Statsbudsjettet 2020: Her er vinnerne og taperne i teknologi-Norge

Mandag klokken 10 la Finansminister Siv Jensen (Frp) frem regjeringens forslag til budsjett for 2020. TU har sett nærmere på noen av de postene som påvirker våre lesere:

400 millioner til ny E18

Fra samferdselsbudsjettet kan vi lese at 36 milliarder kroner går til vei. Av disse vil regjeringen bruke to milliarder til rassikring av veier.

Og mens politikerne i Viken vil droppe utbyggingen av ny E18 mellom Lysaker–Ramstadsletta, bevilger Regjeringen 400 millioner kroner til forberedelser til anleggsstart for strekningen.

Innen kollektivtransport og byvekst vil regjeringen bevilge cirka 4,7 milliarder kroner i statlig tilskudd til de ni største byområdene som har bymiljøavtaler, byvekstavtaler eller belønningsavtaler.

Maritim: Null til skipstunnel, og fjerning av miljøbonus

Kystverket trenger rundt 20 millioner kroner i 2020 til å planlegge Stad skipstunnel, men får ikke en krone i budsjettet. Det betyr minst ett års forsinket byggestart for skipstunnelen som skal gjøre seilasen forbi Stad tryggere.

– Det spøker med åpning i 2025. Uten bevilgning for 2020, kan det tidligst blir byggestart i 2022 og åpning i 2026, sier en skuffet Randi Humborstad i interesseorganisasjonen.

Fiskeflåtens fritak fra CO₂-avgiften er opphevet i neste års budsjett. Samtidig innføres det en midlertidig kompensasjonsordning som skal lette omstillingen for næringen, noe organisasjonen Fiskebåt er fornøyd med.

Avgiften øker fra 0,29 kroner per liter til 1,45 kroner per liter diesel, totalt 400 prosent. Men kompensasjonsordningen betyr i praksis at avgiften kun går fra 0,29 til 0,39 kroner per liter.

I stortingsvedtaket fra 2017 ble regjeringen pålagt å tilby en miljøbonusordning for hvert tonn ekstra CO₂ kystruteskipene kutter ut over minstekravet på 25 prosent. Denne ordningen vil regjeringen droppe fullstendig, til forargelse fra stortingsrepresentant Arne Nævra i transport- og kommunikasjonskomitéen.

Bygg: Nytt Vikingskipsmuseum og nedlegging av sykehus

Byggeprosjekter får milliarder i årets statsbudsjett, og regjeringen lover blant annet én milliard kroner til kulturbygg. Med det kan byggestart for nytt vikingskipsmuseum snart fastsettes.

Oslo universitetssykehus får en samlet låneramme på 29 milliarder. I budsjettet fremgår det at Ullevål sykehus skal legges ned, som betyr at Helse Sørøst får grønt lys til å sette i gang med de kontroversielle utbyggingene av nytt akuttsykehus på Aker og regionsykehus på Gaustad.

Innenfor kultursegmentet foreslås det at Arkivverket får 140 millioner kroner til utvikling av løsninger for lagring og publisering av historiske data.

Forsinkelser rammer Forsvaret

I neste års forsvarsbudsjett oppgis det nå en omtrentlig dato for når de nye AW101-redningshelikoptrene vil begynne å overta for Sea King.

– Det tas sikte på å sette de første helikoptrene i drift første halvår 2020, heter det i budsjettet. Dette er rundt to år forsinket i forhold til de opprinnelige planene.

En annen forsinkelse handler om et av de største prosjektene i Forsvaret: Anskaffelsen av nye ubåter som skal erstatte den 30 år gamle Ula-klassen. I neste års statsbudsjett kommer det frem at den nye 212CD-klassen blir forsinket. Årsaken er at det norske-tyske samarbeidet har støtt på problemer. Prosjektet har en kostnadsramme på 44 milliarder kroner.

Forplikter seg ikke til fullskala CO₂-fangst

I statsbudsjettet foreslås det totalt 628 millioner kroner til CO₂-håndtering. Men en forpliktende avgjørelse om et fullskala CO₂-fangstprosjekt er ikke å finne blant budsjettpostene. Dette vekker reaksjoner fra Norcem, Equinor, Tekna, Norsk Industri og Zero.

– Nå må vi komme i gang. Vi har ikke tid til å skyve mer på beslutningen, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg til TU.

I fjor skrev TU at utbyggingen av Martin Linge-plattformen fikk en budsjettoverskridelse på prosjektet 59 prosent sammenliknet med den opprinnelige planen. I følge Statsbudsjettet for 2020 sprekker prosjektet med 85 prosent og blir enda 7,9 milliarder kroner dyrere.

Den totale prislappen er nå på 56 milliarder kroner – en økning på hele 25,7 milliarder kroner – 85 prosent – fra utbyggingsplanen (i 2019-kroner).

Skatt på diettpenger

Folk som reiser i forbindelse med jobben og legger ut for kost og losji, får disse pengene tilbakebetalt fra arbeidsgiver. En del av dette beløpet er skattefritt, resten må du betale skatt av.

En undersøkelse NITO har gjort viser at medlemmer er misfornøyde med skatt på diettpenger.

De er nå skuffet over at regjeringen viderefører skatt på diett. 60 prosent av NITO-medlemmene mener de taper penger på diett når de er på reise.