasientene.

Robotens arbeidsdag begynner klokken 8 ved lastebilrampen i en sidebygning. Herfra skyves rullende skap fra regionens fjernlager ut av lastebilene og gjennom en sluse, der skapets RFID-brikke skannes. Avhengig av hvilke varer skapet inneholder og hvor det skal, prioriterer flåtestyringsprogramvaren rekkefølgen på skapene.

Gjennom en liten vareheis sendes skapene ned i kjelleren, der en mobil robot har tatt oppstilling. Herfra løfter roboten skapet over gulvnivå og kjører av gårde.

Til sammen har Region Sjælland kjøpt inn 35 italienske roboter til en totalpris på 23 millioner danske kroner, drøyt 35 millioner norske kroner med dagens kurs.

– Det danske helsevesenet mangler pleiepersonell, og derfor gjør vi alt vi kan for å automatisere oppgaver som tidligere ble håndtert av pleiepersonell, sier Helle Gaub, prosjekt- og underdirektør ved Sjællands Universitetshospital.

Usynlig for pasienter

Når alle roboter er i drift, kan de hver time kjøre 90 skap ut til avdelingene og levere 90 skap tilbake. Dette blir i overkant av 1400 skap per dag, som hvert kan inneholde opptil 500 kilo.

Selv om det er tegnet piler på gulvet i kjelleren, kjører robotene utelukkende etter virtuelle kart som de mottar via wifi.

– Pilene er satt opp av hensyn til personalet, slik at de kan se hvordan robotene kjører. I starten la vi merke til at mange ansatte ble forvirret over robotens rute, sier Emil Sikker, som er logistikkkonsulent ved sykehuset.

Det er også helt bevisst at de store mobile robotene ikke møter pasientene. Skapene flyttes manuelt av ansatte de siste meterne i avdelingen.

– Det handler om effektivitet. Disse nye AMR-robotene (autonom mobil robot) er mer som et godstog enn et ekspresstog, og derfor må de forstyrres minst mulig, sier Helle Gaub.

Samtidig må man huske på at risikoviljen på et sykehus skal være liten.

– Du kan ikke bare strekke ut hånden og håpe at roboten leverer nålen til rett tid. Vi jobber med mennesker, og det betyr at leveringssikkerhet er synonymt med pasientsikkerhet, forklarer Gaub.

Hun understreker at sykehuset har roboter ute blant pasientene, blant annet gulvvaskeroboter som går i hallen på kveld og natt.

Barnesykdommer skal kureres

Etter en rekke forsinkelser ble åtte nye avdelinger med til sammen 180 senger åpnet ved det nye supersykehuset våren 2023. Samtidig ble de første robotene satt i arbeid.

– Akkurat nå finjusterer vi systemet slik at vi er klare til å skalere opp til fire fløyer. Det krever mye øvelse, og vi har vært gjennom mange barnesykdommer, sier Sikker.

– Skapene var i rustfritt stål, men de blanke metalloverflatene er litt for gode til å reflektere robotens laser. Så vi har måttet bytte til pusset stål i stedet, sier han.

Det har tatt tid å integrere tre ulike språk – roboten, flåtestyring og lagerstyring – slik at de kan snakke sammen og ta felles beslutninger.

Akkurat nå kjører robotene i henhold til tradisjonelle AGV-innstillinger. Møter de en hindring på veien, vil de først bremse ned og deretter advare med lys og advarende stemme: «Gå til side». Hvis dette ikke hjelper, bremser roboten ned og venter til det er fri passasje igjen. Mange steder kan mobile roboter styre utenom, slik at de ikke blir forsinket av gjenglemte gjenstander.

Planen er at de italienske robotene etter hvert skal kunne navigere i omgivelsene på egen hånd. Men det krever også at omgivelsene er klare til å ta akseptere robotene.

– Vi har opplevd en viss irritasjon på robotene, som nok har bunn i frykt for at de skal komme og ta folks jobb, sier Sikker.

Selv om det ikke alltid sies høyt, er de fleste ansatte glade for å bli frigjort fra de monotone oppgavene med å flytte skap rundt i kjellergangene på sykehuset.

– Vi har med vilje skrudd av robotene noen ganger, og det tar ikke lang tid før folk kommer og spør utålmodig om når vi starter dem igjen, fordi de helst vil slippe å utføre robotenes oppgaver, sier han.

Herlev måtte droppe roboter

Danske sykehus har eksperimentert med roboter med varierende suksess. Ved Herlev Hospital i København var gleden stor da de i 2017 annonserte at de nå – som det første sykehuset i Danmark – var klare til å automatisere en stor del av logistikken med selvkjørende roboter.

11 tyske logistikkroboter ble kjøpt inn for å hente og levere varer. Prisen: Rundt 40 millioner kroner. Etter et år med testing ble robotene sendt til garasjen, der de har stått i årevis. Trange korridorer, forvirrede pasienter og dårlige navigasjonssystemer bidro til at robotene gjorde mer skade enn nytte.

Men i dag sørger mobile roboter for transport og logistikk på en rekke sykehus.

Selv om robotene på Sjællands Universitetshospital har automatisert store deler av logistikkkjeden, er det rom for nye prosjekter. Neste steg er å undersøke om det er en god idé å la roboter fly rundt på sykehuset.

– Vi må se nærmere på muligheten for å bruke droner til å levere småpakker og post, sier Sikker.

De mobile robotene og dronene møter imidlertid fortsatt konkurranse fra eldre, kjent teknologi. Det nye sykehuset får nemlig også et nytt rørpostsystem, som i tillegg til post brukes til å sende blod- og vevsprøver fra avdelingene til laboratoriene.

– Konseptet med rørpost er enkelt og kjent, men det fungerer likevel fantastisk effektivt når man skal sende blodprøver rundt på sykehusets 155.000 kvadratmeter, sier Gaub.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.