NVE: Strømprisene i sommer kan bli høyere enn vanlig
En kald vinter med høyt strømforbruk og rekordlite snø gjør at NVE venter dyr strøm og mindre vann i magasinene enn på 30 år i sommer.
– Vi må være innstilt på at kraftprisene i sommer blir høyere enn vi er vant med. Utover magasinfylling vil også gasspriser og været i Europa påvirke de norske strømprisene i månedene framover, sier direktør i energi- og konsesjonsavdelingen Inga Norberg i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en pressemelding.
Magasinfyllingen ligger lavere enn det som historisk har vært normalt i Midt- og Sør-Norge.
De fleste husholdningskunder i Sør-Norge har norgespris, som gir en fast pris på 50 øre per kWh med mva (40 øre uten mva) for strømforbruk hjemme og på hytta. Og vil derfor ikke påvirkes i stor grad av økte kraftpriser.
I tillegg har de som ikke har Norgespris ordinær strømstøtte. Når spotprisen går over 77 øre/kWh dekker den 90 prosent av prisen over dette nivået.
Ikke bekymret for strømmangel til vinteren
NVE opplyser at de følger situasjonen, og at de er trygge på at forsyningssikkerheten er god.
– Vi er ikke bekymret for energiknapphet til vinteren, men følger situasjonen tett. De store nedbørsmengdene som kan bidra til å øke magasinfyllingen kommer vanligvis på høsten, sier Norberg.
I sommermånedene er det normalt mindre produksjon fra vind og mer fra sol på kontinentet. Da vil Norge typisk importere mye kraft på dagtid og eksportere om natta. Norge er normalt nettoeksportør av kraft i sommerhalvåret.
Lavere enn under energikrisen
Til tross for at kraftprisene har vært høyere enn normalt, har prisene vært langt lavere enn under energikrisen i 2022 og 2023, ifølge NVE.
Selv om gassprisene har økt som følge av krigen i Midtøsten, har de europeiske kraftprisene så langt i 2026 vært omtrent like som i samme periode i fjor.
– Mer utbygging av fornybar kraftproduksjon, god tilgjengelighet fra kjernekraft og mildere temperaturer har begrenset virkningen av prisøkningen på gass, skriver de i pressemeldingen.
Franske medier: SAS-pilot fløy i kokainrus
Et fly fra Nice til Stockholm ble innstilt onsdag. Årsaken var at en pilot hadde testet positivt for kokain, ifølge franske medier.
SAS-flyet hadde fløyet fra København til Nice med passasjerer om bord samme dag, skriver Aftonbladet. Da det skulle fortsette med nye passasjerer til Stockholm, ble flygningen innstilt.
SAS' kommunikasjonssjef Alexandra Lindgren Kaoukji sier at et besetningsmedlem ikke var skikket til å fly.
– Vi booket om de passasjerene vi kunne samme dag, og resten fikk hotell og mat samt fly neste dag, sier hun.
Saken er nå hos myndighetene og politiet, ifølge SAS.
Ifølge franske Nice Matin ble piloten testet da flyet landet i Nice, og han testet positivt for kokain. Piloten har erkjent skyld og ble torsdag dømt til ti måneders betinget fengsel og får flyforbud over Frankrike i ett år.
Hans forsvarer, Sophie Jonquet, sier til Nice Matin at piloten ikke bestrider resultatene av testen.
Også det franske mediet Actu Nice omtaler saken. Ekstra Bladet skriver at piloten er dansk.
Slik blir KI Norge
Fredag ble KI Norge lansert – en nasjonal arena som skal legge til rette for god og ansvarlig bruk av kunstig intelligens.
– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, og lede an i å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
Tung lanserer satsingen sammen med KI Norges direktør Hans Christian Holte – tidligere Nav-sjef. Verktøyet skal hjelpe både offentlig og private virksomheter som trenger råd og veiledning.
– KI Norge skal senke terskelen for virksomheter som vil ta i bruk KI, men ikke vet om de har lov, ikke vet hvor de skal begynne, eller har råd til å ta i bruk konsulenter, sier Tung.
Kina advarer mot spionskilpadder
Kina anklager utenlandske aktører for å bruke skilpadder og fisk utstyrt med sensorer for å spionere på landet.
Havdyrene brukes til å lage undersjøiske kart over Kinas kystlinje, hevder landets myndigheter.
I et innlegg i sosiale medier uttaler Kinas sikkerhetsdepartement at internasjonale etterretningstjenester bruker «nye typer utstyr for spionasje» for å stjele sensitive havdata.
– Relativt store havdyr med sensorer festet til seg, er blitt oppdaget i visse farvann i Kina, sier departementet og nevner «spionskilpadder» og «spionfisk».
Disse sensorene skal ha samlet inn data om havmiljøet som vanntemperatur, saltholdighet og havstrømmer, og overført denne informasjonen til utlandet via satellitt.
I tillegg til diverse havdyr, anklager sikkerhetsdepartementet utenlandske grupper for å ta i bruk mer tradisjonelle metoder for å spionere på Kina. Blant annet nevnes bøyer med høypresisjonssensorer og utstyr plassert på lasteskip som er i stand til å fange opp landets «havnedynamikk» i sanntid.
Sikkerhetsdepartementet retter ikke anklagene sine mot noen navngitte aktører.
Kina og vestlige regjeringer har lenge anklaget hverandre for spionasje.
Dette må utredes for flytende gasskraftverk i Trøndelag
NVE melder at de nå har fastsatt utredningsprogram for det planlagte flytende gasskraftverket til Ocean-Power i Trøndelag. Det beskriver hvilke temaer som må utredes før de kan søke om konsesjon.
Ocean-Power har planer om å bygge et flytende gasskraftverk med karbonfangst i Nærøysund kommune. Det blir i så fall det første av sitt slag i Norge.
Utover gassaggregater på petroleumsinstallasjoner, har det ikke blitt etablert større gasskraftverk i Norge det siste tiåret, skriver NVE.
− Dette første utredningsprogrammet vil bidra til å gi Ocean Power og NVE erfaring om prosjekter som kombinerer gasskraft og karbonfangst, sier Anette Ødegård, seksjonssjef i NVE, i meldingen.
Ocean-Power jobber også med planer for flere slike anlegg, blant annet i Hammerfest.
Gasskraftverk skal forankres ved Kråkøya biopark og energihub i Nærøysund kommune. Konseptet består av et gasskraftverk med karbonfangst på en lekter, som kan levere inntil 220 MW elektrisk kraft og 180 MW varme.
Det er tenkt tilknyttet nettet med en kraftledning fra Kråkøya til Rørvik transformatorstasjon ved Bakketun.

Kjølevann
Før det kan sendes inn en søknad, må tiltaket konsekvensutredes. For et gasskraftverk, som benytter seg av varme for å produsere elektrisitet, vil det være vesentlig å vite hva som gjøres med kjølevannet, understreker direktoratet.
− Et viktig tema i utredningsarbeidet blir håndtering av kjølevannet og konsekvenser det kan ha for omgivelsene. Høringsparter har også bedt om at virkninger for eksisterende aktivitet og sjøfart må utredes, sier Ødegård.
Neste steg i prosessen er at Ocean-Power gjennomfører de pålagte utredningene, før de sender en konsesjonssøknad med konsekvensutredning.
Søknaden må sendes til NVE innen to år fra fastsettelse av utredningsprogram.
Deretter vil NVE gjennomføre en ny høringsrunde, med ny anledning for å gi innspill. NVE vil fatte et vedtak i saken basert på søknaden, eventuelle høringsinnspill og egne vurderinger.
Håp om fred i Iran: Oljeprisen falt til 86 dollar
Prisen på et fat nordsjøolje var klokken 10.30 fredag nede i 85,91 dollar etter meldinger om at en intensjonsavtale mellom Iran og USA kan være nær forestående.
Prisen falt under 90 dollar torsdag og fortsatte å falle fredag. Iran har bekreftet at det foreligger et utkast til en intensjonsavtale mellom landene. USAs president Donald Trump har gått så langt som å si at krigen med Iran er avsluttet.
Før meldingene fra Iran kom fredag formiddag var oljeprisen over 88 dollar fatet.
Oljefallet tiltar på Oslo Børs etter iransk bekreftelse på avtale med USA
Olje- og energiselskapene faller kraftig på Oslo Børs fredag formiddag etter at Iran bekreftet at de har kommet frem til en intensjonsavtale med USA.
Oslo Børs åpnet med nedgang da handelen startet fredag morgen, og fallet har tiltatt utover formiddagen.
Equinor var den mest omsatte aksjen med en nedgang på 8,2 prosent.
Vår energi falt med 7,1 prosent, mens Aker BP falt med 5,9 prosent. Rederiselskapet Frontline hadde en nedgang på 1,78 prosent.
Oljeprisen har også falt kraftig og er nede på 86-tallet like før klokken 11. Et fat nordsjøolje går for 86,40 dollar fatet.
Natt til fredag norsk tid kom det en melding fra USAs president Donald Trump, hvor han hevdet at USA har avsluttet krigen med Iran og at en avtale mellom landene kan være klar over helgen.
Det ytterligere fallet i oljepris kom etter at dette senere ble bekreftet fra iransk hold.
Kongens garde bistår politiet med vakthold i Oslo
Forsvaret har innvilget Politidirektoratets forespørsel om hjelp til å holde vakt enkelte steder i hovedstaden i sommeren.
Bakgrunnen er at politiet, særlig i Oslo, har fått mer å gjøre på grunn av konflikten i Midtøsten og krigen i Ukraina.
– Vi har derfor sett det som nødvendig å be om bistand til vakthold utvalgte steder, slik at politiet ikke skal måtte nedprioritere viktige oppgaver innen forebygging og tilstedeværelse – spesielt i utsatte områder og blant ungdom, sier politidirektør Håkon Skulstad i en pressemelding som ble lagt ut på politiets nettsider fredag.
Pressevakt i Forsvaret Brage Wiik-Hansen bekrefter at Forsvaret har innvilget Politidirektoratets anmoding, skriver Forsvarets forum.
– Etter en helhetsvurdering har vi kommet frem til at hæren ved Hans Majestet Kongens Garde er et riktig valg, sier Wiik-Hansen og legger til:
– Hans Majestet Kongens Garde vil klare å løse sine daglige oppgaver og anmodningen påvirker ikke opprettholdningen av nødvendig beredskap.
Trusselen aldri vært større
Frp støtter at Forsvarets bistand til politiet og har fremmet forslaget tidligere i år.
– Regjeringen har styrt på en så dårlig måte at politiet ikke er i stand til å levere på samfunnsoppdraget sitt. Det er en ren fallitterklæring fra regjeringens side og en tydelig innrømmelse av at de ikke evner å ivareta sikkerheten, sier stortingsrepresentant Jon Engen-Helgheim (Frp).
Justispolitisk talsperson Mari Holm Lønseth (H) mener det burde vært satt inn tiltak tidligere. Resultatet er at det ikke er nok politifolk i gatene for å utføre helt vanlig politioppdrag.
– Antall politifolk i gatene har gått ned. Det hjelper lite å skryte av flere ansatte i politiet, når resultatet er at forsvaret må settes inn og legger til:
– Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært større, og den sikkerhetspolitiske situasjonen krever mer av politiet. Men satsingen på politi og trygghet har uteblitt.
– Blitt flere under Ap
Justisminister Astri Aas-Hansen feier unna kritikken fra Frp og Høyre. Hun viser til at det ikke er første gang dette skjer.
– Dette er en operativ vurdering fra Politidirektoratet, som har bedt Forsvaret om å bistå politiet med vakthold og sikring i en avgrenset periode. Dette er ikke første gang politiet får bistand fra Forsvaret, sier hun til NTB.
– Det har aldri jobbet flere i politiet enn under Ap-regjeringen. Politiet og Oslo politidistrikt er styrket, men trusselbildet som følge av krigen i Midtøsten har endret situasjonen nå, legger hun til.
Hun sier dette øker behovet for vakthold og sikring av objekter, personer og arrangementer.
– Når dette kommer på toppen av at politiet står i en krevende situasjon med flere større arrangementer i inngangen til og gjennom sommeren, gir dette en ekstraordinær belastning på personell. Samtidig er Arbeiderparti-regjeringen opptatt av å ta ytterligere grep for å forhindre at det i for stor grad går ut over øvrige deler av politiets samfunnsoppdrag, sier justisministeren.
Hun viser også til at regjeringen har foreslått å bevilge ytterligere 145 millioner kroner til politiet i revidert budsjett.
Konsekvens av situasjonen i verden
Bistanden gjelder fra juni til midten av august. Personell fra Forsvaret skal sommeren gjennom stå vakt sammen med mannskaper fra Oslo-politiet ved blant annet den amerikanske ambassaden.
– Jeg vet at det er uvant å se soldater stå vakt utenfor bygninger i hovedstaden, men det er dessverre en konsekvens av situasjonen i verden som også påvirker Oslo, slik den gjør i mange andre vestlige hovedsteder, sier Skulstad.
Eldrebølgen: SSB venter flere eldre enn unge innen 2032
Eldrebølgen vil prege Norge fremover. I 2032 er det flere eldre enn unge i Norge, og etter 2046 er det bare innvandring som holder befolkningsveksten i gang, ifølge SSB.
I 2032 vil det være flere eldre over 65 år enn unge under 20 år i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Vi ser at den såkalte eldrebølgen vil prege årene fremover i større grad enn i dag. De eldre vil også bli en mer sammensatt gruppe i tiden fremover, hvor omtrent hver femte person over 70 vil ha innvandringsbakgrunn i 2050, sier SSB-demograf Ane Tømmerås.
Det anslås at omtrent én av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050. Andelen som er 80 år og eldre, forventes nesten å doble seg i samme periode, fra rundt 5 til over 10 prosent.
Innen 2100 ventes det å være over én million personer over 80 år i Norge.
6,2 millioner i Norge i 2050
Norges befolkning kommer til å vokse fra litt over 5,6 millioner mennesker i dag til 5,75 millioner i 2030, 6,2 millioner i 2050 og nesten 6,4 millioner i 2100, ifølge SSB-tallene.
I 2046 ventes det at det vil bli flere dødsfall enn fødsler i Norge.
– Deretter er det forventet et fødselsunderskudd. Det betyr at befolkningsveksten etter det kun drives av positiv nettoinnvandring. Andelen innvandrere forventes å øke fra rundt 17 prosent i dag til rundt 22 prosent i 2050. Innvandrerbefolkningen vil fremover være mer etablert, med mange som har lang botid i Norge, og flere i høyere aldre enn i da, skriver SSB.
Ulikt rundt i landet
Aldringen i befolkningen vil ikke treffe alle deler av landet likt, ifølge SSB. En tredel av landets fylker har allerede flere eldre enn yngre, heriblant Innlandet, Telemark, Vestfold, Nordland og Troms.
– Innen de neste to årene er fire fylker til ventet å følge. Det siste fylket som krysser denne grensen er Oslo, innen 2046, skriver SSB.
Sentrale kommuner har typisk høyere tilflytting og innvandring av yngre mennesker. Det resulterer også i flere fødsler der, som er med på å bremse aldringen, skriver SSB.
– De mest sentrale kommunene har en befolkning hvor litt over 10 prosent er 70 år eller eldre i dag og er framskrevet til å nå 16 prosent i 2050. De minst sentrale kommunene har allerede i dag en høy andel på 20 prosent og er forventet å nå omtrent 25 prosent i 2050.
SSB: Etter 2046 vil befolkningsveksten komme fra innvandring
SSB forventer flere fødsler enn dødsfall frem til 2046. Etter det vil befolkningsveksten kun drives av positiv nettoinnvandring.
I hovedalternativet til SSBs framskrivinger vokser befolkningen fram litt over 5,6 millioner mennesker i dag til 5,75 millioner i 2030, 6,2 millioner i 2050 og nesten 6,4 millioner i 2100.
En stor del av befolkningsveksten vil komme fra innvandring, framholder SSB.
– Vi framskriver flere fødsler enn dødsfall fram til 2046. Deretter er det forventet et fødselsunderskudd. Det betyr at befolkningsveksten etter det kun drives av positiv nettoinnvandring. Andelen innvandrere forventes å øke fra rundt 17 prosent i dag til rundt 22 prosent i 2050. Innvandrerbefolkningen vil fremover være mer etablert, med mange som har lang botid i Norge, og flere i høyere aldre enn i da, skriver SSB.
De fremholder også at befolkningen vil eldes fremover. Både antall og andel eldre vil øke betydelig.
Ifølge hovedalternativet i SSBs befolkningsfremskrivinger vil befolkningen som er 80 år eller eldre mer enn dobles innen 2050.
Denne gruppen forventes å utgjøre nærmere én million individer innen 2100.
Tysk kvinne fødte tvillinger for tredje gang
En tysk kvinne i byen Fürth, sør i Tyskland, fødte tvillingdøtre i slutten av mai. Det er tredje gang på rad hun og mannen får et sett med tvillinger.
– Én gang er spesielt. To ganger er usedvanlig. Tre ganger på rad er vanskelig å tro, skrev sykehuset i Fürth på Instagram etter fødselen.
Jasmine Rittner og hennes mann Andreas fikk sitt første sett med tvillinger sommeren 2023, da Jasmine fødte to gutter. Ett år senere fikk de to døtre.
Da det ble kjent at paret skulle få et tredje sett med tvillinger, uttrykte Andreas at han ikke var særlig overrasket.
– Jeg trodde ikke i det hele tatt at vi bare ville få én, fortalte han til DPA mens kona var gravid.
Legen Anja Forster tok seg av alle Rittners graviditeter. Hun sier at å få tre par med tvillinger på rad er svært usedvanlig, særlig fordi ekteparet ikke har brukt noen form for fertilitetsbehandling.
– Det er bare en tilfeldighet, sier Forster.

