Nyhetsstudio

USA kommer innen kort tid til å overføre 660 millioner dollar i finansiering til den globale vaksinealliansen Gavi, sier utenriksminister Marco Rubio.

Dermed engasjerer USA seg igjen i vaksinelliansen i det et ebola-utbrudd herjer i flere afrikanske land.

– Jeg tror vi kommer til å gjøre det snart, veldig raskt, sa Rubio under en høring i Kongressen onsdag.

Tidligere bekreftet han at USA kommer til å delta i samarbeidet igjen. Gavi samler stater og private donorer for å hjelpe utviklingsland med å skaffe vaksiner.

I fjor trakk USA støtte til Gavi på 1,58 milliarder dollar. Den vaksineskeptiske helseministeren Robert F. Kennedy Jr hevdet at det var sikkerhetsrisikoer, uten å legge fram konkret bevis for det.

Gavi sier de hjelper med å vaksinere over halvparten av verdens barn mot smittsomme sykdommer som covid-19, ebola, malaria, rabies, polio, kolera, tuberkolose, tyfus og gulfeber.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus sier til AFP at han er glad for at USA har snudd, og håper de også snur om WHO.

– Da de sa nei til å finansiere Gavi sa vi at det var et feiltrinn, så jeg er glad for at de ombestemmer seg, sier WHO-sjefen.

Noe av det første USA-president Donald Trump gjorde da han overtok embetet i januar 2025 var å gi WHO beskjed om at USA trekker seg ut. Landet har tidligere vært den største giveren til WHO.

Dersom Israels angrep mot Libanons hovedstad Beirut fortsetter, vil Iran gjenoppta krigen i full skala, advarer Irans utenriksminister Abbas Araghchi.

– Alle angrep mot Beirut vil ha alvorlige konsekvenser og vil føre til en fullskala fortsettelse av krigen, sier Araghchi, ifølge det statlige nyhetsbyrået Tasnim.

– Våre væpnede styrker er klare til å angripe Israel hvis de angriper Beirut, sa han.

Israel har trappet opp angrepene mot Sør-Libanon og Beirut for å ramme Hizbollah, som angrep Israel som gjengjeldelse for krigen med USA mot Iran. Dette fikk Israel til å starte en storstilt offensiv mot Libanon, hvor Hizbollah holder til.

– Ingen framgang i samtaler

Samtidig skal den iranske utenriksministeren ha sagt at det ikke er snakk om framgang i forhandlingene med USA.

– Kommunikasjonen med amerikanerne er ikke stoppet, og meldinger har vært utvekslet angående behovet for å stanse angrepene mot Beirut, men ingen håndfast framgang har blitt gjort i forhandlingsprosessen, sa Araghchi ifølge Tasnim.

Han la til at for å forhandle videre, er det et krav fra Iran om at krigen i Libanon må stanses, og spenningen i regionen må reduseres.

I Libanon er rundt 700 mennesker drept i israelske angrep siden våpenhvilen mellom Israel og Libanon trådte i kraft 17. april. Israel har fortsatt angrepene, og sier våpenhvilen ikke omfatter Hizbollah. Rundt 1,2 millioner sivile er også drevet på flukt.

Uenighet om Kuwait

Minst én person ble drept og 63 såret i Irans droneangrep mot den internasjonale flyplassen i Kuwait onsdag.

Iran hevder onsdag at angrepet skyldes en rakett fra det amerikanske luftvernsystemet Patriot som bommet på en iransk rakett og heller traff flyplassterminalen.

USAs militære har avvist anklagen, og mener hendelsen skyldes et iransk «målrettet, kalkulert og urettmessig» angrep mot sivile med droner.

Diskusjonene mellom Grønland, Danmark og USA er på et positivt sted, sier USAs utenriksminister Marco Rubio.

I en høring i Kongressen onsdag fikk han spørsmål om hvorvidt han er klar over at Grønland er en del av Danmark.

– For nå, svarte Rubio kryptisk.

Han ble også spurt om de pågående samtalene mellom USA, Grønland og Danmark. Da svarte han at de «er på et positivt sted».

Det var demokrat Sarah McBride fra Delaware som spurte Rubio om Grønland. Hun spurte også om hvorvidt USA «trenger å eie land innenfor Nato for å forsvare det».

– Vi er faktisk involvert i samtaler med Grønland og Danmark om bruken av Grønland til kollektivt forsvar for oss alle, svarte Rubio.

– Det er en avgjørende del av missilforsvaret, men vi er involvert i de samtalene akkurat nå, sier Rubio.

McBride var blant delegasjonen fra Kongressen som besøkte Grønland for å vise støtte til Danmark og Grønland tidligere i år.

Rubio sier seg enig med sin leder, president Donald Trump, i at det er lettere å forsvare et sted når man eier det.

– Presidentens holdning er at det er mye lettere å forsvare det når man har fullstendig kontroll over det, sier Rubio.

To av Norges største teleselskaper, Telia og Ice, hadde en feil som gjorde det mulig å tyvlåne andres telefonnummer, ifølge NRK.

NRKs undersøkelser viser at de to selskapene hadde en sårbarhet som gjorde såkalt “spoofing”, eller nummertyveri, mulig.

Slik kunne man ringe med andres telefonnummer til alle de store teleselskapene i Norge.

Telia opplyste om sårbarheten i en pressemelding i forrige uke, etter at NRK tok kontakt.

Både Ice og Telia opplyser at sårbarheten nå er lukket. De forteller at de ikke har grunn til å tro at kriminelle har misbrukt akkurat denne sårbarheten.

Sikkerhetssjef Erik Haugland i Ice forteller at sårbarheten antageligvis ble introdusert i desember ved skifte av en leverandør.

– Vi vet at ved forrige leverandør så var dette ikke en mulighet, sier han til NRK.

For Telias del er dette er den femte offentlig kjente sikkerhetshendelsen i år. Blant annet publiserte en hackergruppe store mengder data fra selskapet i februar. I tillegg avdekket NRK at Telia-kunder kunne spores ved å gjøre et mobilanrop.

Av sikkerhetsmessige grunner ønsker Telia ikke å gå inn på hvor lenge den siste spoofing-sårbarheten har vært der.

Et nytt dataangrep har rammet Norsk Tipping onsdag kveld. Angrepet fører til treghet på nettsiden og enkelte spill.

– Vi opplever samme type angrep som tirsdag, det vi si et såkalt tjenestenektangrep. Våre nettsider og servere blir bombardert med data slik at folk ikke får tilgang til våre tjenester, opplyser leder for kommunikasjon i Norsk Tipping, Pål Enger, til NTB.

Norsk Tipping jobber nå sammen med nettleverandøren Telenor for å demme opp for angrepet.

– Vi jobber målrettet med å stoppe angrepet, men det er vanskelig å si når det vil skje, sier Enger, som ber folk være tålmodige om de har problemer med å komme inn på tjenesten.

Tirsdagens tjenestenektangrep, også kalt DDoS-angrep, var under kontroll onsdag morgen.

Hollywood-stjernen Shia LaBeouf erkjenner tre tilfeller av kroppsskade etter en voldshendelse i New Orleans i februar.

LaBeouf (39), kjent fra filmer som «Indiana Jones og Krystallhodeskallens rike» og «Transformers», ble arrestert under Mardi Gras-helgen i New Orleans i februar, mistenkt for tre tilfeller av mindre kroppskrenkelse.

Senere gikk det fram at han samtidig hadde kommet med homofobiske tilrop, ifølge vitner på stedet.

Onsdag erkjenner han skyld for tre tilfeller av vold, melder nyhetsbyrået AP og avisen The Guardian.

Etter å ha tatt stilling til anklagene i retten onsdag, ila dommeren ham en to års betinget straff, i tillegg til at han må på rehabilitering for alkoholmisbruk. Han må også gjennom sensitivetstrening og sinnemestringskurs, skriver The Guardian.

LaBeoufs advokat Sarah Chervinsky sier klienten ser fram til å fokusere på familien, arbeid og nye kreative prosjekter.

Hun sier myndighetenes etterforskning av saken har vist at pågripelsen dreide seg om “ikke noe særlig mer enn en mindre barkrangel”.

Samtidig sier hun at klienten møtte opp i retten onsdag med “mål om å ta ansvar for sin del i det som skjedde”.

Ebola-utbruddet i Kongo fikk et forsprang, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) henger fortsatt etter, erkjente WHO-sjef Tedros Ghebreyesus onsdag.

Viruset fikk spre seg i flere uker i en av verdens mest sårbare regioner før det ble påvist i laboratoriumprøver, ifølge AP. Likevel sier WHO at de nå tar innpå ved hjelp av forbedret og økt testing, selv om testkapasiteten ennå er lav.

Onsdag kveld sier kongolesiske myndigheter at 363 personer foreløpig er smittet i utbruddet, som startet i midten av mai. Samtidig er minst fem personer bekreftet friske igjen.

Kongo har nedjustert antallet mistenkte smittetilfeller fra over 900 til 116.

Minst 60 av tilfellene er av den sjeldne bundibugyo-varianten. I Uganda er 15 personer smittet og en død.

Ekspertene sier at det er vanskelig å raskt produsere en vaksine som treffer godt, og samtidig holder alle vitenskapelige standarder. Det kan også ta flere måneder å distribuere vaksinen til områdene.

Det er enighet i tariffoppgjøret for fastleger. Nå skal de blant annet bli belønnet for å unngå sykmelding.

– Sykefraværet starter ikke hos fastlegen, men fastlegen er viktig i arbeidet med å få ned sykefraværet, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Onsdag kom staten og Legeforeningen til enighet i forhandlingene om normaltariffen for fastleger og avtalespesialister.

Som del av avtalen er de også enige om å øke bruken av graderte sykmeldinger.

– Vi endrer takstsystemet slik at fastlegene blir honorert for å bruke tid på å jobbe med pasienter der sykmelding kan unngås, sier Vestre.

I tråd med frontfaget

Videre ble det enighet om en økonomisk ramme som er oppunder resultatet for frontfaget - som endte med en årslønnsvekst på 4,4 prosent.

I tillegg er det blitt enighet om å utsette en sak som har skapt mye uro blant fastlegene, nemlig den varslede avviklingen av det såkalte utjanmingstilskuddet.

– Sammen med Legeforeningen har vi kommet til en enighet om at disse endringene utsettes. I mellomtiden skal vi også nedsette en gruppe, der Legeforeningen deltar, som skal se på effekter og eventuelle justeringer av dagens modell for basistilskudd, sier Vestre.

– Glade

President Anne-Karin Rime i Legeforeningen der glad for at de ble lyttet til.

– Vi er glade for at helseministeren har lyttet til oss når vi har belyst de omfattende utilsiktede konsekvensene av de planlagte forslagene i pasienttilpasset basistilskudd, sier hun.

– Fastlegeordningen er basert på partssamarbeid, vi er derfor tilfredse med at vi nå har lagt grunnlaget for å finne gode løsninger i fellesskap, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

Åtte personer står på venteliste for å få ny lunge i Norge opplyser Stiftelsen Organdonasjon til VG.

Stiftelsen har fått opplysningene fra Rikshospitalet. Det er uklart om kronprinsesse Mette-Marit er blant disse åtte på listen.

Ved nyttår var antallet fem, men det har økt de siste månedene.

– Dette er fremdeles et veldig lavt tall, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski til VG.

Ved utgangen av 2024 sto 16 personer på venteliste, mens tallet tilbake i 2015 var hele 56, ifølge en oversikt avisen har laget.

Ventelisten er ifølge VG ikke en reell kø, det handler imidlertid om om å finne en lunge som passer til den enkelte på listen.