Rune slet med kontaktlinsene: Utviklet eget linseverktøy

Åsgårdstrand, Vestfold: – Jeg satt i den stolen du sitter i nå. Det var der jeg fikk ideen, åpner Rune Ødegård.

63-åringen er opprømt. Ivrig etter å fortelle om linseverktøyet Easy On Off, som han har utviklet etter at han selv fikk problemer med øynene for ti år siden. En kronisk tørrhet som har gitt ham en rekke plager.

To år etter at de første symptomene oppsto, fikk han spesialtilpassede kontaktlinser som skulle tilføre øynene fuktighet. Det var bare ett problem: Han fikk dem verken på eller av uten hjelp.

– Jeg holdt på i ukevis. Det sved noe forferdelig, øynene hovnet opp og ble røde. Det var et helvete, erindrer oppfinneren.

– Jeg tenkte at dette må det være flere som sliter med.

Krangler og gleder

Over spisebordet hjemme i Åsgårdstrand legger han snakkesalig ut om alt fra trening, jakt og fiske til arbeidet med oppfinnelsen og, ikke minst, de mange gode hjelperne han har hatt.

Samtidig er det ikke til å underslå at nedturene har vært tallrike. Det har vært feil med støpeformer, krangel om rettigheter, krav og kostnader.

Det er over sju år siden han fikk ideen til det 11 centimeter høye stativet, som i form kan minne om en terrassepeis. Ballongen under «pipa» brukes til å skape vakuum, slik at linsene sitter fast i sugekoppen på toppen.

– Spesielt praktisk når man skal ta linsene av om kvelden, mener Ødegård.

Frie hender

Når man skal sette linsene på om morgenen, har man to valg: å holde dingsen i fingrene eller stille den på bordet.

– Da har man begge hendene frie. Det er en del som må holde øyelokkene med begge hender når de skal ha på linsene, sier Ødegard og gir en demonstrasjon.

Langsomt bøyer han hodet mot apparatet til øyet kommer i kontakt med linsa, hvorpå den fester seg til hornhinnen.

– Sånn, nå er den på, sier Ødegård og blunker tilfreds.

Om nødvendig kan midtpunktet i linseskålen lyssettes, slik at det blir lettere å treffe blink.

– Som jeger er jeg god til å sikte. Men også jeg er avhengig av fri sikt til byttet, kommenterer han.

Ledelys

Det var ingen selvfølge at den forhenværende revisoren skulle gå hen og bli oppfinner. Det hele begynte i 2018 da han fikk rekvirert såkalte sklerale linser mot plagene sine. Disse linsene er større og hardere enn vanlige kontaktlinser og skal fylles med saltvannsoppløsning.

– De er ikke like lette å få på som vanlige linser, konstaterer Ødegård.

Den treningsglade oppfinneren er stadig på beina under samtalen. Det være seg for å servere noe eller for finne noe som kan illustrerer det han snakker om. Som nå. Etter å ha vært borte noen minutter kommer han tilbake med en pennelykt for å vise at man kan sende lys gjennom stativet.

Inne i ballongen er det nemlig et speil i 45 graders vinkel som reflekterer lys fra bunnen av apparatet opp til sugekoppen, forklarer Ødegård.

– I neste versjon vil jeg ha en liten hylle her som man kan støtte lykta på, sier han og peker under hullet på stativet.

Holdt på å gi opp

Ødegård innrømmer at han ikke var i sitt beste humør da han fikk ideen til linseverktøyet. Det var i romjula 2018, fire uker etter at han hentet de første sklerale linsene hos optikeren.

Da var symptomene hans kraftig forverret. Svie, kløe, tåkesyn, hodepine, lysfølsomhet ... Nå skulle han endelig få hjelp.

– Men så klarte jeg ikke å få dem på. Jeg prøvde og prøvde. Fikk alt som fantes av hjelpemidler, men det ville seg ikke, minnes Ødegård og hever stemmen.

– Jeg måtte bruke smertestillende for å få sove om natta. Den perioden der, det var et helvete! gjentar han mens han trommer pekefingeren i bordplata.

Det er som om de frustrerende romjulsdagene i 2018 er tilbake med full kraft. På dette tidspunktet hadde han nylig vært gjennom et kirurgisk inngrep mot tunge øyelokk, som heller ikke hadde ønsket virkning. Fortvilelsen vokste. Jegeren var trengt opp i et hjørne.

– Det var like før jeg pælma både linseesken og verktøyene i veggen! freser Ødegård.

Døde talgkjertler

Noe av det siste han gjorde før han ble erklært høygradig ufør, var å revidere et konsernregnskap. Det ble mange intense dager foran skjermen. Hundre timer overtid i måneden var ikke uvanlig.

– Konstant påfyll av øyedråper gjorde at jeg kom meg gjennom også denne gangen, oppsummerer han.

Ødegård er overbevist om at «tredve år foran skjermen» er hovedårsaken til plagene hans. De tre medisinske diagnosene han har fått, er computer vision syndrom, nerveskade på hornhinnene og meibomian gland dysfunction. De to siste handler om talgkjertlene i øyelokkene, som hos Ødegård er 75 prosent redusert. For godt.

– Vi blunker mindre når vi sitter foran pc-en. Da får ikke øynene nok talg og fuktighet. Etter hvert kan det føre til nerveskade på hornhinnene, forklarer han.

Til slutt blir også tåreproduksjonen og tårekanalene svekket.

– Jeg glemmer ikke begravelsen til svigermoren min. Jeg er lettrørt av natur, men da kom det ikke en tåre, minnes Ødegård.

Briller mot lys og tørr luft

Tilstanden hans er irreversibel, men han forsøker å dempe plagene etter beste evne. Blant annet med luftfuktere inne om vinteren.

– I tillegg har jeg ei steikepanne med vann på peisen, tilføyer Ødegård.

På dette tidspunktet i samtalen har han iført seg et par smale, helsvarte briller. Det er ikke av hensyn til bildene vi tar, men filterbriller mot lysfølsomhet.

I neste øyeblikk skritter han bort i sofakroken og henter enda et par. Disse har en mer defensiv fasong, mer som svømmebriller. De går på strøm og avgir varme og fukt.

– Jeg pleier å ha dem på i 10 minutter mens jeg ser på nyhetene om kvelden, forteller Ødegård.

Etterpå masserer han øyelokkene med en gel for å myke opp talgen i øyelokkskantene. Til sist drypper han øynene med spesialdråper og rett før han skal legge seg, smører han en salve på øynene.

– Endelig så jeg blinken

Tilbake til kvelden da han fikk sin store åpenbaring. Eureka-øyeblikket. Det inntraff mens han satt og plundret med de nye linsene sine.

– Det var da kona kom inn og tente lysene på juletreet, at jeg så lyset, forteller Ødegård med et lurt smil.

På juletreet var det selvslukkende stearinlys.

– Jeg hentet et lys og tente det. Holdt det på skrå og lot det brenne en liten stund. Så blåste jeg ut flammen og helte av stearinen. Da fikk jeg en grop i tuppen som jeg kunne legge linsene i. Jeg fylte dem med saltvannsoppløsning, og vips, nå gikk de på uten problemer, nærmest roper Ødegård.

Alle hjelpemidlene han hadde prøvd, var for korte, innså han. Med dem så han ikke linsa i speilet da den nærmet seg øyet. Med det lange stearinlyset hadde han kontroll.

– Endelig så jeg blinken!

Gråt av glede

– Et søk på nett gir flere treff som minner om linseverktøyet ditt. Er det bare størrelsen som skiller det fra andre?

– Nei, det er også knekken på det, svarer Ødegård og holder opp verktøyet.

– Hvis ballongen er rett under, blir det vanskelig å se tuppen i speilet, utdyper han.

– Det var et verktøy som dette jeg savnet selv.

Ødegård forteller om gode tilbakemeldinger etter at han fikk den første produksjonsserien fra fabrikken. Den beste fikk han en dag han satt i skogen og spiste lunsj.

– Plutselig ringte det en dame. Hun sa at hun hadde tre døtre som alltid hadde slitt med linsene. I dag var en gledens dag, sa hun, for nå gikk linsene på og av på første forsøk. Hun ville bare takke.

Ødegård forteller at han ble så glad at han begynte å gråte.

– Jeg blir fremdeles rørt når jeg tenker på dette, sier han.

– En nyvinning

Sten Ræder, øyelege og medisinskfaglig ansvarlig ved Øyehelseklinikken, forteller at de har etterlyst et spesialverktøy for sklerallinser à la Rune Ødegårds Easy On Off.

– Linseverktøyet til Ødegård er unikt ved at han benytter periskopprinsippet med lys og speil, slik at det blir lettere å bruke linsene, sier Ræder til TU.

Han tror absolutt at Ødegårds innovasjon har livets rett.

– Dette er en nyvinning i feltet, og noe som kan hjelpe flere med å bruke sklerallinser, fastslår Ræder.