Kjempeegget skal løse utfordringene til oppdrettsnæringen

Ølve i Kvinnherad: Første utgave av den lukkede oppdrettsløsningen «Egget» ble torsdag vist frem i Ølve i Kvinnherad. Dette er et lukket oppdrettsanlegg som er 21 meter høyt, 15 meter bredt, og kan romme 100.000 oppdrettslaks.

Den endelige utgaven av Egget, som skal være klart senere, er til sammenligning 44 meter høyt, 31 meter bredt og rommer en million oppdrettslaks. Det skal bygges fem fullskala egg i tiden som kommer.

Løsningen er et forsøk på å løse en rekke problemer i oppdrettsnæringen, som lakselus, rømming, forurensing og arealbruk.

Det er selskapet Ovum som står bak Egget, som er bygget hos livbåtprodusenten Herde Kompositt i Kvinnherad.

Bytter navn til Ovum

Ovum het tidligere Hauge Aqua Solutions. Navneendringen ble annonsert i forbindelse med at Egget ble vist frem. Hauge Aqua Solutions var navnet på Hauge Aquas innovasjonsselskap som har utviklet idéen. Ovum betyr egg på latin.

Egget skal settes på lekter i slutten av mai og fraktes til Romsdalsfjorden. Der skal det ligge ved Gjermundnes og driftes av Prophylaxia. Før dette skal det gjennomføres tekniske sjøprøver og funksjonstester.

Anders Torvill Bjorvand, styreleder i Hauge Aqua, forklarer at de nå er spent på hvordan det går i praksis når det settes fisk i anlegget. Tilvekst, eventuell sykdomsutbrudd og dødsrate skal studeres.

– En ting er hva du gjør i bølgebassenget på SINTEF, men det er ikke sikkert at fisken bryr seg om det. Nå får vi en pekepinn på hvordan bølgeforhold og strømninger påvirker fisken, sier Bjorvand.

Både indre og ytre bølge- og strømningsforhold vil påvirke miljøet inni Egget. Miljøet kan ellers styres med stor presisjon. Det benyttes for eksempel kunstig lys slik at døgnet kan ha optimal lengde. Dette arbeidet går i gang i tiden som kommer.

Flere usikkerheter skal løses

Vi spør Bjorvand om hvilke usikkerheter som ikke er avklart. Han forklarer at Egget skal unngå problemer med lus og parasitter, og at de ønsker at fisken skal trives. Det er likevel ikke garantert at fisken vil trives like godt som i en åpen merd før de har bygget erfaring.

At fisken ikke rømmer er Bjorvand ganske trygg på. Parasitter og sykdommer er de også ganske sikre på at de har under kontroll, men det er et spørsmål om filtreringen av vannet, og fra hvilken dybde det hentes fra. Det er for eksempel ikke sikkert at det ikke finnes bakterier på dypt vann som ikke skader fisken.

– Vi er ikke kjent med at det kommer lakselus fra veldig dypt vann, men det kan hende at det endrer seg. Det er noe vi må lære oss. I tillegg er det atferdsmessige ting med fisk, og hvordan de takler å være i et lukket anlegg. Vi har våre tanker, men nå jobber vi med å få så mye erfaring som mulig for å kunne skalere opp, sier Bjorvand.

Når de første fullskalaeggene skal leveres er fremdeles usikkert. Produksjonen går i gang når det kommer bestillinger. Det er et finansieringsspørsmål, ikke minst for kundene. Bjorvand anslår at byggekostnaden for et fullskala egg i dag er 80 til 90 millioner kroner. Pilotegget har kostet i området 50 millioner å bygge.

Tror Egget gir bedre økonomi

Om Egget produserer slik selskapet tror, vil det imidlertid gi bedre økonomi enn dagens merder, tror han. Håpet er at det skal gi mindre svinn, og gi en stor reduksjon i bruk av medisinsk behandling av laksen.

– Hvor mange merder kan denne løsningen potensielt erstatte?

– Det er et internasjonalt potensial til å erstatte noen titusen merder i dag. I dag er det også vanskelig å vokse i størrelse på grunn av sykdom og parasitter. Bedre kontroll kan ta hele bransjen til et nytt nivå, sier han.

I dag må Egget produseres ett av gangen, og produseres ved verft med kompetanse på komposittmaterialer. Bjorvand mener at større produksjon vil kreve at utvikling av produksjonsteknologi og materialteknologi. Egget består av store konstruksjonsdeler som monteres sammen. Den jobben kunne vært gjort med store roboter.

Styrelederen ser også for seg at Egget i fremtiden kan bygges ved å veve det samme fra alle sider, som en slags avansert 3D-printing. Tidsperspektivet er 10-20 år. Da er det naturlig å tenke partnerskap, men plan A er at Hauge Aqua skal stå ved roret.

Ovum mener at Egget passer inn i klimaperspektivet. Levetiden er serifisert til 20 år, men selskapet tror levetiden i praksis er det doble. Det skal gi bedre utnyttelse av smolt, for og gjenvinnbart slam. Energibruken skal ligge på 1,5 til 2 kilowattimer per kg fisk.

Påbegynt i 2015

Produksjonen av det første pilotegget ble påbegynt våren 2021, men konseptet Egget ble lansert allerede i 2015 av Hauge Aqua og Mowi (tidligere Marine Harvest). Sammen søkte de om 14 utviklingstillatelser fra myndighetene for å kunne realisere anlegget.

I 2018 fikk de innvilget seks av de 14 tillatelsene. De seks tillatelsene tilsvarer rettigheten til å ha maksimalt 3.120 tonn laks i sjøen til enhver tid.

Konseptet var i utgangspunktet basert på at anlegget skulle bygges i et komposittmateriale, men Mowi, som var eier av de seks tillatelsene, ville endre materialet til stål. Årsaken var at verftene raskere kunne levere flere anlegg hvis materialet var stål.

Søknaden om å endre materialet ble imidlertid avslått av Fiskeridirektoratet. Begrunnelsen var at det ville endret konseptet, noe som ville krevd en ny søknad.

I mars i år meldte selskapet at oppstartsselskapet Akvakulturpartner, som også er medeier i Hauge Aqua, har overtatt tilsagnet om de seks utviklingstillatelsene fra Mowi. Planen er å sette ut det første egget i Møre og Romsdal når det er klart.

Det første egget er et smoltanlegg som er betydelig mindre enn fullskalaanleggene. Smoltegget har et totalt vannvolum på 1850 kubikkmeter og er 21 meter høyt, mens fullakalaanlegget for oppdrett fram til fisken skal slaktes skal ha et volum på 20.000 kubikkmeter og være 45 meter høyt. De seks utviklingstillatelsene skal først tas i bruk i fullskalaanlegget. Smoltegget skal bruke en såkalt grønn tillatelse, har selskapet tidligere opplyst.

Skal minimerer miljøavtrykket

Poenget med anlegget er at det skal minimere miljøavtrykket til oppdrettsnæringen. Den lukkede løsningen skal hindre at lakselus trenger inn i anlegget og spres videre, hindre at fisken rømmer og påvirker villaks, og minimere mengden skitt som slippes ut i fjorden.

Lakselus skal unngås ved at vannet pumpes inn til anlegget fra inntak dypere enn de øvre vannlagene hvor luselarvene oppholder seg. Fiskeridirektoratet vurderte i 2018 at teknologien kan løse én eller flere av miljøproblemene til næringen.

Hauge Aqua har patentert eggløsningen. I 2019 havnet de i konflikt med konkurrenten Marad med konseptet Torus, som også er et lukket oppdrettskonsept. Hauge Aqua mente Marad hadde patentert en rekke selvfølgeligheter.

«Dersom man for eksempel beskriver en bil, så hører det til fagmannens alminnelige kunnskap at den omfatter en mengde standard komponenter som bremser, reservehjul og blinklys. Tilsvarende må man påregne for en marin overflatekonstruksjon», het det i Hauge Aquas innsigelse mot Marads patent.

Patentstyret mente Marads patentkrav var godtagbare og forkastet Hauge Aquas innsigelse.