– Et kinderegg, sier LHL om ny løsning som kan gi allergikere et enklere liv

Rennende og tett nese, rennende og kløende øyne. Det klør også i svelget, dessuten følger plagsom hoste med. Det er symptomene pollenallergikere må leve med hver vår. Bare i Norge er mer enn en million av oss rammet.

Antallet vokste kraftig i perioden 1970 til 2010, deretter har det stabilisert seg, forteller Hallvard Ramfjord, pollenanalytiker i Norges Astma- og Allergiforbund, NAAF, tilknyttet NTNU, Institutt for biologi.

Sykefravær og medisiner gir milliardutgifter

Mange pollenallergikere er så hardt rammet at det fører til sykefravær. Anslag fra 2014 antyder at dette koster samfunnet 10 milliarder kroner årlig. Thomas Berg i kommunikasjonsenheten til Helsedirektoratet skriver i en e-post at disse anslagene er basert på danske tall, og at det ikke finnes oppdaterte tall.

Tall fra Apotekforeningen viser at i fjor brukte vi medisin mot pollenallergi for nærmere 800 millioner kroner. Folketrygden betale 496 millioner over blå resept, pasienter betalte selv 271 millioner, og sykehusene brukte 9,6 millioner.

Jostein Soldal i Apotekforeningen skriver i en e-post at de ikke har detaljert oversikt over hva som brukes mot pollenallergi, men det meste er nok relatert til en eller annen form for pollen.

Selskapet Airmine, som ble stiftet i 2018, har nå lansert pilotversjonen av sin nye numeriske modell som skal gi langt mer presise og oppdaterte varsler om pollen enn dagens systemer gjør. I dag gir de et varsel i døgnet, snart kommer oppdateringen flere ganger i døgnet, kanskje ned mot hver time. For dem som ikke synes bedre varsling er godt nok ligger en cap med innbygget pollenbarriere på utviklingsbenken hos Peakvent.

Satellitter identifiserer vegetasjonen

Modellen bruker data fra fem forskjellige kilder. Lengst bort er satellitten Sentinel-2 fra European Space Center. Det er to identiske satellitter i samme bane utviklet for å kartlegge vegetasjon i regi av EUs Copernicus-program. Kameraene leverer bilder innen 13 bølgeområder, noe som ifølge ESA gir en unik detaljeringsgrad og oppløsning.

– Dataene gjør det mulig for oss å kartlegge vegetasjon som er allergener, primært bjørk, or, hassel og gress. Vi velger et antall trær og legger inn koordinatene. Da vil modellen senere «se» hvor disse plantene vokser, sier Kristin Grenan, administrerende direktør i Airmine.

Bladene vil få noe variert farge, avhengig av jordsmonn og andre variabler. Derfor kartlegger Airmine trær i forskjellige områder. Et tre nord i Akershus vil være identisk med et sør i Østfold, mens bjørketrærne i Ålesund kan være annerledes. Kristian Tangen, FoU-ansvarlig i selskapet, forteller at de har gode resultater med 150 trær innenfor et område på 3x3 km. Hele landet behøver ikke kartlegges manuelt, det finnes databaser, blant annet Oslo har presis kartlegging av alle trær i bebygd område.

Vinddata blir viktigere

I tillegg brukes målinger fra land litt lenger sør, Sverige, der pollensesongen starter noe tidligere. Topografiske kartdata er også med, samt værdata. Tangen forteller at de opplevde store forskjeller i vegetasjon mellom Gjøvik og Hamar.

Værdata er i dag mest fuktforhold og temperatur. Vind er i ferd med å få større plass i hvordan modellen beregner pollenspredningen.

I tillegg til modellen for pollenvarsling har Airmine utviklet en egen måler for partikler, som kan festes på veggen, hjemme eller på jobben. Den registrerer pollen og svevestøv. For pollen klarer den ikke skille mellom typene. Selve sensoren er hyllevare, mens kretskortet og programvaren er laget av Airmine.

Under utviklingen av denne kjøpte Airmine pollen fra et tsjekkisk firma som har spesialisert seg på å selge superrent pollen til forskningsformål. Prisen er 500 kroner per gram pollen. Airmine valgte bjørk, or, burot, gress og salix. Sistnevnte er en fellesbetegnelse på Vier, Selje og Pil. Denne måleren kan kombineres med modellen for pollenvarsling.

Uenighet mellom pasientorganisasjoner

Kombinasjonen faller i smak hos LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

– Det er jo et kinderegg. Det finnes målere i dag, men her kan vi jo få begge deler i en pakke. For mange er kombinasjonen dårlig luftkvalitet og pollen en stor belastning. Det de har lagt frem for oss tyder på at de kan tilby langt mer lokale og presise pollenvarsler enn dagens systemer, sier Helle Grøttum, generalsekretær i LHL for astma og allergi.

Ramfjord fra Norges Astma og Allergiforbund er faglig ansvarlig for forbundets varslinger og leder et pollenlaboratorium på NTNU. Han er ikke like begeistret som LHL.

– Ingenting ville vært bedre, men jeg er skeptisk. Det har vært gjort en rekke forsøk på lage modeller som skal kunne gi pollenvarsler. Til nå har ingen av dem gitt høyere presisjon enn dagens varsler, sier Ramfjord.

Han sier en viktig årsak er at spredningen inneholder så mange variabler, og peker på at blant annet bjørkepollen kan reise både fort og langt.

– Det fører til at det kan være store mengder bjørkepollen på høyfjellet der det er langt til nærmeste bjørketre, gitt de rette vær- og vindforholdene.

Kan føre til redusert medisinbruk

Kristin P. Grenan, administrerende direktør i Airmine, sier at de systematisk sjekker sine egne varsler mot andre tilgjengelige varsler.

–Vi treffer like ofte, eller oftere, enn det andre varsler gjør, men vi har fortsatt en del tester igjen å gjøre gjennom pollensesongen. Ikke glem at vi ble lansert i februar og kun har holdt på i noen får måneder, sier Grenan.

Hun sier at i samarbeid med kommunene vil de utvikle varsler for enda mindre områder enn dagens 3x3 km.

– Da vil vi modellere vind på en helt annen måte enn for de nasjonale varslene. Mye av jobben blir å strukturere dataene, selve programmeringsjobben er forholdsvis enkel.

Overlege Ingrid Aas i Legemiddelverket sier at mer oppdaterte og presise prediksjoner av pollenspredning kan ha positive effekter for allergikere.

– Det kan føre til mer optimalt starttidspunkt for medisinering, og for de som ikke er så hardt rammet kan presise varsler om områder de bør unngå føre til at de ikke vil trenge medisiner, sier Aas.

Enklere liv for allergikere

I dag er det Hamar, Gjøvik, Ålesund og Vestby som har kontrakt med Airmine. Pål Godard, programleder for Smart Gjøvik skriver i en e-post at Gjøvik ikke først og fremst ser seg som en bruker av tjenesten, men som en partner i utviklingen av det de mener er samfunnsnyttig for innbyggerne.

– I Gjøvik forsøker vi å ta i bruk ny teknologi for å lage fremtidens løsninger, ofte i samarbeid med innbyggerne, akademia eller – som i dette tilfellet – med næringslivet, svarer Godard på spørsmål om hvorfor kommunen har valgt å ta løsningen i bruk.

– Hva gir denne løsningen, som de tradisjonelle pollenvarslene ikke gir?

– Eksisterende tjenester varsler på regionnivå, fylke eller landsdel. Med den nye tjenesten håper vi på varsling helt ned på bydelsnivå, avhengig av lokal vegetasjon.

Godard skriver at bedre varsling skal gjøre det enklere for allergikere å planlegge aktiviteter i pollensesongen.

– Dataene fra tjenesten vil i tillegg være tilgjengelige som åpne data, slik at andre aktører kan bruke de til andre formål og behov enn de vi ser akkurat nå.

Airmine har fått støtte fra Innovasjon Norge, både i form av lån og stipend, til sammen noe over fem millioner kroner. Selskapet er nå i samtaler med investorer som skal inn med 15 millioner, de vil ikke ut med navn på selskap før endelig avtale er på plass.