Utad har Fishbones vært en suksess. Men bak fasaden har vanskelighetene hopet seg opp

Det er få norske oljeteknologiselskap som kan vise til den solide internasjonale omtalen som Stavanger-baserte Fishbones kan vise til. De siste tre årene har de hanket inn den ene prestisjetunge innovasjonsprisen etter den andre: ONS-pris i 2014. OTC-pris i 2015. Og Gullkronen-pris fra Rystad Energy i 2016.

Tidligere i høst meldte selskapet også om en gladnyhet: Teknologien deres boostet produksjonen i en brønn i Midtøsten fra 800 fat om dagen til over 1300 fat om dagen.

Til tross for den tilsynelatende suksessen, og det som omtales som en dyktig og energisk gjeng, ligger det en rekke vanskeligheter bak fasaden: Selskapet har gått inn i det de kaller Dødens Dal. De har redusert bemanningen, selskapet har gått fra pluss i fjor til minus i år, og de er fortsatt ikke fullt ut kommersielle.

Under årets TU Oil Summit i Stavanger den 24. november forteller daglig leder Eirik Renli om både suksessen og vanskelighetene med å være et nyskapende oljeteknologiselskap.

Fishbones: De har jobbet med teknologien i 10 år. Nå lykkes gründerne

Borer og skyter hule nåler

Ideen bak Fishbones-teknologiene kom fra oppfinneren Rune Freyer. Ideen ble født allerede i 2005, og gikk kort og greit ut på at det måtte finnes smartere måter å stimulere brønner på enn de konvensjonelle metodene.

Dersom bergartene er tette og hydrokarbonene sitter noe vanskelig tilgjengelig, har det vært vanlig å vaske brønnene med syre for å få løsnet opp reservoarene. En annen mye omtalt metode har vært fracking – eller hydraulisk frakturering, som blant annet har inkludert en stor mengde kjemikalier som pumpes ned i brønnene sammen med sand og store mengder vann.

Fishbones-konseptet fungerer ved at hule nåler er installert inni et rør, som nedi brønnen enten skytes ut ved hjelp av trykk eller blir boret inn i formasjonen og på den måten skaper små tunneler som forbinder brønnen med reservoaret.

Teknologien har ofte blitt referert til som et kjemikaliefritt alternativ til fracking. Men selv om Fishbones er viden kjent, er det vel riktig å si at dette året har vært en negativ bølgedal.

– Vi fikk vår første semikommersielle avtale i fjor, men vi er fortsatt inne i en piloteringsfase. Vi er nå inne i det som ofte omtales som Dødens Dal: Fra tiden man har initiell funding, til man har en jevn strøm av inntekter. Der er vi nå. Det føles ikke bra, sier Renli til Teknisk Ukeblad.

• På få måneder: Monikas lille gründerbedrift fått to av verdens største oljeselskaper som eiere

Fire faktorer

Fishbones er fremdeles om lag 75 prosent inne i piloteringsfasen for sine to forskjellige konsepter.

– Vi hadde gjennombrudd i fjor med to store kontrakter. Én i Norge og én i Abu Dhabi. Men etter dette er det flere faktorer som har slått inn som gjør at vi er inne i en tung fase nå, sier Renli.

Han lister opp et knippe punkter:

1. Oljeprisen som er vedvarende lav. Den gjør at det å lage et businesscase er mer utfordrende.
2. Kundenes fokus på reduksjon av kost gjør at de reduserer aktivitet, sier opp folk, og fokuserer på nedbemanning. Dette gjør at mange av prosessene selskapet har hatt mot kunder, tar mye lenger tid. – Det svir for oss, sier Renli.
3. Fishbones-teknologiene brukes i de brønnene som krever stimulering. Men dette er brønner som av natur krever litt mer arbeid enn andre brønner, noe som gjør at felt med tette formasjoner gjerne blir lagt på is. – Oljeselskapene kjører lavthengende frukter i stedet. Dette gjør at man i og for seg ikke har bruk for vår teknologi, sier han.
4. Risikoaversjon i oljebransjen. Dette er en følge av nedbemanning og kostnadsfokus. – Miljøet for å prøve nye ting og å ta sjanser har til en viss grad forsvunnet, særlig hos den jevne ingeniør og avdelingsleder, som er dem vi forholder oss til. Mange sier at det er i tøffe tider ny teknologi blir tatt i bruk. Men det må jeg si at vi ikke opplever. Folk er mye mer forsiktig i disse dager, ifølge Renli.

Han understreker at han ikke sier dette for å klage. Han er overbevist om at de kommer til å klare seg gjennom de tøffe tidene, men tror det kan ta noe mer tid enn først antatt.

– Når alt dette er sagt så har vi vært dyktige og heldige og funnet et marked der man er villig til å prøve seg frem: I Midtøsten.

– Den positive siden er at vi har kunder i flere land. Minussiden er at det er svært tidkrevende. Samtidig er vi overbevist om at det går, men det tar altså veldig lang tid, sier han.

– For stort steg

Renli tror de må vente til etter 2017 for å være igjennom Dødens Dal.

– Mot slutten av neste år kan vi nok se for oss større kontrakter og større grad av full kommersialisering, sier han.

Under TU Oil Summit kommer Fishbones-direktøren til å snakke om de mest utfordrende aspektene for Fishbones som selskap.

Til Teknisk Ukeblad sier han at det som faktisk har vært mest utfordrende er at teknologien deres tar et større steg enn man er vant med.

– Teknologien er såpass revolusjonerende og annerledes at vi ofte sliter med å få diskusjonen ned på et realistisk og jordnært nivå. Hadde vi levert noe som kun var et lite steg videre fra den eksisterende teknologien, hadde det vært enklere å overbevise selskapene, mener han.

– Da vet de hva de allerede har, og de vet at vi hadde hatt en liten forbedring. Nå blir det et for stort hopp, sier han.

• Yme tok aldri opp en dråpe olje: Hevder dette bildet viser starten på hele milliardskandalen