I ni år har de jobbet med å få teknologien ut på markedet: – En lang og brokete vei, med mye dårlig stemning underveis

– Det gikk veldig trått, og stoppet helt. Selvfølgelig vurderte vi å gi opp, sier Espen Pettersen, sjefsingeniør i Vasshella.

I nesten ni år har selskapet jobbet med å få teknologien inn hos de store oljeselskapene.

En planlagt pilottest ble avlyst, og etter det har selskapet måttet finne alternative inntektskilder, for å ha noe å leve for mens de jobbet videre med å få kvalifisert løsningen deres.

Nå ser det endelig ut til at det løsner.

Samtidig har selskapet klart for seg hva de skal gjøre annerledes neste gang.

– En lang og brokete vei

I forrige uke var han til stede på TU Oil Summit i Stavanger, for å fortelle om hvordan det har gått med selskapet, etter at Teknisk Ukeblad skrev om dem for halvannet år siden. Da så ikke situasjonen spesielt lys ut.

– Vi trodde og mente at løsningen vår var bra. Problemet var ikke teknologien vår, svarer Pettersen på spørsmål om hvorfor de ikke ga opp da det så som mørkest ut.

– Men det har vært en lang og brokete vei, med mye dårlig stemning underveis. Du må være seig. Men det snur på de underligste tidspunkt, understreker han.

Det hele startet i 2008.

På havbunnen, under brønnhodet, sitter en kobling og holder fast foringsrøret utenfor rørene der olje og gass strømmer gjennom til riggen på havflaten. Denne er sveiset helt fast, som betyr at spenninger fra havstrømmer og bevegelser fra riggen på overflaten gjør den utsatt for slitasje.

Dette var blitt et problem på flere felt på norsk sokkel, som Troll og Fram Øst. I tillegg til å være kostbart, kan det også skape farlige situasjoner.

Vasshellas løsning er å erstatte den med en ny kobling av gummi og stål som gir røret rom til å bevege seg. Resultatet er at man ikke sliter ut utstyret så fort, som betyr at man slipper kostbare operasjoner for å skifte den ut.

Ikke minst er det tryggere å ha en kobling som tåler mer. Det siste et oljeselskap vil ha er en ukontrollert oljeutblåsning på havbunnen.

• Boretiden ble doblet på 20 år: Så tok det kun ett år å halvere den da oljekrisen kom

Brønntest utgikk

Så langt, så godt. Vasshella var sikre på at dette var en teknologi det var behov for, og de fikk gode tilbakemeldinger fra Statoil.

De fikk en kontrakt med oljeselskapet som innebar økonomisk støtte, utvikling og pilotering, og det meste så ut til å gå i orden.

Så endret Statoil sine rutiner og ønsket ikke lenger å gjennomføre testen i pilotbrønnen. Like etter, i april 2010, kom Macondo-ulykken i Mexicogulfen, en katastrofe som satte dype spor i miljøet og i oljeindustrien.

– Det ble et helt annet regime på kontrakter mellom leverandører og oljeselskaper, hvor leverandørene fikk en større del av ansvaret for teknologien, og selskapene i større grad gikk til de store leverandørene. Det ble dårlige tider og vanskelig å komme videre. Det ble et slags vakuum, forklarer Pettersen.

For selskapet var avhengig av å kunne teste teknologien i felten, for å verifisere at den fungerer.

• Verftsgiganten skulle gjøre alt i deres makt for å stoppe dødsfallene: Nå går det mot en ny, dyster rekord

– Kommer til oss

Fremdeles er mindre selskaper avhengige av å få innpass hos de større leverandørene, for å nå frem med teknologien sin.

– Mindre selskaper må gjennom store aktører. Problemet er bare at disse ofte oppfatter dem som konkurrerende virksomhet, påpeker Pettersen.

Dermed ble det mange år uten at Vasshella kom stort lenger. I stedet for måtte de finne alternative inntektskilder for å kunne fortsette arbeidet. Blant annet leide de ut sin kompetanse til andre.

Men lav oljepris og omstilling i oljesektoren ble snupunktet. I stedet for å fortelle selskapene hvor mye sikrere deres teknologi er, fremhever de at den krever lavere investeringer, er billigere å installere og har bedre teknisk ytelse.

– Å konsentrere seg om kostnader er blitt en mye bedre driver for oss. Nå er det slik at firma vi var i kontakt med tidligere, kommer til oss og ber oss om å gå videre med utstyret. Nå er det i ferd med å bevege seg igjen, sier ingeniøren.

• Ptil: Myndighetene ansetter flere ingeniører for å gå bransjen etter i sømmene

– Du må være med på et lass

Etter nesten ni harde år kan selskapet nå skimte enden.

Fremdeles regner de med at det vil ta ett til to år før de har fått gjennomført de nødvendige brønntestene og har en ferdig kvalifisert teknologi klar for markedet. Årsaken er situasjonen i oljebransjen.

– Men med en stor partner er det uendelig mye enklere å få gjennomført brønntester enn det er når du står alene. Du må være med på et lass, en allerede planlagt installasjon, forklarer Pettersen.

Nå er det optimisme i selskapet.

– Vi er optimistiske nå. Hadde vi ennå hatt tanker om at dette kanskje ikke kom til å gå, så hadde vi nok pakket sammen sakene, sier han.

• Ptil: Ropte varsku om alvorlige hendelser etter 2015, men ulykkene bare fortsetter

Ville gjort det igjen

Pettersen er likevel klar på at han ikke ville vært erfaringen foruten.

– Jeg ville nok gjort det igjen. Det har jo også andre positive effekter, du bygger et enormt nettverk, får innpass steder du ellers ikke ville kommet inn og det dukker opp nye muligheter langs veien, understreker han.

Det er likevel noen ting han ville gjort annerledes - om han kunne.

– Vi sitter igjen med at vi må være veldig nøye med at de kontraktene vi inngår er bindene. Alle partene må stå for kontrakten og det må være konsekvenser av å bryte den, sier ingeniøren.

Samtidig understreker han at det ikke nødvendigvis er så lurt å sette altfor store krav.

– Dette er en type kontrakter som vil være veldig interessante for selskaper som Vasshella, i en slik fase. Det gjør det vanskelig, du må finne en balanse.

• Med mindre de får innpass i nye næringer: Om 20 år kan Norge ha 57.000 overflødige ingeniører