Nyhetsstudio

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen ventes å kunngjøre en finansieringspakke på 200 millioner euro til Grønland under sitt besøk i helgen.

Von der Leyen skal kunngjøre finansieringspakken for 2026 og 2027 under besøket søndag, skriver Financial Times, som viser til to kilder som har blitt informert om turen.

Pengene skal investeres i kritiske råmaterialer, fornybar energi, undersjøiske kabler, satellittforbindelser og datasentre, ifølge de to tjenestemennene.

En del av midlene skal også gå til den grønlandske regjeringen for å forbedre administrasjonen.

Pengene kommer i tillegg til eksisterende 225 millioner euro som allerede er tildelt Grønland fra det europeiske fellesbudsjettet for 2021 til 2027.

Ifølge avisen skal von der Leyen også undertegne en erklæring som tar sikte på å styrke de økonomiske båndene mellom EU og den arktiske øya.

Ved utgangen av august viser de foreløpige smittetallene for borreliose en 14 prosents økning sammenlignet med samme periode i fjor, og 74 prosent mer enn i 2022.

Hittil i år er det registrert 457 tilfeller av den flåttbårne sykdommen lyme borreliose, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Det er 14 prosent mer enn ved utgangen av august 2025, da det var registrert 401 tilfeller, og hele 74 prosent mer enn i 2022, da det var 263 smittede.

– Årets tall fra MSIS må vaskes for unøyaktigheter, og vi kan derfor ikke stole helt på dem før rapporten kommer neste år. Men, det er liten tvil om at starten av dette vår-sommer-semesteret har vært gunstig for flåttaktivitet og menneskers aktivitet i naturen, sier professor Randi Eikeland, nevrolog og leder av Nasjonalt senter for flåttbårne sykdommer, til NTB.

Rekordmange sjekker

Flåttsenteret har fått rekordmange henvendelser på sin utslettstjeneste «Flåttsjekk» dette året.

– Det var en varm og fin vår, og lenge gode temperaturer og ikke tørt mange steder i landet. Så denne økningen kan ha med disse forholdene å gjøre. Det er gunstig for flåtten, samtidig som vi er mye ute og blir eksponert, sier Eikeland.

Tallene er nok en ny smittetopp. Selv om tallene ikke er kvalitetssikret ennå, gir de en klar pekepinn på hvilken vei pila går. Dessuten er det litt etterslep på registrering av smitte, så augusttallene ventes å gå ytterligere opp.

– Det lokale borrelioseutslettet kommer ofte 1-3 uker etter flåttbittet, sier Eikeland.

Mindre aktivitet fra nå

Borreliose kan behandles med antibiotika og er den vanligste sykdommen flåtten overfører. Antall registrerte tilfeller har økt jevnt og trutt de siste 20 årene. Det kan skyldes økt mengde smittebærende flått, men også økt oppmerksomhet rundt sykdommen og at folk derfor oppdager smitten i større grad.

– Nå avtar det noe, sannsynligvis på grunn av at det lenge var svært tørt i sør, og det reduserer flåttens aktivitet. 6-8 uker etter at man blir bitt kan en systemisk infeksjon med borreliose oppstå, og denne er meldepliktig til meldesystemet for smittsomme sykdommer. Derfor får vi flest tilfeller av mer alvorlig borreliose på seinsommeren og høsten, sier Eikeland.

Parkeringsvaktene i Oslo bruker føttene når de kontrollerer avstander. Justervesenet mener metoden er for omtrentlig når resultatet kan gi bot.

De drøyt 100 parkeringsvaktene i kommunen bruker såkalt foting, skriver Motor. Betjentene setter føttene etter hverandre, teller dem og ganger antallet med lengden på skosålen.

Metoden brukes blant annet til å kontrollere om biler står minst fem meter fra veikryss.

– Generelt vil jeg si at foting høres ganske omtrentlig ut. I og med at målingen brukes til å ilegge bøter, bør de bøtelagte bilistene kunne ha tillit til at beregningen er gjort ordentlig, sier informasjonssjef Thomas Framnes i Justervesenet.

Justervesenet anbefaler målebånd eller meterstokk.

Motor har tidligere omtalt en bilist som ble bøtelagt etter at parkeringsvakter målte avstanden fra et veikryss på Torshov med føttene. Bilisten vant frem i Oslo tingrett og slapp å betale. Retten mente blant annet at fotingen ikke dokumenterte avstanden.

Ifølge Motors beregninger tilsvarer 22,7 skolengder fem meter for en person med skostørrelse 36. Det samme antallet skolengder tilsvarer 6,33 meter med størrelse 45.

Kommunen mener målebånd er vanskelig og lite hensiktsmessig fordi parkeringsbetjentene ofte arbeider alene.

En ny type behandling mot brystkreft med spredning gir betydelig økt overlevelse, og den virker like godt for eldre og folk med andre helseplager som for de friskere pasientene, viser en studie.

Behandlingen er en såkalt kombinasjonsbehandling, som betyr at man bruker to eller flere ulike medisiner eller behandlingsmetoder samtidig.

– Dette styrker tilliten til at behandlingen har effekt ikke bare for utvalgte studiepasienter, men også for pasienter som blir behandlet i det ordinære helsevesenet, sier forsker Nathalie Støer ved Kreftregisteret.

Forskerne har undersøkt hvordan det har gått med pasienter som normalt ville blitt utelukket fra klinisk studie på grunn av alder eller fordi de har andre helseutfordringer.

Overlevelsen er like god for disse pasientene som for dem som har deltatt i forskningsstudier, konkluderer de.

– Dette gjør resultatet særlig relevant for helsevesenet fordi det speiler pasientgruppen som faktisk blir behandlet i klinisk praksis, sier Støer.

Blokkerer cellevekst

Studien tar for seg behandling av såkalt HER2-positiv brystkreft. Det er en type svulst som rammer mellom 15 og 20 prosent av alle som får brystkreft.

– Denne typen brystkreft er kjennetegnet ved at kreftcellene har et overuttrykk av et protein kalt HER2. Når denne er sterkt uttrykt, blir kreftcellene stimulert til vekst. Å blokkere denne mekanismen blir derfor et nøkkelmål for behandlingen, forklarer førsteforfatter bak studien, Kathrine F. Vandraas.

For pasienter med denne typen brystkreft med spredning, gir studien et viktig budskap: Moderne behandling ser ut til å føre til langvarig overlevelse også utenfor forskningsstudiene, oppsummerer forskerne.

Førstelinjebehandling

Bruken av kombinasjonsbehandling var et stort framskritt da den kom. Behandlingsmetoden ble godkjent i Norge i 2015, og det er standard førstelinjebehandling. Forskerne har sammenlignet pasientgrupper før og etter omleggingen.

* I gjennomsnitt økte overlevelsen fra 69 måneder til 96 måneder etter at den nye kombinasjonsbehandlingen (trastuzumab + pertuzumab + cellegift) ble innført.

* Det gjelder også «vanlige» og eldre pasienter (65 år eller eldre). Over halvparten av pasientene i den norske studien var eldre eller hadde andre helseutfordringer som ville hindre dem fra å delta i den opprinnelige forskningsstudien.

* Langtidsoverlevelse: Tidligere var prognosen dårlig for HER2-positiv sykdom, særlig med spredning. Men nå er sannsynligheten for å leve i ti år dobbelt så høy for HER2-positiv brystkreft med spredning sammenlignet med HER2-negativ brystkreft med spredning.

Over 4500 fikk brystkreft i fjor

Til sammen 4528 kvinner og 30 menn fikk brystkreft i fjor. Ved utgangen av året var det totalt 62.952 kvinner som levde med brystkreft her i landet.

Av disse hadde 6294 såkalt HER2-positiv sykdom og 638 levde med HER2-positiv sykdom med spredning.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 4. september.

Meklingen på Stortinget fortsetter på overtid

Meklingen i lønnsoppgjøret for de ansatte i Stortingets administrasjon pågikk fortsatt ved 5-tiden fredag morgen. På den ene siden står Unio, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Parat, på den andre Stortingets administrasjon.

Meklingen startet torsdag formiddag etter at forhandlingene om en ny tariffavtale brøt sammen tidligere i sommer. Det er varslet plassoppsigelse for 337 av de rundt 520 ansatte på Stortinget.

Dersom partene ikke finner en løsning, kan 42 ansatte gå ut i streik fredag morgen. En streik kan i verste fall føre til full stans i Stortingets arbeid.

Studie: Familier unngår områder med mange ikke-vestlige innvandrere

Familier i alle økonomiske grupper forsøker å unngå Oslo-områder med mange ikke-vestlige innvandrere, viser ny forskning publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Urban Affairs, ifølge forskning.no.

– Selv om politikken legger til rette for at mennesker fra ulike sosioøkonomiske lag skal kunne leve i samme nabolag, ser vi at befolkningen velger annerledes, sier professor Lena Magnusson Turner ved NOVA på Oslo Met.

Forskerne fant også at formue har større betydning enn inntekt for hvor familier bosetter seg, og at familier med døtre la større vekt på naboenes økonomiske situasjon enn familier med sønner.

Trump raser etter valgkart-nei fra høyesterett i Missouri

Høyesterett i Missouri har blokkert et nytt kongresskart fra å bli brukt ved mellomvalget i november. Kartet, tegnet av republikanerne, må godkjennes i en folkeavstemning før det eventuelt kan tre i kraft.

President Donald Trump kaller kjennelsen «forferdelig, latterlig og grunnlovsstridig» på Truth Social, og påpeker at det ikke vil være nok tid til å endre kartet tilbake før valget.

Kjennelsen vil bli anket til USAs føderale høyesterett, skriver delstatens republikanske statsadvokat Catherine Hanaway på X. Hun mener avgjørelsen er i strid med føderal lov og har kastet delstaten ut i en «fullstendig konstitusjonell krise».

Oljedepot i brann etter droneangrep i Sotsji

Et oljedepot i Sotsji begynte å brenne natt til fredag etter et ukrainsk droneangrep, opplyser myndighetene i Krasnodar-regionen.

Det har ikke kommet meldinger om andre skader, verken på bygninger eller mennesker.

To menn tiltalt for hallikvirksomhet i Stavanger

To rumenske menn på 52 og 59 år er tiltalt for å ha fremmet flere kvinners prostitusjon i Stavanger. Påtalemyndigheten vil inndra nærmere 1,6 millioner kroner de mener stammer fra hallikvirksomheten.

Mennene skal blant annet ha stilt boliger til disposisjon, mottatt betaling fra sexkjøpere og sørget for annonsering på nettet, skriver Stavanger Aftenblad. Begge nekter straffskyld.

Rettssaken starter i Stavanger tingrett 18. november, og det er satt av tre dager til behandlingen. Politiet ble kjent med saken under etterforskningen av en annen og angivelig langt større halliksak, som ennå ikke er påtaleavgjort.

Milei: – Falklandsøyene tilhører Argentina

Argentinas president Javier Milei sa i en tale til nasjonen at det ikke er noen tvil om at Falklandsøyene tilhører Argentina.

– Falklandsøyene er argentinske, historisk og juridisk. Det kan ikke være noen diskusjon. De er en del av argentinsk territorium, sa Milei.

Flere ganger i løpet av talen hevdet Milei Argentinas krav på Falklandsøyene og han hyllet soldatene som ble drept under den 74 dager lange konflikten i 1982.

– Falklandsøyene er vår fremtid. Vi må gjenerobre disse øyene som er nasjonalt relevante, det finnes ingen annen vei fremover. Det er den beste måten å hedre dem som ofret sine liv for denne saken, sa Milei.

Volkswagen kutter 50.000 nye stillinger og stenger fabrikker

Styret i den tyske bilgiganten Volkswagen har godkjent en plan som innebærer at ytterligere 50.000 stillinger kuttes, antall modeller halveres og at fire fabrikker stenges.

Selskapet har allerede gått inn for å kutte 50.000 stillinger, og målet er nå å kutte totalt 100.000 stillinger innen 2030.

Planen ble lagt fram av administrerende direktør Oliver Blume i et forsøk på å møte konkurranse fra Kina, sviktende etterspørsel og amerikansk toll. Volkswagen har rundt 650.000 ansatte. Selskapet meldte om en nedgang på 30 prosent nedgang i inntekt etter skatt for første halvår.

New Zealand godkjenner MDMA til PTSD-behandling

New Zealand er nå det andre landet i verden som godkjenner farmasøytisk MDMA til behandling av alvorlig PTSD. To psykiatere har fått godkjenning av landets legemiddelregulator Medsafe.

MDMA-assistert behandling skal kombineres med psykoterapi i kontrollerte kliniske omgivelser, og pasienter vil ikke få utlevert medikamenter til å ta med hjem.

Visestatsminister David Seymour sier PTSD ødelegger liv og er vanskelig å behandle, og at MDMA kan være svært effektivt gjennom psykedelisk-assistert terapi. Australia var først ute med å godkjenne stoffet i 2023.

Sør-Korea vurderer å bidra med militære ressurser for å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet. Ingen beslutning er tatt, sier presidentens kontor.

Flere sørkoreanske medier meldte torsdag at regjeringen forbereder en utplassering før årsskiftet og kan be nasjonalforsamlingen om godkjenning allerede i september.

Et maritimt patruljefly, et logistikkfartøy og en avdeling for å oppdage og rydde miner skal være blant alternativene som vurderes.

En talsperson for presidentens kontor bekrefter at militære tiltak inngår i vurderingene, men avviser at regjeringen allerede har besluttet å sende styrker.

– Ingenting er besluttet, sier talspersonen.

Sør-Korea må blant annet vurdere de juridiske prosedyrene, den militære beredskapen på Koreahalvøya og behovet for godkjenning fra nasjonalforsamlingen. Utenlandsoppdrag for sørkoreanske styrker krever parlamentets samtykke.

Seoul skal ha drøftet et mulig bidrag med blant andre USA, Storbritannia og Frankrike. President Lee Jae-myung kan ta opp saken når han møter Frankrikes president Emmanuel Macron neste uke.

Forslaget kan møte motstand i befolkningen. I en måling fra Gallup Korea i mars var 55 prosent imot å sende sørkoreanske krigsskip til Hormuzstredet, mens 30 prosent støttet det.

I New Zealand kan personer som lider av alvorlig PTSD nå få farmasøytisk MDMA som del av behandlingen. To psykiatere har fått godkjenning av landets legemiddelregulator Medsafe.

MDMA-assistert behandling skal kombineres med psykoterapi, og pasienter vil ikke få utlevert medikamenter til å ta med hjem, opplyser landets helsedepartement.

– Behandlingen foregår i kontrollerte kliniske omgivelser under tilsyn av en autorisert psykiater og er en del av en helhetlig behandlingsplan, heter det i en uttalelse.

Visestatsminister David Seymour, som i fjor støttet godkjenningen av hallusinogene sopp til behandling av mennesker med alvorlig depresjon, sier PTSD ødelegger liv og er vanskelig å behandle.

– MDMA kan være svært effektivt til å behandle det gjennom psykedelisk-assistert terapi.

Ifølge Helsenorge er posttraumatisk stresslidelse (PTSD) en tilstand som kan oppstå i etterkant av å ha vært utsatt for eller vært vitne til en eller flere hendelser som oppleves som svært skremmende og belastende.

New Zealand blir det andre landet som godkjenner stoffet til behandling av PTSD. Først ut var Australia i 2023.

Et oljedepot i Sotsji begynte å brenne etter et ukrainsk droneangrep natt til fredag, opplyser russiske myndigheter.

Det er myndighetene i Krasnodar-regionen der byen ligger, som melder at et oljedepot begynte å brenne etter et ukrainsk droneangrep.

Det har ikke kommet meldinger om andre skader, verken på bygninger eller mennesker.

Argentinas president Javier Milei sier det ikke er noen tvil om at Falklandsøyene tilhører Argentina.

Uttalelsen kom under en direktesendt tale til nasjonen, skriver Sky News.

– Falklandsøyene er argentinske, historisk og juridisk. Det kan ikke være noen diskusjon. De er en del av argentinsk territorium, sa den argentinske presidenten.

– Vi må gjenerobre øyene

Flere ganger i løpet av talen hevdet han Argentinas krav på Falklandsøyene og han hyllet soldatene som ble drept under den 74 dager lange konflikten i 1982.

– Falklandsøyene er vår fremtid. Vi må gjenerobre disse øyene som er nasjonalt relevante, det finnes ingen annen vei fremover. Det er den beste måten å hedre dem som ofret sine liv for denne saken, sa Milei.

Den argentinske presidenten er en nær alliert av USAs president Donald Trump. Og kort tid før talen sådde Trump ny tvil om hvorvidt USA vil støtte Storbritannia i en ny konflikt om Falklandsøyene.

I et intervju med den britiske TV-kanalen GB News unngikk han å svare direkte på om USA ville «komme Storbritannia til unnsetning» i en ny konflikt om territoriet.

Unngått å ta stilling til striden

Også mandag fikk Trump spørsmål om suvereniteten over øygruppen. Da svarte han at han gjennomgår USAs holdning til Falklandsøyene.

– Jeg vurderer alltid alle synspunkter. Dette er bare ett av mange, sa Trump til journalister i Det ovale kontor.

USA har siden Falklandskrigen i 1982 i hovedsak unngått å ta stilling til striden mellom Storbritannia og Argentina.

Invaderte øyene i 1982

Falklandsøyene, som Argentina kaller Malvinasøyene, er britisk territorium, men Argentina gjør krav på øygruppen. Øygruppen ligger sør i Atlanterhavet utenfor Argentina.

Argentina invaderte øyene i 1982, men britiske styrker tok dem tilbake etter en kort, men blodig krig, hvor over 900 personer ble drept.

I en folkeavstemming på Falklandsøyene i 2013 stemte 99,8 prosent av innbyggerne for å fortsette som britisk oversjøisk territorium. Valgdeltakelsen var 92 prosent. Falklandsøyene har rundt 3500 innbyggere.