Oppussing av regelverk skal sette en stopper for kilovis med dokumentasjon og lagre fulle av gulmaling-farger

Det har gått omkring 30 år siden Norsok-standardene for dokumentasjonskrav ble utviklet, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

Siden den gang har mye skjedd, men disse standardene har ikke blitt vedlikeholdt – men det er aldri gjennomført noen helhetlig oppgradering av standardene for krav til teknisk informasjon. Dermed har denne delen av Norsok blitt et utdatert regelverk, som igjen har ført til at operatørene har laget sine egne krav.

Resultatet har blitt at leverandørene må forholde seg til bunker på bunker med dokumentasjon og ha 27 forskjellige gulmalinger på lager.

Det skal det bli slutt på nå.

• Norcem om CO2-fangst-utsettelse: – Skulle gjerne sett at det gikk fortere

Ett sett med regler

I et stort samarbeidsprosjekt ledet av DNV GL, på vegne av Sektorstyret petroleum i Standard Norge, skal dokumentasjonskravene i Norsok gjennomgås. I utgangspunktet handler det om en digitalisering av kravene, slik at den kan leses av både maskiner og mennesker, og dermed brukes i digitale arbeidsoperasjoner.

Men når det først skal gjøres en større gjennomgang av innholdet i disse Norsok-standardene, skal også innholdet og ordlyden gjennomgås.

– I løpet av årene så har du ved siden av Norsok fått en haug med selskapsspesifikke standarder, som gjør hele bildet veldig komplekst. I tillegg til Norsok, må leverandører forholde seg til egne Statoil-krav, egne ConocoPhilips-krav og så videre. Det vi ønsker å få til i prosjektet er å revitalisere kravsettet for norsk sokkel, hvor vi minsker de delene som er spesifikke for de ulike operatørene, og heller bli enige om ett sett med krav som alle er enige om at er gode nok, forklarer prosjektleder Pål Rylandsholm i DNV GL til Teknisk Ukeblad.

Målet er å gjøre dokumentasjonsarbeidet på norsk sokkel mer effektivt gjennom digitalisering, og gjennom å fjerne alle de overlappende og motstridende kravene som finnes, finne fram til de kravene som er ufravikelige og luke ut de som kun fører til unødvendig mye dokumentasjon.

• Statoil droppet elektrifisering av Castberg: Her er turbinløsningen som skal gi feltet kraft

– Endre en hel industri

Han understreker at dette i dag er en kjempeutfordring for enkelte leverandører i hele verdikjeden, noe også Teknisk Ukeblad har skrevet om en rekke ganger tidligere. FMC kunne for eksempel fortelle at de ulike kravene på sokkelen førte til at de måtte ha 27 forskjellige gulmalinger på lageret. Alle var gule, alle var laget for å stå på havbunnen i saltvann. Men de var laget for 27 forskjellige kunder.

Aker Solutions har dessuten meldt om dokumentasjonskrav som har vokst ut av proporsjoner, det samme har National Oilwell Varco.

– Norsok er ikke et direktiv som gjør oss gode – det gjør at vi elsker å lage papir, sa en oppgitt Hege Kverneland.

Og det er nettopp eksempler som disse prosjektgruppen nå vil jobbe for å fjerne: inkonsekvente og upresise krav, motstridende krav, tidstyver som driver antall ingeniørtimer og dokumentasjon ute av proporsjoner.

– Dette gjelder for mer enn bare Norsok, og det handler egentlig om å endre en hel industri, poengterer Rylandsholm.

– Den store effektiviseringsgevinsten kommer av at vi blir kvitt mye av arbeidet som ikke er verdiskapende, unødvendig tungvinte prosesser. Et godt eksempel her er krav som er direkte motstridende, det finnes det en del eksempler på i dag. Ett sett med krav sier én ting, mens det neste noe helt annet. Så må fagpersoner bruke tid på avklaringer. Det er ineffektivt, poengterer Rolf Benjamin Johansen, som leder arbeidet med å digitalisere DNV GLs verifikasjonstjenester innen olje og gass til Teknisk Ukeblad.

I tillegg kommer kostnader knyttet til dokumentasjon.

– Det er en del utfordringer knyttet til dette, med krav som er langt utenfor det sunn fornuft tilsier.

• Myndighetene krever økt utvinning på Sverdrup: Statoil mener metoden vil gjøre oljen mindre verdt

Kan spare opptil syv milliarder kroner i året

Digitaliseringen vil også hjelpe til med å effektivisere prosessene rundt Norsok.

– Det handler om å tenke annerledes og la maskinene gjøre de tingene de er gode på, sier Johansen.

For eksempel vil maskiner kunne finne frem til hvilke krav som er relevante for enkeltprosjekter og i tillegg se om det finnes inkonsekvens i kravsettet eller om det finnes motstridende krav.

Videre kan det være mulig å bruke søkemotorteknologi til å gå inn i arkivet for rapporter og dokumenter fra tidligere prosjekter, for å finne ut hvordan problemstillinger ble løst der. Slik vil det være mulig å gjenbruke arbeid som er gjort før.

– Maskiner kan bruke sekunder på disse oppgavene. I stedet for å bruke ukesvis med møter på møter, så kan du bare få det opp med en gang. Det er ett eksempel på hvordan digitaliseringen av standardene kan effektivisere. Så er det bare å bruke fantasien for hvordan man kan bruke dette videre igjen, påpeker han.

Det er ventet at besparelsen på norsk sokkel som følge av prosjektet blir på mellom 3,6 og 7,2 milliarder kroner i året.

• Aasta Hansteen: Snart skal det produseres gass fra et av de mest ekstreme feltene på norsk sokkel

Manglende brikke

Oljebransjen er nå på vei ut av en krevende periode, med lav oljepris og store omstillinger, med kostnadskutt og nedbemanninger.

– Optimismen er på vei tilbake, men det har vært tøffe tak og mange kutt. Det som er et spørsmål i oljeindustrien nå er om alle de kostnadsreduksjonen de fikk til vil vare – eller vil kostnadene bare øke igjen når oljeprisen fortsetter å stige. I tillegg spør industrien seg om det er mer de kan gjøre. Digitalisering for å bli mer effektive er svaret for mange selskaper, sier Johansen.

Mange selskaper er dessuten i gang med å digitalisere for fullt nå, og han tror dermed timingen for prosjektet er bra.

– Det har tatt lenger tid enn vi trodde det ville ta for noen år siden. Jeg tror en av brikkene selskapene har savnet i det puslespillet er det vi holder på med nå. Standardisere språkbruk, få løsningene til å fungere sammen og et felles digitalisert sett med krav. Det er noe man mangler i dag, understreker han.

• Har to amerikanske boregiganter på kundelista: – Det har blitt sabla bra i statene

Går løs på oppgaven i fellesskap

Oppdateringen av kravsettet er satt i gang av Sektorstyret for petroleum i Standard Norge og skal skje som et samarbeidsprosjekt, et såkalt joint industry project, hvor et bredt utvalg av industrien inviteres til å være med. Tanken er at det er et felles problem, og i stedet for at hver og en skal løse det, så går man sammen om oppgaven i fellesskap.

Hele verdikjeden skal være med, ikke bare operatørene, men også kontraktører og små leverandører av enkeltkomponenter og akademia skal ha et ord med.

– Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan vi samarbeider i norsk oljeindustri. Hvis vi ser på andre land, for eksempel USA, så er det vanskeligere å få til slike prosjekter fordi deltakerne ofte vil tjene penger på resultatet ved å få rettigheter til det, sier Johansen.

Arbeidet vil ha et budsjett på omkring 50 millioner kroner, og det vil koste litt for selskapene å være med. I tillegg må det påregnes betydelig dugnadsinnsats.

– Det kan høres ut som et høyt beløp, men sett i sammenheng med effektiviseringsgevinstene og det investeringsnivået vi har i oljebransjen så er dette rimelig. Prosjektet har en ekstremt høy nåverdi.

Resultatet skal bygge på teknologier og kompetanse som er åpne og som kan deles åpent.

– Prosjektet lager ikke et produkt som noen har copyright eller andre rettigheter på. Alle prosjektdeltagerne skal kunne ta dette i bruk, understreker han.

Så langt er det ingen som har forpliktet seg til å bli med i prosjektet, men DNV GL opplyser at det er flere tunge aktører som har meldt at de ønsker å være med. Prosjektet lanseres i neste uke, og målet er å få på plass deltakere fra industrien her. Når prosjektarbeidet starter opp avhenger av hvor raskt de får på plass industriaktører.

Teknologien som brukes utvikles i dag i et akademisk-indusrielt samarbeid kalt Sirius, ledet av Universitetet i Oslo og inkluderer blant annet University of Oxford. Det er allerede utprøvd og tatt i bruk i mindre skala hos viktige aktører i Norge, som Aker Solutions og Aibel.

• Norsk olje og gass om hydrogen-produksjon: – Vil være en gamechanger for oljeindustrien

Starter med ventiler

Helt konkret skal prosjektet ta for seg fem standarder for teknisk informasjon i Norsok. Arbeidsgrupper for ulike arbeidsområder vil gå sammen og se på informasjonskravene som finnes for sitt område gjennom hele livsløpet.

Planen er å starte med ett område - ventiler – for å vise at metodikken fungerer, før det skaleres opp.

– Ventiler dekker et ganske stort område, kontrollsløyfer, instrumentering, du kommer inn på rør for eksempel, så du dekker en del områder allerede her. Mye vil gå på tvers av faggruppene, så da har du gjort en del arbeid som kan gjenbrukes i de andre gruppene også, påpeker Rylandsholm.

Og når man først har gått gjennom prosessen én gang, vil det være lettere de neste gangene.

– Dette er jo en kjempejobb, men vi vil få erfaringer som gjør at det går fortere, i tillegg til teknologi som kan automatisere deler av prosessen. Vi ser for oss løsninger som kan få en maskin til å analysere den eksisterende standarden og så komme med forslag til hvordan den burde se ut. Så kan våre fageksperter gå over det i etterkant, sier Johansen.

Det er ventet at hele arbeidet skal ta rundt to år.

– Jeg håper at når vi ser tilbake om noen år, så kan vi si at «husker du hvordan vi jobber før vi introduserte dette?» og riste litt på hodet, konkluderer Pål Rylandsholm.

• Rapport etter dødsulykke er klar: En løftestropp røk, slik at pumpe og strømkabel falt – og kabelen traff to personer