Politiet om droner ved Brønnøysund lufthavn: – Så fem-seks stykker
Politiet har startet etterforskning etter at et fly ble omdirigert fra Brønnøysund flyplass på grunn av droner innenfor flyforbudssonen.
Målet er å få fram mest mulig informasjon knyttet til observasjonene av dronene søndag kveld og hvem som sto bak.
– Observasjon av dronene ble gjort innenfor flyforbudssonen og er således et straffbart forhold. Politiet var på stedet og fikk observasjon av flere droner, men mistet disse etter hvert av syne. Vi etterforsker dette videre, skriver operasjonsleder Veronica Helen Nylund i Nordland politidistrikt i politiloggen mandag ettermiddag.
Til TV 2 sier politiadvokat Torbjørn Sandbu i Nordland politidistrikt at det finnes videoopptak av dronene.
– På et tidspunkt ble det telt fem til seks droner. Noen hang over lufthavnen, andre beveget seg i et varierende tempo, sier Sandbu.
Videoopptaket ble imidlertid gjort på lang avstand, og kvaliteten på opptaket er dårlig.
Ingen mistenkte
Et Widerøe-fly på vei fra Bodø til Trondheim skulle mellomlande i Brønnøysund, men ble omdirigert etter meldinger om droner ved flyplassen rundt klokken 20.30 søndag kveld.
– Vi fikk meldinger fra Avinor om to droner, og patruljen på stedet observerte det samme, sa operasjonsleder Thomas Jarnes Coe i Nordland politidistrikt til Brønnøysunds Avis mandag morgen.
Så langt er det ingen som er mistenkt i saken.
Nylund sier politiet generelt får mange henvendelser om droneaktivitet for tiden, men når det påvirker flysikkerheten og innbyggerne, blir det ekstra viktig å forsøke å finne ut hva dette var og hvem som eventuelt sto bak.
Flere meldinger om mulige droner
Til Brønnøysunds Avis forteller Coe at de har fått mange tips fra lokalbefolkningen i Bodø om observasjoner av droner, men at dette viste seg å være stjerner.
Også Trøndelag politidistrikt har fått meldinger fra flere steder i distriktet om mulige droneobservasjoner.
– Vi har undersøkt noen av meldingene, men det har ikke latt seg gjøre å bekrefte noen av observasjonene. Det er heller ikke gjort noen funn eller observasjoner fra politiets side, skriver operasjonsleder Christopher James White i politiloggen klokken 6 mandag morgen.
Nylund sier at politiet er særlig interessert i tips om mulig droneaktivitet ved kritisk infrastruktur, olje- og gassinstallasjoner, kraftverk, flyplasser og militære installasjoner.
Innførte restriksjoner
Lørdag morgen meldte Forsvaret om mulige droner ved Ørland flystasjon i Trøndelag. Det er fortsatt ikke avklart om dette faktisk var droner.
Som følge av hendelsen iverksatte politiet utvidede luft- og landrestriksjoner for droner eller andre ubemannede luftfartøy ved Ørland flystasjon til 10 kilometer i utstrekning. Restriksjonene varte til mandag klokka 12.
De samme restriksjonene ble også iverksatt ved fire lufthavner i Nordland – Brønnøysund, Bodø, Evenes og Andenes.
Satellittbilder viser røyk nær viktig saudiarabisk oljerørledning
Satellittbilder viser torsdag røyk i nærheten av Saudi-Arabias øst-vest-oljerørledning, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Saudi-Arabia har ikke offisielt bekreftet at det har vært noen hendelse i området. Verken den saudiske regjeringens mediekontor eller det statlige oljeselskapet Aramco svarte umiddelbart på Reuters' henvendelser om røyken som er synlig på bildene.
Øst-vest-rørledningen har blitt avgjørende for Saudi-Arabia siden Iran-krigen brøt ut. Det statlige oljeselskapet Aramco brukte den til å øke råoljestrømmen fra landets østkyst til Rødehavet i vest, og ledet dermed oljen bort fra Hormuzstredet etter at Iran i praksis blokkerte det.
Dieselprisen i USA når nye høyder
Prisen på diesel nådde nye høyder i USA fredag med 6 dollar per gallon (3,8 liter), et tydelig tegn på at krigen mellom USA og Iran rammer verdens oljehandel.
Det nasjonale gjennomsnittet lå på 6,05 dollar per gallon, opp fra 5,85 dollar i forrige uke. For et år siden var prisen 3,70 dollar, melder motorklubben AAA.
Høyere dieselpris betyr økte transportutgifter for en lang liste med forbruksvarer. Diesel blir brukt av tungtransporten på veiene og til utkjøringen av varer fra en myriade med nettbutikker.
I noen bransjer er allerede prisøkningen på diesel bakt inn i høyere priser ut til kundene.
Forbrukerne vil se prisstigning på en rekke varer, særlig for frukt og grønt, men også for ferskvarer i kjøtt- og fiskedisken. Dette er produkter som ikke kan ligge lenge, og som stadig blir kjørt rundt til butikkene for å gi kundene best kvalitet.
Bøndene opplever situasjonen som dramatisk, da alle større landbruksmaskiner kjører på diesel.
AP skriver at det kan ta noe tid før prisøkningen på diesel fordeles nedover i forsyningskjeden, men at forbrukerne vil merke dette på kassalappen etter hvert.
Og den høye dieselprisen synes neppe å forsvinne med det første, skriver nyhetsbyrået.
Viktige statsrenter stiger – oljeprisen blir bensin på bålet
Hoppet i oljeprisen bidrar til ytterligere oppgang i rentene på amerikanske statsobligasjoner, som har stor betydning for verdensøkonomien.
Renten på den tiårige amerikanske statsobligasjonen – kalt «verdens viktigste rente» – har gradvis gått oppover siden starten av året.
De siste dagene har utviklingen skutt fart, høyst sannsynlig som følge av oppgangen i oljeprisen. Renten nærmer seg 5 prosent, og natt til fredag norsk tid lå den på 4,97 prosent – før den deretter gikk noe ned igjen.
Strateg Mansoor Mohi-uddin ved Bank of Singapore bruker uttrykket «perfekt storm» om alle faktorene som sammen presser statsrentene oppover.
– Vi ser en perfekt storm av høyere oljepriser, sterkere inflasjonsfrykt, «haukete» oppførsel fra sentralbankene og fortsatt bekymring for budsjettunderskudd, sier han til nyhetsbyrået Reuters.
Senere fredag legger amerikanske myndigheter fram ferske tall som viser utviklingen i konsumprisindeksen. Mohi-uddin tror dette potensielt kan presse renten på den tiårige obligasjonen over 5 prosent.
Da USA og Israel gikk til krig mot Iran i slutten av februar, førte det til oppgang i oljeprisen. Det har i sin tur løftet inflasjonen mange steder i verden – noe som gir forventninger om et høyere rentenivå.
Mens det er sentralbankene som fastsetter styringsrentene i sine respektive land, blir rentene på statsobligasjoner i praksis bestemt i markedet.
Vedtar millionbot for ulovlig salg av oppdrettslaks
Slakte- og salgsselskapet på Nordmøre der to ansatte er tiltalt for å ha solgt over 500 tonn med dårlig oppdrettslaks, vedtar et forelegg fra Økokrim. Salgsutbyttet på 28 millioner kroner blir dermed inndratt.
Det går fram i en pressemelding fra politiet fredag.
De to ansatte, som begge er menn i 50-årene, skal ha solgt mer enn 500 tonn med oppdrettslaks som ikke var egnet som menneskemat, og som egentlig skulle destrueres.
Salget skal ha pågått fra 2018 til 2023 mens de to var daglige ledere i firmaet på Nordmøre. De to er tiltalt for grove brudd på matloven og for grov økonomisk utroskap mot arbeidsgiveren.
– Saken gjelder ulovlig salg av produksjonsfisk og selvdød fisk. Det er et alvorlig brudd på mattryggheten at det i flere år systematisk har vært solgt laks som ikke skulle til humant konsum, sier politiadvokat Kristian Johansen.
Han har tidligere beskrevet sakens størrelse som «unik» i norsk sammenheng overfor NRK.
Økokrim mener det ulovlige salget har ført til et utbytte på 28 millioner kroner.
– Inndragingsforelegget speiler den økonomiske gevinsten som selskapet har fått fra de ulovlige handlingene til de tiltalte, forklarer politiadvokaten.
Etterforskningen ble startet høsten 2024 etter at Mattilsynet hadde forsøkt å spore opp fisken. Tilsynet måtte til slutt slå fast at den trolig hadde havnet hos uvitende forbrukere i både inn- og utland.
Anthropic sier de har stanset forsøk på å bruke KI i forskning på biovåpen
KI-selskapet Anthropic sier de har stanset flere forsøk på å bruke versjoner av programvaren Claude i forbindelse med forskning på biologiske våpen.
De sier samtidig at det kan være vanskelig å bedømme intensjonen bak forespørslene, siden forskning på temaet både kan tjene medisinske og militære formål.
De lister imidlertid opp fem konkrete saker der de mistenker at det er funnet sted forskning på biologiske våpen. Det er ikke snakk om konkret vitenskapelig støtte i prosjektene, men organisatorisk støtte, som hjelp til å lage utkast til rapporter.
Ifølge Anthropic er det forskere fra regioner der tilgangen til amerikanske KI-modeller er begrenset, som har forsøkt å få tilgang. Enkelte av forskerne skal ha bånd til lokale myndigheter, men hvilke land det er snakk om, oppgis ikke.
Det amerikanske selskapet oppgir heller ikke navn på forskningsinstitusjoner som skal være innblandet.
Færre skip gjennom Hormuzstredet
Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet falt torsdag til syv, ned fra elleve dagen før.
Antallet er godt under tidagersgjennomsnittet på 15 skip i døgnet. Det viser foreløpige tall fra skipssporingstjenesten Kpler.
To av de syv fartøyene seilte ut av stredet, og de fem øvrige seilte inn i stredet, viser Kplers data.
Tallene kan imidlertid bli endret, ettersom noen fartøy gjerne slår av sporingen mens de ferdes gjennom stredet.
Tirsdag denne uken ble det registrert seks skip gjennom stredet, og ni skip dagen før.
Flere T-banestanser i vente
Mellom 19. og 22. november stenger nesten hele T-banenettet i Oslo. Det er en forsmak på flere lignende nedstenginger i 2027.
Kun linje 1, 2 og 3 vestover fra henholdsvis Frøen, Makrellbekken og Ullernåsen går som vanlig, viser et kart på Ruters nettsider.
Stengingen skyldes at det skal testes et nytt signalsystem. Det blir satt inn ekstra avganger på buss og trikk, men kollektivtilbudet vil være redusert.
Ut over 2027 gjennomføres det store oppgraderinger av T-banenettet, og Ruter varsler om en rekke perioder med nedstengninger.
Mellom 25. og 28. februar, midt i vinterferien, blir det igjen begrensninger i T-banetilbudet. Deretter følger en stenging i påskeferien mellom 26. og 29. mars og kristi himmelfartshelgen 4. til 7. mai.
I sommerferien varsles det stenginger mellom 1. og 4. juli og 12. og 15. august. På sistnevnte datoer skal Øyafestivalen arrangeres på Tøyen.
Den siste varslede nedstengningen blir mellom 8. og 11. september 2027, rett i forkant av kommunevalget.
Canada gir milliardhjelp til Ukrainas luftvern
Canada og Ukraina har inngått en avtale om levering av luftvernmissiler til en verdi av 350 millioner canadiske dollar.
Det opplyste statsminister Mark Carney torsdag etter et møte med president Volodymyr Zelenskyj. Beløpet tilsvarer litt over 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Ukraina sliter med kritisk mangel på Patriot-missiler som kan stanse russiske ballistiske missiler. Samtidig trapper Moskva opp angrepene.
– Russland eskalerer sin barbariske luftkrig og angriper sivile på måfå. Da er Ukrainas luftforsvar avgjørende. Pakken på 350 millioner canadiske dollar skal beskytte Ukrainas befolkning, infrastruktur og luftrom, sa Carney til journalister i Calgary.
Han ville ikke si hvilke missiler som skal leveres, eller når leveransene starter. Våpnene går ifølge Reuters gjennom et amerikansk program som lar tredjeland raskt kjøpe og sende videre våpen som Patriot-missiler til Ukraina.
Også Tyskland og Storbritannia kunngjorde denne uka at de vil trappe opp bistanden til luftvernmissiler til Ukraina.
Carney varslet også at Canada vil øke droneproduksjonen kraftig. Målet er å produsere millioner av droner i løpet av to år, og en tredel av disse skal gå til Ukraina.
Canada er en av Ukrainas viktigste støttespillere. Siden Russlands fullskalainvasjon i februar 2022 har landet forpliktet seg til over 25,5 milliarder canadiske dollar i samlet støtte til ukrainerne. Det tilsvarer drøyt 170 milliarder norske kroner.
Emiratene lover gigant-investering i Tyskland under historisk statsbesøk
De forente arabiske emirater varsler investeringer for 40 milliarder euro i Tyskland, blant annet i datasentre.
Det ble kunngjort da Emiratenes president, Mohamed bin Zayed al-Nahyan, ble tatt imot til statsbesøk i Berlin torsdag. Beløpet tilsvarer over 400 milliarder kroner.
– Pakken omfatter investeringer i avansert digital infrastruktur, inkludert utviklingen av toppmoderne datasentre, heter det i en uttalelse fra regjeringen i Berlin.
Mohamed bin Zayed er den første emiratiske presidenten som noen gang har avlagt et statsbesøk i Tyskland.
– Verden har blitt et mer turbulent sted, og gamle garantier forvitrer, sier Tysklands president Frank-Walter Steinmeier på en statsbankett til ære for Mohamed bin Zayed.
«Rasjonelle partnere»
Steinmeier pekte på Irans angrep på Emiratene under den amerikansk-israelske krigen mot Iran, ifølge et manus av talen som ble offentliggjort i forkant.
– Nå, mer enn noen gang, er det viktig å ha troverdige partnere, rasjonelle partnere, partnere som hjelper hverandre og har noe å tilby hverandre, sa den tyske presidenten og fortsatte:
– Tyskland er en slik partner for dere, dere er en slik partner for oss.
Viktig handelspartner
Ifølge emiratiske tjenestemenn skal Tyksland bidra i partnerskapet med industriell kraft, teknologisk og vitenskapelig ekspertise og globalt konkurransedyktige selskaper.
Emiratene skal på sin side tilby kapital, langsiktige investeringer, internasjonale forbindelser og tilgang til noen av verdens raskest voksende markeder, ifølge DPAs kilder.
Emiratene er fra før Tysklands viktigste handelspartner i Persiabukta. Tyskland eksporterte varer til Emiratene for 11 milliarder dollar i fjor, mens importen var på rundt 2 milliarder dollar.
Også amerikansk olje over 100 dollar fatet
Prisen på amerikansk lettolje steg torsdag over 100 dollar fatet for første gang siden mai.
Dermed fulgte lettoljen i kjølvannet til nordsjøoljen, som passerte 100-dollarsgrensen i går.
Siden da har prisen på nordsjøolje steget hele 5 dollar, og den ble torsdag omsatt for 105 dollar per fat.
Stigningen i oljeprisen forklares med konflikten i Midtøsten, hvor det er lite som tyder på en snarlig slutt på krigen som USA og Israel startet da de angrep Iran i slutten av februar.
Kilder i Jemen opplyste torsdag at den Iran-allierte Houthi-militsen har tatt kontroll over den historiske havnebyen Mokka ved Rødehavet. Dette kan gjøre det lettere for militsen å kontrollere skipstrafikken gjennom Mandebstredet, som er blitt svært viktig for verdens oljeforsyning siden få skip slipper gjennom Hormuzstredet.