Nyhetsstudio

Hvert år dør halvannen million mennesker som følge av utrygg mat, ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Analyser FN-organisasjonen har gjort av 194 land i perioden 2000 til 2021, viser at 886 millioner mennesker ble syke hvert år, som følge av utrygg mat. Risikoen var nesten tre ganger høyere for barn under fem år.

– Mattrygghet er ikke et abstrakt tema – det berører hvert måltid, hver eneste familie, hver dag, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Store forskjeller

I rapporten som ble publisert torsdag, advarer helseorganisasjonen og sier at mat som er forurenset av skadelige bakterier, virus, parasitter eller kjemikalier årlig tar livet av 1,5 millioner mennesker på verdensbasis.

Selv om det har vært en generell nedgang i hvor mange som blir syke av å spise farlig mat, er det fortsatt enorme regionale forskjeller. Afrika og Sørøst-Asia står alene for nesten tre firedeler av alle matrelaterte sykdomstilfeller og 60 prosent av dødsfallene.

Biologiske farer som bakterier og virus står for de aller fleste sykdomstilfellene, med 860 millioner tilfeller i 2021. Samtidig står kjemikalier for en uforholdsmessig høy andel av dødsfallene. Arsenikk og blyforgiftning er de største ikke-biologiske synderne.

Forverres av klimaendringer

– Tallene viser at matbårne sykdommer ikke bare vedvarer, men blir verre av klimaendringene, som øker faren for forurenset mat og av mikrobiell resistens, som gjør det vanskeligere å behandle infeksjoner, sier Yuki Minato, som jobber med mattrygghet i WHO.

I tillegg til helseeffektene, anslår studien at matbårne sykdommer hadde en økonomisk kostnad på 647 milliarder dollar – drøyt 6000 milliarder kroner – i form av tapt produktivitet på verdensbasis i 2021.

Utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er bekymret over økningen i søknader om tilrettelagt eksamen. Hun lurer på om det er blitt for lett å få innvilget slike søknader.

De siste fem årene har antall studenter som søker om tilrettelegging på eksamen, økt med rundt 150 prosent ved Universitetet i Oslo og Oslo Met. Også ved andre universiteter er det en markant økning, skrev Khrono tidligere denne uken.

At de fleste får innvilget søknadene, betyr at antallet som faktisk får tilrettelegging også øker.

– Jeg lurer på om det er blitt for mange som søker og om det er for lett å få innvilget slike søknader. Det er flere problemer knyttet til dette, sier Aasland til Khrono.

Hun peker på at studentene etter hvert skal ut i arbeidslivet.

— Det gjøres veldig mye bra for å tilrettelegge, men realiteten er at arbeidslivet ikke alltid kan tilpasse alle utfordringer fullt ut. Der vil det også bli stilt krav, de skal levere på frister, møte opp og samarbeide med andre. Dette må utdanningene forberede studentene på.

Hun sier utdanningsinstitusjonene må være tydelige på hva som skal til for å ha behov for tilrettelegging, slik at de tar vare på en viktig ordning og ikke uthuler den.

Elon Musks romfartsselskap håper å hente inn 75 milliarder dollar i tidenes største børsnotering. I planene prises selskapet til 1765 milliarder dollar.

Verdisettingen, som tilsvarer en pris på 135 dollar per aksje, kommer fram i dokumenter som er sendt inn til det amerikanske finanstilsynet SEC.

Selskapet planlegger å legge ut 555,6 millioner aksjer på det åpne markedet. Det skal altså sørge for å hente inn 75 milliarder dollar eller 700 milliarder kroner. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.

Selskapet planlegger å legge ut 555,6 millioner aksjer på det åpne markedet. Det skal altså sørge for å hente inn 75 milliarder dollar eller 700 milliarder kroner. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.

Ukrainas største rakett- og droneprodusent sier de har gjennomført en prøveflyging av en ballistisk rakett som skal være grunnsteinen i et nytt rakettforsvar.

– Vi har gjennomført en ekstremt viktig test de siste dagene, en fullstendig kontroll flyging av raketten FP-7.X, som skal være grunnlaget for det fremtidige Freyja-systemet for å avskjære ballistiske raketter, sier Fire Points toppsjef Iryna Terekh.

Raketten hun viser til er en variant av selskapets ballistiske rakett FP7, som er under utvikling og som også skal kunne brukes mot bakkemål. Varianten som nylig ble testet, er utviklet for å avskjære ballistiske raketter.

Raketten utgjør imidlertid bare en del av et rakettforsvarssystem. Analytikere sier de mest komplekse delene er radarene på bakken og målstyringssystemene i rakettene.

I april sa Fire Points medeier Denys Sjtilierman til Reuters at selskapet er i samtaler med andre europeiske selskaper for å utvikle et forsvarssystem som kan skyte ned supersoniske ballistiske raketter og være et rimeligere alternativ til USAs Patriot-raketter.

Siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har Russland utført en rekke angrep med ballistiske raketter.

USA kommer innen kort tid til å overføre 660 millioner dollar i finansiering til den globale vaksinealliansen Gavi, sier utenriksminister Marco Rubio.

Dermed engasjerer USA seg igjen i vaksinelliansen i det et ebola-utbrudd herjer i flere afrikanske land.

– Jeg tror vi kommer til å gjøre det snart, veldig raskt, sa Rubio under en høring i Kongressen onsdag.

Tidligere bekreftet han at USA kommer til å delta i samarbeidet igjen. Gavi samler stater og private donorer for å hjelpe utviklingsland med å skaffe vaksiner.

I fjor trakk USA støtte til Gavi på 1,58 milliarder dollar. Den vaksineskeptiske helseministeren Robert F. Kennedy Jr hevdet at det var sikkerhetsrisikoer, uten å legge fram konkret bevis for det.

Gavi sier de hjelper med å vaksinere over halvparten av verdens barn mot smittsomme sykdommer som covid-19, ebola, malaria, rabies, polio, kolera, tuberkolose, tyfus og gulfeber.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus sier til AFP at han er glad for at USA har snudd, og håper de også snur om WHO.

– Da de sa nei til å finansiere Gavi sa vi at det var et feiltrinn, så jeg er glad for at de ombestemmer seg, sier WHO-sjefen.

Noe av det første USA-president Donald Trump gjorde da han overtok embetet i januar 2025 var å gi WHO beskjed om at USA trekker seg ut. Landet har tidligere vært den største giveren til WHO.

Dersom Israels angrep mot Libanons hovedstad Beirut fortsetter, vil Iran gjenoppta krigen i full skala, advarer Irans utenriksminister Abbas Araghchi.

– Alle angrep mot Beirut vil ha alvorlige konsekvenser og vil føre til en fullskala fortsettelse av krigen, sier Araghchi, ifølge det statlige nyhetsbyrået Tasnim.

– Våre væpnede styrker er klare til å angripe Israel hvis de angriper Beirut, sa han.

Israel har trappet opp angrepene mot Sør-Libanon og Beirut for å ramme Hizbollah, som angrep Israel som gjengjeldelse for krigen med USA mot Iran. Dette fikk Israel til å starte en storstilt offensiv mot Libanon, hvor Hizbollah holder til.

– Ingen framgang i samtaler

Samtidig skal den iranske utenriksministeren ha sagt at det ikke er snakk om framgang i forhandlingene med USA.

– Kommunikasjonen med amerikanerne er ikke stoppet, og meldinger har vært utvekslet angående behovet for å stanse angrepene mot Beirut, men ingen håndfast framgang har blitt gjort i forhandlingsprosessen, sa Araghchi ifølge Tasnim.

Han la til at for å forhandle videre, er det et krav fra Iran om at krigen i Libanon må stanses, og spenningen i regionen må reduseres.

I Libanon er rundt 700 mennesker drept i israelske angrep siden våpenhvilen mellom Israel og Libanon trådte i kraft 17. april. Israel har fortsatt angrepene, og sier våpenhvilen ikke omfatter Hizbollah. Rundt 1,2 millioner sivile er også drevet på flukt.

Uenighet om Kuwait

Minst én person ble drept og 63 såret i Irans droneangrep mot den internasjonale flyplassen i Kuwait onsdag.

Iran hevder onsdag at angrepet skyldes en rakett fra det amerikanske luftvernsystemet Patriot som bommet på en iransk rakett og heller traff flyplassterminalen.

USAs militære har avvist anklagen, og mener hendelsen skyldes et iransk «målrettet, kalkulert og urettmessig» angrep mot sivile med droner.

Krigen i Iran sørger for moderat-til-høy inflasjon i USA, ifølge sentralbanken.

Prisene i USA steg i moderat til høyt tempo de siste ukene, i hovedsak drevet av de økende energiprisene, sa sentralbanken onsdag.

Krigen mot Iran trekkes fram som den sterkeste driveren av energiprisene, som også får konsekvenser for shipping, transport, dagligvarer og kunstgjødsel. Det konkluderer sentralbanken i den regelmessige økonomirapporten som kalles «beige book».

USA og Israels angrepskrig mot Iran som startet 28. februar, har skapt stor urolighet i regionen. Iran har svart med angrep mot flere av sine naboland, og ved å praktisk talt stenge Hormuzstredet. Passasjen ut av Persiabukta er svært viktig for verdens oljeeksport. Det meste av oljeproduksjonen i Midtøsten og rundt en femdel av verdens totale oljeeksport, ble fraktet gjennom her før krigen.

Økt kredittkortbruk

Et av sentralbankens viktigste inflasjonsmål steg i april til sitt høyeste nivå siden 2023, ifølge data fra sist måned.

I rapporten beskriver sentralbanken at prisene ikke har steget like mye som ventet, noe som tyder på at bedriftene holder igjen prisstigningen og heller selger varer med lavere margin.

Handelen gikk også ned, mens kredittkortbruken steg, ifølge rapporten. Arbeidsledigheten lå omtrent uendret.

I likhet med Norge og eurosonen

De høye energiprisene bidro også til økt inflasjon i Norge i mars. Da var prisstigningen på 3,6 prosent. Den falt noe i mai på grunn av kuttet i bensinavgiftene, som sto for en stor del av økningen.

Det siste året har matprisene i Norge økt med 6,1 prosent, viste tall fra SSB i mai. Nye tall kommer 10. juni.

Tall fra Eurostat tirsdag viste også at økte energipriser dro opp inflasjonen i eurosonen i mai. Den endte på 3,2 prosent.

Diskusjonene mellom Grønland, Danmark og USA er på et positivt sted, sier USAs utenriksminister Marco Rubio.

I en høring i Kongressen onsdag fikk han spørsmål om hvorvidt han er klar over at Grønland er en del av Danmark.

– For nå, svarte Rubio kryptisk.

Han ble også spurt om de pågående samtalene mellom USA, Grønland og Danmark. Da svarte han at de «er på et positivt sted».

Det var demokrat Sarah McBride fra Delaware som spurte Rubio om Grønland. Hun spurte også om hvorvidt USA «trenger å eie land innenfor Nato for å forsvare det».

– Vi er faktisk involvert i samtaler med Grønland og Danmark om bruken av Grønland til kollektivt forsvar for oss alle, svarte Rubio.

– Det er en avgjørende del av missilforsvaret, men vi er involvert i de samtalene akkurat nå, sier Rubio.

McBride var blant delegasjonen fra Kongressen som besøkte Grønland for å vise støtte til Danmark og Grønland tidligere i år.

Rubio sier seg enig med sin leder, president Donald Trump, i at det er lettere å forsvare et sted når man eier det.

– Presidentens holdning er at det er mye lettere å forsvare det når man har fullstendig kontroll over det, sier Rubio.

To av Norges største teleselskaper, Telia og Ice, hadde en feil som gjorde det mulig å tyvlåne andres telefonnummer, ifølge NRK.

NRKs undersøkelser viser at de to selskapene hadde en sårbarhet som gjorde såkalt “spoofing”, eller nummertyveri, mulig.

Slik kunne man ringe med andres telefonnummer til alle de store teleselskapene i Norge.

Telia opplyste om sårbarheten i en pressemelding i forrige uke, etter at NRK tok kontakt.

Både Ice og Telia opplyser at sårbarheten nå er lukket. De forteller at de ikke har grunn til å tro at kriminelle har misbrukt akkurat denne sårbarheten.

Sikkerhetssjef Erik Haugland i Ice forteller at sårbarheten antageligvis ble introdusert i desember ved skifte av en leverandør.

– Vi vet at ved forrige leverandør så var dette ikke en mulighet, sier han til NRK.

For Telias del er dette er den femte offentlig kjente sikkerhetshendelsen i år. Blant annet publiserte en hackergruppe store mengder data fra selskapet i februar. I tillegg avdekket NRK at Telia-kunder kunne spores ved å gjøre et mobilanrop.

Av sikkerhetsmessige grunner ønsker Telia ikke å gå inn på hvor lenge den siste spoofing-sårbarheten har vært der.

Et nytt dataangrep har rammet Norsk Tipping onsdag kveld. Angrepet fører til treghet på nettsiden og enkelte spill.

– Vi opplever samme type angrep som tirsdag, det vi si et såkalt tjenestenektangrep. Våre nettsider og servere blir bombardert med data slik at folk ikke får tilgang til våre tjenester, opplyser leder for kommunikasjon i Norsk Tipping, Pål Enger, til NTB.

Norsk Tipping jobber nå sammen med nettleverandøren Telenor for å demme opp for angrepet.

– Vi jobber målrettet med å stoppe angrepet, men det er vanskelig å si når det vil skje, sier Enger, som ber folk være tålmodige om de har problemer med å komme inn på tjenesten.

Tirsdagens tjenestenektangrep, også kalt DDoS-angrep, var under kontroll onsdag morgen.