Langt ute i Barentshavet, 85 km nordvest for Hammerfest, ligger Goliat.

På 10 år har den produsert 140 millioner fat olje.

Få turte å håpe på noe slikt da prosjektet ble forfulgt av skandaler nærmest fra byggingen startet ved Hyundai-verftet i Sør-Korea.

Goliat ble omtalt som et skandaleprosjekt.

I dag gleder driftssjef Inger Eriksen og VP Operations i Vår Energi, Dag-Erik Helgestad, seg over Goliats effektive produksjon som pioner i Barentshavet.

olje og gass

Skandaleplattformen som ble en suksess

Da Goliat startet sin produksjon som den første plattformen i Barentshavet, ble den karakterisert som en skandale. 10 år senere er den blitt en pengemaskin.

HAMMERFEST: Samtidig med Dagsrevyen, klokka 19 den 12. mars 2016, ble ventilen åpnet for produksjon av den første olje fra Goliat-plattformen i Barentshavet.

10 år senere er det produsert over 140 millioner fat olje fra denne sylinderformede plattformen. Den er blitt en pengemaskin for operatøren Vår Energi som konkurrerer med Aker BP om å være nest størst på norsk sokkel. Etter Equinor, som fortsatt har 35 prosent andel i Goliat-feltet.

Men noen av oss husker alle de negative sakene som preget byggeprosessen ved Hyundai-verftet i Sør-Korea:

  • Tre arbeidere omkom i forbindelse med byggeprosessen.
  • Plattformen ble to år forsinket.
  • Titalls kilometer med kabel måtte fjernes før oppstart. De var trukket feil. Flere gap mellom internasjonale og norske standarder (Norsok) forsinket byggeprosessen.
  • Kostnadsoverskridelse på 15 milliarder. Totalprisen ble 47 milliarder kroner.

Underveis i prosessen var Eni Norge som operatør fortjent skyteskive for kritikk og pålegg fra Sokkeldirektorat og Havindustritilsynet.

Det italienske energiselskapet Eni eier fortsatt drøyt 63 prosent av selskapet Vår Energi. I desember 2018 fusjonerte Eni Norge med Point Resources og i 2019 kjøpte selskapet den norske oppstrømsvirksomheten til amerikanske ExxonMobil. Dermed fikk man andeler i flere produserende felt, som Grane og Balder.

– Vi kommer ikke bort fra at vi hadde en trøblete start, men det er også viktig å reflektere over at vi har vært en pioner i Barentshavet. Både design av plattform og drift i et arktisk havområde var nybrottsarbeid, sier VP Operations, Dag-Erik Helgestad, til TU.

Her fraktes Goliat FPSO fra verftet i Sør-Korea, med masse mangler og feil standarder, skulle det vise seg.

Titalls kilometer med elektriske kabler måtte trekkes på nytt.

Goliat ankom Hammerfest 17. april 2015.

Det gikk nesten et år etter ankomst før den var produksjonsklar.

18. april 2016 ble Goliat FPSO åpnet av daværende olje- og energiminister Tord Lien. Den hadde da produsert fra 12. mars.

Goliat FPSO ruver lite i det enorme Barentshavet, selv om den er verdens største sylinderformede plattform.

Den veier 64.000 tonn, har en diameter på 107 meter og en høyde på 170 meter med fakkeltårn.

Designet er utviklet av norske Sevan.

Goliat har strøm fra land med en 116 km lang kabel med en spenning på 110 kV.

Den er utstyrt med over 5000 varmekabler og har enerom til 120 personer.

Wisting-feltet, som nå skal konsekvensutredes, ligger 250 kilometer nord for Goliat.

Oppfinnelsen

Det var sivilingeniør Arne Smedal i Sevan Marine som hadde ideen til det sirkulære designet. Goliat FPSO var den første og største med et rundt skrog med en diameter på 90 meter. Den er designet med en tank som kan romme 950.000 liter olje. Denne fungerer også som ballast.

I dag gleder Arne Smedal (78) seg over at designet fungerer godt. Det ble utviklet av ham og kollega Kåre Syvertsen mot slutten av 1990-tallet.

Arne Smedal var gründer av Sevan Marine. Sammen med kollega Kåre Syvertsen utviklet de konseptet for Goliat. Foto: Anders J. Steensen
Arne Smedal var gründer av Sevan Marine. Sammen med kollega Kåre Syvertsen utviklet de konseptet for Goliat.

I 2010 fikk de to Norges Tekniske Vitenskapsakademis ærespris for sin banebrytende teknologi.

Smedal sier til TU at det ble gjort omfattende modellforsøk hos marinteknikk ved NTNU og mange analyser under utvikling av konseptet.

– Det er hyggelig å få tilbakemeldinger fra mannskap og operatør om at den fungerer. Vi hadde to sirkulære installasjoner i drift i engelsk sektor i Nordsjøen og kunne skalere konseptet til at den også kunne tåle arktiske forhold. Sylinder-formen gjør at bølger, strøm og vind kan komme inn fra alle kanter uten at den trenger å rotere. Dette forenkler innfesting av ankerliner og stigerør .

Smedal mener det er ca. 15 sylinderformede installasjoner i drift i dag – da medregnet et par kinesiske som har kopiert mye av Sevans konsept.

– Hvorfor er det ikke bygget enda flere?

– Det kreves dyp kunnskap om hydrodynamikk for å lykkes med et slikt design. Det var mange som hadde prøvd før oss. Og det tok hele 20 år før vårt konsept ble godkjent av Equinor. Men jeg synes det er litt rart at ikke flere selskaper har satset på dette konseptet, sier Arne Smedal til TU.

Høy oppetid

Driftssjef for Vår Energi i Hammerfest, Inger Eriksen, kan stolt fortelle at Goliat nå har en oppetid på 94,6 prosent hittil i år. I fjor lå den på 96,3 prosent.

– Den er spesialbygget for vinterkalde polarnetter ved at den er utstyrt med 145 km med varmekabler og har vindvegger rundt gangveiene som beskytter de ansatte, forteller Inger Eriksen, som er driftssjef for Goliat i Hammerfest.

Verken hun eller Helgestad var med under den krevende oppstarten i 2016. Både Eriksen og Helgestad kom til Vår Energi fra ExxonMobil i 2019.

– Nå har vi produsert 140 millioner fat olje og levert over 100 laster med oljetankere ut til markedet. Og de ansatte trives veldig godt med å jobbe på Goliat, sier Eriksen.

Store deler av plattformen er tildekket med vindvegger som gir naturlig ventilasjon.

Plattformen har et kontrollsenter som viser olje- og gassprosessen i tillegg til kameraovervåking på de store skjermene og trender, detaljbilde og alarmlister på de mindre skjermene.

Ved hjelp av hot tap-teknologi kan Vår Energi koble et gassrør fra Goliat-feltet på Equinors rørledning fra Snøhvit-feltet.

Ifølge driftssjef Inger Eriksen bidrar Goliat til rundt 400 arbeidsplasser og leveranser for 500 mill. kr. fra bedrifter i Nord-Norge.

Goliat er etter mange modifikasjoner bygget for å tåle arktiske krefter med en levetid fram mot 2040.

En av grunnene er at den er svært stabil uansett vær. Den runde formen med den store oljelager-tanken i skroget og med store vanntanker med doble vegger rundt plattformen som ballast gjør at tyngdepunktet ligger dypt. Og den er forankret med det Eriksen kaller «verdens sterkeste» fibertau med en bruddstyrke på 2579 tonn.

I tillegg har den en 165 mm tykk ankerkjetting med en egenvekt per løkke på 545 kilo. Nå har Johan Castberg FPSO slått denne rekorden ved at den er forankret med 170 mm tykk kjetting. Dette gjør at plattformen ikke dreier rundt.

– Goliat har 120 enerom, men per i dag har vi 57 ansatte der ute. Det betyr at vi har svært god kapasitet til revisjonsstans og annet vedlikehold. Jo flere folk som kan komme samtidig, jo raskere kommer vi opp i produksjon igjen, sier Inger Eriksen.

Vår Energi har de siste årene boret letebrønner og påvist drivverdige funn i nærheten av Goliat-feltet – et område de kaller Goliatryggen. De nye prosjektene vil kreve økt bemanning på plattformen i byggeperioden.

Kan kobles til

– Vi har boret syv brønner innenfor Goliat-lisensen og gjort funn som kan være like stort som det vi nå produserer fra. Ny seismikk og resultater fra brønnene viser at de kan inneholde opp til 200 millioner fat, sier Dag-Erik Helgestad.

Vår Energi vil ta en investeringsbeslutning i 2027 med en forventet start av ny produksjon i 2029. De nye funnene ligger nært nok til at produksjonen kan kobles til Goliat FPSO via havbunnsrammer (subsea tieback).

Ny teknologi gjør det mulig å bore grenbrønner fra eksisterende brønner, såkalte retrofit multilateral-brønner. Vår Energi og Schlumberger (SLB) gjorde de første boringene med denne teknologien på Goliat-feltet allerede i 2022.

– Vi har skutt 4D-seismikk etter at produksjonen har pågått noen år for å se om oljen er blitt drenert, også har vi boret nye grener i områder som ikke er blitt drenert. Populært sagt borer vi et sugerør til den samme brønnen for å få ut mer olje og gass, sier Helgestad.

Han legger til at KI og annen teknologi bidrar til en langt mer effektiv databehandling enn tidligere.

Vår Energi annonserte lille julaften 2022 årets største funn av gass i Lupa-feltet, men dette ligger utenfor lisensen for Goliat. Siden det ikke finnes ledig kapasitet på Melkøya eller annen etablert løsning for eksport av gass fra Barentshavet har ikke selskapet besluttet hva de skal gjøre med gassen.

Derimot har selskapet levert en utbyggingsplan for å eksportere gass fra produksjonen på Goliat-plattformen til Hammerfest LNG via Snøhvit-feltet.

Selskapet skal selv anlegge en ledning over 12 kilometer til Equinors gassrør fra Snøhvit-feltet og koble seg på dette røret til Melkøya.

– Vi må gjøre noen modifikasjoner på Goliat-plattformen og bygge vår egen rørledning bort til Snøhvit-rørledningen. Tilkoblingspunktet er allerede på plass og vi håper å starte produksjon i 2028, sier Helgestad.

Strategien for Goliat har også vært nyttig for andre av selskapets felt, som Gjøa og Balder.

Store verdier

– Norsk sokkel har endret seg. Det er færre store utbygginger, men mer komplekse og mindre funn som gjør at man må koble seg på eksisterende infrastruktur. I alle kjerneområdene våre har vi nå gode utsikter til videre feltutvikling og stabil drift fram mot 2050, sier Helgestad.

Produksjonen til Vår Energi er doblet fra 200.000 til ca. 400.000 fat per dag siden 2023.

Driftssjef Inger Eriksen sier at Goliat har skapt store verdier lokalt. I forbindelse med 10 års-jubileet har Vår Energi beregnet at feltet har skapt 400 nye arbeidsplasser og ca. 500 millioner kroner i verdiskaping per år.

– Vi lager kontrakter slik at lokale leverandører skal ha en reell mulighet til å være med i konkurransen. Nå har Aibel fått modifikasjonskontrakt på Goliat og da er kravet at de skal ha kontor i Hammerfest. De gjør mange ansettelser nå.

Spesialutstyr på Goliat Video: Arash A. Nejad

Vår Energi har eierandel i 75 prosent av de aktive lisensene i Barentshavet, blant annet med 30 prosent i Johan Castberg og 12 prosent i Snøhvit-feltet.

– Dette området er underutviklet. Det er behov for mer leting langt inn i fremtiden. Vi har hatt borerigg her oppe siden 2024 og har hatt en veldig aktiv letefase, sier Helgestad.

– Har krisen i Hormuzstredet påvirket leveransene av olje?

– Ikke direkte, bortsett fra at oljeprisen var veldig høy en periode. Men vi er blitt veldig fokusert på å sikre energiforsyningene og ha en robust drift. Vi vet at det vil komme dårligere tider etter dette og de prosjektene vi jobber med nå, har en break even-pris på 30-35 dollar fatet.

Tidligere i år vant selskapet Gullkronen som årets feltoperatør i en konkurranse som Rystad Energy arrangerer for oljeselskapene.

– Vi delte prisen med Equinor som var nominert med Johan Sverdrup. Jeg har vært ute på Goliat-plattformen og overlevert pokalen til de ansatte der ute i havet. De fortjener mye av æren for den prisen, sammen med våre ansatte og leverandører, sier Helgestad.

Powered by Labrador CMS