radio
Mellombølgen har vært under press i flere år. Men én dansk kanal satser på frekvensen til Radio Luxembourg
For første gang på åtte år sendes det nå dansk radio på mellombølgen. Radio208 sendes fra Ishøj på 1440 kHz – den samme frekvensen som Radio Luxembourg.
Fra september må alle nye danske biler leveres med dab-radio. I den andre enden av skalaen tar en ny radiostasjon i bruk mellombølgen når de skal nå ut i eteren, til tross for at danske politikere har snudd og sagt at de vil beholde FM-båndet.
Ved hjelp av en gammel kanadisk CCA-sender, en ny lokal oscillator og en danskkonstruert antenne sender Stig Hartvig Nielsen rockemusikk på radiokanalen Radio208 på mellombølge-frekvensen 1440 kHz. Etter at Danmarks Radio (DR) sluttet å sende på mellombølgen i 2011 fra Kalundborg, er Radio208 den eneste danske radiostasjonen på mellombølgebåndet.
Mellombølge – også kjent som AM-båndet – har hatt trange kår i det meste av Europa i mange år nå, og de store statlige offentlige kanalene har slått av frekvensene.
Ubrukt i Europa
Andre steder i verden – for eksempel i både Nord- og Sør-Amerika, i store deler av Asia, Afrika og for eksempel Australia og flere europeiske land som Spania og Storbritannia – blir det fremdeles benyttet mellombølgeradio. I flere storbyer i USA er radiostasjonene med flest lyttere AM-stasjoner, og i Nederland har det i de siste par årene blitt åpnet nærmere 100 private laveffekts-stasjoner på mellombølgen.
1440 kHz-frekvensen har stått ubrukt i Europa i flere år, men benyttes også av Saudi-Arabia, som har en svært kraftig sender på 1600 kW. Det innebærer at det saudiske signalet sannsynligvis kan forstyrre litt i kvelds- og nattetimene på Radio208, forteller Stig Hartvig Nielsen, som har jobbet med radio i mange år, blant annet hos Radio Viborg, Radio ABC og DR.
Fanget opp i Tyskland og Finland
– Senderen står i Ishøj, så mottaket er veldig bra i omkring 25 km radius fra Ishøj, blant annet Køge Bugt-motorveien, mens kvaliteten ikke er så god nord for København. Men det forholder seg også slik at det er enorm forskjell på kvaliteten til de AM-mottakerne som sitter i bilene og de transistorradioene som har AM. Noen kan høre det skikkelig bra, og andre ikke, forteller Stig Hartvig Nielsen til danske Ingeniøren.
Likevel har det vist seg at mottaksforholdene er veldig bra i det meste av Stor-København og ut mot Roskilde og ned mot Køge. Selv i Malmö er mottaket bra, og i tillegg har flere lyttere skrevet at de har mottatt Radio208 i Nord-Tyskland og til og med i Finland.
Med en god bilradio kan Radio208 høres på 1440 kHz i store deler av Sjælland. Radiolyttere med spesielt gode mottakere, gode antenner og ikke minst støyfrie omgivelser, kan også melde om mottak i det meste av Nord- og Sentral-Europa.
Mange henvendelser
Radio208 har sendetillatelse til å benytte 500 W, men har begynt forsiktig med 300 W. Senere er planen å øke sendestyrken fra 300 til 500 Watt og sette på en prosessor, slik at lyden burde bli enda bedre. Nøyaktig hvor mange som har stilt inn bilradioen eller verkstedsradioen på MW 1440 kHz er uvisst.
– Det har kommet veldig mange henvendelser fra folk som synes at det er fantastisk at man nå igjen kan høre radio på mellombølge i København, og også mange fra Skåne i Sverige, sier Stig Hartvig Nielsen.
DR sender fremdeles langbølgeradio over 243 kHz fra en antenne i Kalundborg, så Radio208 er ikke den eneste som bruker AM-funksjonen på en radio. Tall fra DR Medieforskning har vist at kanalen i gjennomsnitt hadde 12.000 lyttere i uka i 2016. Det tilsvarte den gangen omkring 0,001 prosent av den samlede radiolyttingen.
Kanadisk sender fra 1974
Selve senderen er en gammel CCA-sender fra 1974. CCA ble stiftet av noen tidligere teknikere fra det ærverdige RCA. CCA-senderen har blitt gjenopplivet og renovert i Danmark i løpet av flere måneder. Senderen er kjøpt inn fra Canada, og var beregnet for bruk på 1476 kHz.
For å få endret frekvensen til 1440 kHz er det bygd en ny lokal oscillator som inneholder en TCXO på 14,400000 MHz. Den blir delt ned først med fem og så med to. Deretter blir signalet filtrert litt, slik at det kommer ut en pen sinus. Nøyaktigheten til den TCXO-en som er benyttet skal være bedre enn 1 ppm. Dette innebærer at Radio208 sender på 1.440,0000 kHz.
Antennen, som er en «slooping» dipol på 2 X 50 meter fra 74 meters høyde til fire meters høyde over bakken er en dansk konstruksjon. Antennen er hengt opp slik at den gir både en optimal jordbølge – og dermed god dekning i Københavns-området – og en god «skywave»-utstråling, slik at Radio208 også i kvelds- og nattetimene kan nå langt ut i Europa.
Samme frekvens som Radio Luxembourg
Senderantennen er donert av Jens Christian Seeberg, og et nytt driverrør til senderen er donert av Niels Dreijer.
Den praktiske installasjonen av senderstasjonen med container, antenne og strøm tok to hele dager, og tre til fem mann var sysselsatt med jobben.
– Navnet til Radio208 stammer fra det stedet på mellombølgebåndet hvor stasjonen sender. Det er nettopp på bølgelengden 208 meter – som tilsvarer 1440 kHz. Det er nøyaktig den samme frekvensen som legendariske Radio Luxembourg brukte til engelske musikkshow fram til 1991, og dermed en frekvens som veldig mange i Danmark – i hvert fall musikkfans over 50 år – kjenner til, sier Stig Hartvig Nielsen.
Det er ikke bare mottakelsen av radioen som vekker minner om svunne tider. Det samme gjør musikken som blir sendt fra Radio208. Musikken er fra perioden 1964–84, og i motsetning til andre radiostasjoner som spiller musikk fra denne perioden, sender Radio208 ikke den lette popmusikken, men har i stedet fokus på mer alternativ rock, beat og «hippie»-musikk fra denne perioden.
Stig Hartvig Nielsen har ingen planer om å sende radio på mellombølge utenfor hovedstadsområdet. Han vil likevel utvide med to nye mellombølgestasjoner i København på henholdsvis 927 og 846 kHz. Den ene kanalen – World Music Radio – har sendt på kortbølge 5840 kHz inntil september 2019, og kommer tilbake igjen på denne frekvensen i januar. Da er det også planen at Radio208 skal sendes ut på kortbølge 5800 eller 5805 kHz med 250 Watts sendestyrke.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.