Vil fange CO2 fra oljeplattformer med norsk teknologi

Stavanger, ONS 2018: I januar i år lanserte Aker Solutions sin standardiserte og modulbaserte karbonfangstløsning, som kan fange opptil 100.000 tonn CO2 i året og installeres direkte på eksisterende industrianlegg.

Én av de store bidragsyterne til CO2-utslipp i Norge er gassturbinene som gir kraft til oljeplattformer på norsk sokkel. Nå har Aker Solutions sett på muligheten for å kunne bruke de modulære anleggene også offshore.

– Det skal være fullt mulig. Så lenge det er tilgjengelig plass og vektkapasitet på plattformen, sier Oscar Graff, leder for Akers Solutions avdeling for karbonfangst, -bruk og -lagring.

Han presenterte løsningen på årets oljekonferanse i Stavanger.

• Hydrogenproduksjon: Med CCS kan naturgass fra norsk sokkel bli en ren energikilde

Hyllevareprodukt

Det modulære fangstanlegget bygger på aminteknologien som Aker Solutions har testet gjennom flere år, blant annet i det industriskala fangstanlegget på Mongstad (TCM) og i deres eget mobile testanlegg (MTU), som har vært i drift siden 2008.

Det består av et standardisert, modulært og kompakt system, med begrenset kapasitet, men med konkret leveringstid og kjent kostnad — et hyllevareprodukt.

Produktet skal kunne installeres direkte på industrianleggene. Det eneste som kreves er litt plass og et betongfundament til å plassere fangstanlegget på.

Målgruppen for teknologien er industrianlegg som ikke har andre måter å oppfylle klimamålene på enn ved karbonfangst og -lagring. Offshore er det flere løsninger for å kutte i CO2-utslippene til kraftproduksjon, blant annet gjennom kraft fra land.

Tidligere denne uken kunne Equinor også melde at de vurderer å bygge en flytende vindpark, som skal produsere strøm til Gullfaks- og Snorre-feltene.

Samtidig er det flere av de eldre installasjonene som benytter seg av gassturbiner med svært varierende grad av effekt og utslipp. Noen nye oljefelt er det heller ikke planer om å elektrifisere, som Johan Castberg, på grunn av avstanden fra land.

Det er her muligheten for karbonfangst kan komme inn.

• Unik norsk teknologi: Bakterier fra oljebrønner skal lage biogass av matavfall

– Kan tjenes inn på få år

Plass og vektkapasitet er blant de store utfordringene for å kunne fange CO2 fra gassturbiner på sokkelen.

– Anlegget vil ikke ta særlig mye mer plass enn en gassturbin med varmegjenvinningsenhet. Og det er før modulene våre er optimalisert for eventuell bruk offshore, poengterer Graff.

Han understreker at det kan være mye penger å spare ved å fange CO2 fra gassturbiner, fordi man da slipper å betale CO2-avgift. Per 1. januar i år er CO2-prisen på 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

– Ved å fange 100.000 tonn i året, sparer selskapet cirka 45,3 millioner kroner. Det betyr at fangstanlegget kan tjenes inn på noen få år, poengterer Graff.

I tillegg må det finnes en løsning for CO2-en etter at den er fanget. På land vil planen være at fangstanlegg skal inngå i den infrastrukturen som skal på plass som en del av fullskalaprosjektet for CCS. Her ses det blant annet på løsninger for transport på skip, men også lastebiler og rørledninger vurderes, der hvor anleggene ikke ligger ved sjøen.

Offshore vil én mulighet være å bruke CO2 som et tiltak for økt oljeutvinning, ved å injisere gassen i brønnen for å holde trykket oppe, på samme måte som man bruker vann i dag.

– Forhåpentligvis er det noe som kan gjøres uten for store økte kostnader, påpeker Graff.

Dette gjøres blant annet i USA, hvor det er innført skattefradrag for selskaper som fanger CO2 til bruk til økt oljeutvinning.

• Fortum Oslo Varme: – De mangler forståelse for den enorme interessen som finnes i den globale avfallsbransjen

– Må få det kompakt nok

Direktør i Gassnova, Trude Sundset, sier til Teknisk Ukeblad at det er svært viktig med nye teknologiske løsninger for karbonfangst og -lagring, og påpeker at de har gitt forskningsmidler til Aker Solutions prosjekt med å utvikle den modulære løsningen.

– Det er svært bra at Aker Solutions tenker modulært og standardisert, og ikke skreddersøm. De er tidlig ute med å tenke også på kostnadsreduksjon, poengterer Gassova-sjefen.

På spørsmål om hva hun tenker om å kunne bruke denne løsningen til å fange CO2 fra gassturbiner offshore, understreker hun at alle løsninger for CCS vil være viktige fremover, og at det blir sentralt å kunne bruke alle tilgjengelige virkelmidler — på så mange områder som mulig.

– Offshore kraftproduksjon er en stor utslippskilde. Men her er det også begrenset med plass, så utfordringen handler i stor grad om å få til kompakte nok løsninger, sier hun.

• Norcem om CO2-fangst-utsettelse: – Skulle gjerne sett at det gikk fortere

Vil komme flere løsninger

Hun påpeker at Aker Solutions ligger langt fremme med teknologiutvikling for karbonfangst, de er blant annet leverandør av løsninger som Norcem skal bruke i det statlig finansierte fullskala CCS-prosjektet. Men hun tror det vil komme mer av slike teknologiutviklingsprosjekter fremover.

– Vi ser for eksempel stor interesse fra USA, med flere selskaper som kommer til testsenteret på Mongstad, TCM, for å teste ut sine teknologier, sier Sundset.

Tidligere i år tildelte det amerikanske energidepartementet 33,7 millioner dollar (omkring 272 millioner kroner) til fire prosjekter for avansert karbonfangst-teknologi som planlegges på TCM.

• Amerikansk energitopp i Norge: – CO2-fangst fra industrikilder er lavthengende frukt

«Koker ut» CO2

Selve systemet består av fire standard, blå kontainere, hvorav tre er prosesskontainere og én inneholder elektro, instrumenter og en lokal kontrollmodul. I tillegg er det tre tårn, en vifte og en reboiler.

Anlegget er automatisert og vil til vanlig kunne operere ubemannet.

Prosessen foregår ved at gassen først blir vasket. Den kjøles ned til rundt 30-40 grader med vann tilsatt lut, som dermed også fjerner svovel og NOx.

Deretter kommer gassen inn i det største tårnet, hvor en blanding av amin og vann pumpes inn. Og det er her reaksjonen som fanger CO2-en skjer. CO2-en absorberes i væsken som renner ned til bunnen, mens gassen, som nå er renset for CO2, slippes fri fra toppen av tårnet.

Deretter pumpes væsken videre til neste tårn, hvor den varmes opp til cirka 120 grader ved hjelp av damp. Det som skjer da, er at man «koker ut» CO2, som kommer konsentrert ut på toppen. Den er da over 99,9 prosent ren og kan sendes komprimert ut til bruker eller gjøres om til væske for videre transport.

Anlegget skal kunne brukes på røykgass fra de fleste industrier.

Maksimalt kan anlegget fange 100.000 tonn CO2 i året. Til sammenligning er kapasiteten på Mongstad 80.000 tonn CO2 i året.

• Isolerte rør som ruster kan føre til storulykker: Utfordringen: Du ser det ikke