økonomi
Industridød rammer Tyskland
Forskningsintensive bedrifter er blant dem som rammes hardest
I løpet av fjoråret stengte 176.000 tyske bedrifter dørene. Det er en økning på 2,3 prosent fra 2022. Verst er situasjonen for forskningsintensive bedrifter, antall bedrifter i den kategorien som stengte ned økte med 12,3 prosent.
Tallene stammer fra en rapport laget av forskningsinstituttet ZEW, Leibniz-Zentrum für Europäische Wirtschaftsforschung i Mannheim og konsultentselskapet Creditreform.
Få konkurser
I rapporten karakteriseres situasjonen som «en stille industridød» fordi kun 11 prosent skyldtes at bedriftene måtte stenge på grunn av konkurs. Men også antall konkurser øker, ni prosent flere industribedrifter gikk konkurs i 2023, sammenlignet med 2022.
Bedriftene som gikk konkurs var gjennomgående større og hadde flere ansatte enn øvrige bedrifter som stengte virksomheten.
Alarmerende utvikling
Rapporten kaller utviklingen «alarmerende» på grunn av at 12,3 prosent av bedriftene som gir opp er forskningsintensive selskaper med høy innovasjonsgrad.
Industrigrener som er rammet er farmasi, kjemisk industri, maskinprodusenter, teknologitunge tjenesteytende bedrifter, byggenæringen og vareproduserende industri.
Fra den siste gruppen forsvant 11.000 bedrifter, det er en økning på 8,7 prosent fra fjoråret og det høyeste tallet siden 2004.
Færre gründere
Det er også et problem at de samme bransjene er rammet av at stadig færre gründere starter ny virksomhet.
– Uten en tilvekst av nye bedrifter gjør det at antall nedstengninger vokser overproporsjonalt, sier dr. Sandra Gottschalk, forsker i avdeling for innovasjonsøkonomi og bedrifts dynamikk ved ZEW.
Industridøden får følger for andre virksomheter, i løpet av 2023 måtte 37.000 handelsbedrifter stenge dørene, og 51.000 bedrifter innen konsumentnære tjenestyting forsvant.
Følelsesmessig påvirkning
Også Creditreform ser dystert på utviklingen.
– Forlatte butikker og tomme butikkvinduer påvirker menneskene rundt både økonomisk og følelsesmessig. Men nedleggelsene i industrien treffer kjernen i økonomien vår, sier Patrik-Ludwig Hantzsch. leder av næringslivsforskning i Creditreform.
Innen byggenæringen måtte 20.000 bedrifter gi opp, det er en vekst på 2,4 prosent.
Bilindustrien rammet
Tysk bilindustri er hardt rammet, dette gjelder ikke minst leverandørene. Mens drivlinjen i en bil med forbrenningsmotor har rundt 2000 komponenter, er det ikke behov for stort mer enn 200 til en elektrisk bil. Girkasser blir etter hvert overflødige. Allerede i januar i år varslet tyske ZF at bemanningen skulle reduseres. Ifølge en rekke tyske og internasjonale medier, blant annet Financial Times, skal konsernledelsen i ZF i januar i år ha uttalt at «Vi ønsker å opprettholde arbeidsplasser, men vi vet at overgangen til e-mobilitet vil koste jobber.» Det spekulerer i at 12.000 jobber kan ryke, bare i Tyskland.
Mindre handel
Tall fra SSBs statistikk over utenrikshandel med varer viser at både import fra Tyskland og eksport til Tyskland falt fra 2022 til 2023.
I fjor importerte vi for 116.128 millioner kroner, ned fra 117.494 millioner kroner i 2022.
For eksport er forskjellene mye større, vi solgte til Tyskalnd for 736.488 millioner kroner i 2022, mens tyskerne kun kjøpte for 353.727 i 2023.