De lokker lakselusa i fellen med lys

Egentlig ville Karoline Sjødal Olsen jobbe med oppdrett av tang og tare, og skrev masteroppgave om det.

– Jeg tenkte at det var fremtiden. Men jeg var nok for tidlig ute, sier hun.

Ville skape selskaper innen havbruk

Mens hun jobbet med mastergraden deltok hun i et gründerprogram i Stavanger, et initiativ i kjølvannet av oljekrisen i 2015. Målet var å skape nye selskaper innen havbruk.

– Vi ble plassert i grupper basert på personligheten, sier Sjødal Olsen som ble satt sammen med Lars Kristian Opstad og Gry Løkke.

– Vi ble bombardert med problemer og utfordringer i havbruksnæringen.

Blant annet hørte de på et foredrag av fôrselskapet Skretting. Temaet var lakselus.

Ville trekke lusa vekk fra laksen

– De sa at lusa blir tiltrukket av lys og lukten av laks. Skretting ønsket å utvikle fôr som gjorde at laksen ikke lenger luktet laks. Vi tenkte at denne kunnskapen kunne brukes til å trekke lusa vekk fra laksen, sier hun.

Som tenkt så gjort. Trioen trålet mange databaser for å få kunnskap. De fant at det var gjort solid forskning på dette fram til 90-tallet. Men det var få forsøk på å få det til å fungere i full skala på oppdrettsanlegg.

– Vi satte oss som mål å skape et design som ville gi like god effekt på oppdrettsanlegget som i laboratoriet.

Årevis med utvikling

Selskapet Blue Lice ble etablert i 2017 og de tre gründerne satte i gang å utvikle et system for lakselus-håndtering med fokus på forebygging. Sju år senere hadde de utviklet spesialbygde lysrør som plasseres ved laksemerdene.

– Hvordan fungerer det i praksis?

– Det kan minne om en myggfelle. I likhet med myggen tiltrekkes lakselusa av lys. Når lusa nærmer seg fellene møter de et pumpesystem og blir sugd inn gjennom små hull i røret. Så blir de fraktet til et filter, hvor de blir destruert. Vi har også et system som teller hvor mange lus som fanges, sier hun.

I starten jobbet selskapet med å tiltrekke seg lakselusa med både lys og lukt.

– Vi så at luktstoffet ble utvannet i sjøen. Siden 2020 har vi kun fokusert på lys.

Setter opp feller

Blue Lice setter opp 16 feller langs en barriere som dekker omtrent en laksemerd. Det trengs fire til ti slike barrierer i oppdrettsanlegg.

– Vi har optimalisert systemet siden 2020. Målet har vært å utrydde behovet for behandling av lusinfiserte laksemerder.

Hun peker på at de har sett stadig forbedringer på de sju anleggene som har testet teknologien.

– Det har ført til en reduksjon i behandlinger på 50–100 prosent.

Brukes sammen med luseskjørt

Samtidig påpeker hun at disse anleggene har brukt Blue Lices feller i kombinasjon med luseskjørt og rensefisk.

– Det første anlegget, hvor det kun skal brukes Blue Lices lysteknologi, skal i sjøen våren 2025. Det blir spennende, sier Sjøholm som likevel tror at det kan være gunstig å kombinere ulike teknologier.

– Vi ser for eksempel at Stigray-luselaserne kan skyte ned lusene som eventuelt kommer seg forbi våre feller.

– Hvilke konkurrenter har dere?

– Vi har ikke noen direkte konkurrenter som både driver forebyggende og fanger lusa – og forhindrer reproduksjon.

Hun peker på at luseskjørt, som hindrer lus å komme inn på et anlegg, vil føre til at lusa vi fyke videre til naboanlegget som kanskje ikke har luseskjørt.

Ekstrem reproduksjon

– Da kan den sette seg der og spre eggene sine. Lakselusas reproduksjonsevne er ekstrem.

Samtidig tenker hun at bransjen kan oppfatte selskapet Harbour som en konkurrent. De har elektriske lusegjerder og elektriske luseskjørt, som gjør at de enten forvirrer eller dreper lakselusa.

– Vi mener vår teknologi er komplementær til det som er i bransjen. Det som gjør oss annerledes er at vår teknologi står utenfor mærene, mens konkurrentene opererer inne i mærene.

Sjødal Olsen medgir at selskapet i starten ble sett på med skepsis, men at det nå har løsnet.

– Bransjen ville ha håndfaste bevis. Etter sju sykluser med testing i sjøen har vi et solid datagrunnlag, som viser at teknologien fungerer. Vi har fått flere kunder etter at vi hadde suksess med et prosjekt hos Grieg Seafood i Rogaland og fikk det første anlegget hvor laksen ikke trengte behandling.

Forskningsprosjekt

Selskapet skal i gang med et stort forskningsprosjekt med midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Salmar er blant deltakerne.

Hun påpeker at interessen øker. Det samme gjør oppdragene og inntektene.

– Det blir en del installasjoner i 2025 og vi ser positivt også på de neste par årene.

– Gunstig for villaksen

Hun mener teknologien vil være gunstig for villaksen, da det blir langt færre lakselus i omløp.

– Lakselusa har en naturlig plass i økosystemet, men vi må balansere de unaturlig høye nivåene som oppstår med oppdrett. Der kommer vår teknologi inn.

– Når går dere med overskudd?

– Vi tror vi blir lønnsomme i løpet av de neste to årene.

Stavanger-baserte Ekko Invest og Petter Stordalens Strawberry har investert i selskapet helt fra starten.

– De har hele tiden trodd på teknologien og vært støttende, både i gode tider og når vi har hatt utfordringer.

– Trenger dere mer penger?

– Vi er alltid ute etter gode partnere eller investorer, sier Sjødal Olsen som er bekymret på vegne av gründere som starter opp nå når det er mindre risikovillig langsiktig kapital i omløp.

– Vi trengte sju år på å utvikle et produkt som kan bidra til en drastisk positiv endring i en næring som trenger det.

– Kan dere bli solgt til utlandet?

– Ikke med det første, tror jeg. Men vi vet ikke hva som skjer fram i tid. Det er en del begrensninger, ikke minst med exit-skatten. I vekstfasen er man veldig sensitiv for skattlegging, sier hun og påpeker at selskapet opplever interesse fra islandske og chilenske oppdrettere.

Vil fylle en hel fjord

Ønskedrømmen for 2025 er at oppdrettskunder fyller en hel fjord med Blue Lice systemer.

– Da får vi testet ut teknologien skikkelig og oppnå et mer balansert lusenivå i et område.

– Hvor er dere om fem år?

– Da har vi en høy markedsandel i Norge og vi har internasjonale kunder. Samtidig har vi bygd et selskap med gode verdier. Vi ønsker også å skape arbeidsplasser i distriktene.