Robot freser Dyreparkens nye kjempe-tenner

– Velkommen til tannlegekontoret, sier Gunnar Adolf Aanesland idet han åpner døren inn til produksjonshallen.

Han smiler. Det lukter ferskt tre. Midt i rommet, inne i en gjennomsiktig plastkapsling, jobber en industrirobot jevnt og uforstyrret.

Det er ikke et tannlegekontor. Men det som produseres her, gjør at kallenavnet har festet seg.

Lyden av metall mot tre fyller hallen da en fres skjærer seg ned i materialet. Plasten rundt stopper sagspon fra å spre seg rundt i luften. Formen som vokser frem, er ikke tilfeldig.

Dette skal bli en tann.

En av totalt 14.

Seks meter høye tenner

De gigantiske tretennene skal inngå i Dyreparkens nye attraksjon – utformet som munnen til Jens fra Karius og Baktus-universet. Melketennene skal bli seks meter høye og tre og en halv meter brede.

Prosjektet har en kostnadsramme på over 65 millioner kroner og er Dyreparkens største enkeltinvestering til nå. Det melder parken i en pressemelding i januar i år.

Når attraksjonen åpner våren 2027, skal publikum kunne bevege seg mellom de enorme trekonstruksjonene.

– Tennene er ikke bare kulisser. De er en del av opplevelsen, sier prosjektleder Roy Bjerke i en pressemelding fra Dyreparken.

Kobler tegning og produksjon

Tilbake i fabrikken i Lillesand jobber robotene videre uten pause.

De følger et forhåndsprogrammert mønster, styrt av digitale tegninger. Bevegelsene kan se langsomme ut, men hver millimeter er planlagt på forhånd.

De tre robotene som brukes, er i utgangspunktet standard industriroboter. Men programvaren er tilpasset selskapets produksjon og fremtid.

Selskapet jobber med å koble sammen tegning og produksjon i én sammenhengende prosess.

– Den største flaskehalsen i dag er overgangen fra tegning til produksjon, sier Aanesland.

Målet er å koble sammen design (CAD), produksjon (CAM) og robotteknologi til én sammenhengende prosess, der et design kan gå direkte fra digital modell til fysisk produkt uten unødvendige mellomledd.

Tanken er en produksjon som er enklere, mer effektiv og med færre manuelle steg.

Løser flere problemer

Prosjektet i Dyreparken brukes som en testarena.

Totalt skal rundt 700 kvadratmeter tre bearbeides. Ifølge Aanesland tar det omtrent en halvtime å frese én kvadratmeter.

– Dette gir oss erfaring fra et reelt byggeprosjekt, ikke bare fra utvikling og testing, sier han.

Robotene ble i utgangspunktet anskaffet til dette prosjektet, men brukes nå også til å løse andre produksjonsutfordringer.

– Vi har fått løst flere problemer vi har hatt tidligere, sier han.

Ved siden av produksjonen har selskapet etablert en egen robotlab, der nye løsninger kan utvikles og testes før de tas i bruk.

Tre vinner

Materialet er gran, hentet fra Sør-Norge.

Ifølge Aanesland er det flere grunner for valget. Treverket er lett tilgjengelig, egner seg godt til maskinell bearbeiding og er enklere å reparere underveis i produksjonen.

– Hvis vi freser for dypt, kan vi lime på en ny bit og korrigere. Det er vanskeligere med andre materialer, sier han.

Selskapet har vurdert andre materialer – som plast, isopor og betong, men forkastet dem blant annet på grunn av kostnad og branntekniske hensyn.

Selv er han tydelig på hva han foretrekker:

– Jeg liker ikke stål.

Attraktiv arbeidsform

Sammen med Sørlaminering har selskapet investert i både produksjonsutstyr og en egen robotlab.

Flere aktører er involvert i prosjektet, fra arkitekter til spesialiserte treprodusenter. For Aanesland er likevel hovedpoenget å teste hvordan robotisert produksjon kan brukes i praksis.

– Vi kan utvikle, teste og ta i bruk nye metoder i samme miljø. Det gir en høyere innovasjonstakt enn i mer tradisjonelle oppsett, sier Aanesland.

Robotiseringen gjør det mulig å produsere mer komplekse og organiske former i tre enn det som er vanlig i dag.

Det har allerede vekket interesse.

– Arkitekter og ingeniører blir nysgjerrige når de ser hva som er mulig, sier han.

Selskapet har levert prosjekter både i Norge og internasjonalt, blant annet til Singapore.

Ambisjonen er å bidra til en mer industrialisert treindustri, der flere deler av produksjonen automatiseres.